Appendisitt
Indikasjon for behandling
Akutt appendisitt uten perforasjon, abscess eller diffus peritonitt skal kun ha preoperativ antibiotikaprofylakse. Ved funn av gangrenøs appendisitt eller perforasjon anbefales 4-7 dagers antibiotikabehandling [1]. Abscesser dreneres gjerne perkutant, som regel supplert med antibiotika. Ved lengre sykehistorie enn 1 uke og funn av et periappendikulært infiltrat på CT anbefales i de fleste tilfeller konservativ behandling med antibiotika i 5 - 10 dager.
Behandling
Mange ulike antibiotika, både i monoterapi og i kombinasjonsbehandling vil dekke den aktuelle bakterieflora og ha adekvat terapeutisk effekt [3]. Det bør tilstrebes å gi minst mulig resistensdrivende behandling.
Postoperativ behandling
Ampicillin iv 2 g x 4
+ Gentamicin iv 5 mg/kg x 1
+ Metronidazol iv/po 1,5 g i første dose, deretter 1 g 1 gang i døgnet / 500 mg 3 ganger i døgnet
eller
Piperacillin/tazobaktam iv 4 g x 3-4
Behandlingsvarighet: 4-7 dager
Likestilte behandlingsalternativer. Vurder rask overgang til peroral behandling (som anført under konservativ behandling).
Konservativ behandling
Trimetoprim/sulfametoksazol po 2 tabletter x 2
+ Metronidazol po 500 mg x 3
Behandlingsvarighet: 5-10 dager
Ved penicillin straksallergi (type 1) eller kontraindikasjon mot trimetoprim/sulfametoksazol
Ciprofloksacin iv/po 400-600 mg x 2 / 500-750 mg x 2
+ Metronidazol iv/po 1,5 g i første dose, deretter 1 g 1 gang i døgnet / 500 mg 3 ganger i døgnet
Diagnostikk
Diagnosen baseres i hovedsak på anamnese og klinisk undersøkelse. Ved tvil anbefales billeddiagnostikk i form av CT eller i trenede hender ultralyd. De fleste appendektomier utføres i dag laparaskopisk, og diagnostisk laparaskopi vil ofte være et alternativ til billeddiagnostikk.
Etiologi
Polymikrobiell gastrointestinal flora
Om tilstanden
Appendisitt er den vanligste årsak til intraabdominal infeksjon med behov for kirurgi. Livstidsrisikoen er 5-10 % med høyest insidens mellom 15-25 år. Perforasjonsraten anslås til 15-30 %, men er betraktelig høyere hos eldre pasienter og små barn, sannsynligvis grunnet forsinket diagnostikk. Appendisitt kan foreligge i form av en periappendikulær abscess eller ved subakutt debut i form av et periappendikulært infiltrat. En stor andel av pasientene med ukomplisert appendisitt kan behandles med antibiotika alene, men residivfrekvensen er da stor, og derfor anbefales appendektomi [1,2].
Referanser
- Solomkin JS, Mazuski JE, Bradley JS et al. Diagnosis and management of complicated intra-abdominal infection in adults and children: guidelines by the Surgical Infection Society and the Infectious Diseases Society of America. Surg Infect (Larchmt) 2010;11:79-109
- Wilms IMHA, de Hoog DENM, de Visser DC, Janzing HMJ. Appendectomy versus antibiotic treatment for acute appendicitis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011.
- Scott SD, Saddler B, Lowes JA, Karran SJ. Comparison of cefotetan versus combination therapy in peritonitis and serious intra-abdominal sepsis. Chemioterapia 1987;6:475–476.
- Leaper DJ, Kennedy RH, Sutton A et al. Treatment of acute bacterial peritonitis: A trial of imipenem/cilastatin against ampicillin-metronidazole- gentamicin. Scand J Infect Dis1987;52(Suppl):7–10.
- Wong PF, Gilliam AD, Kumar S et al. Antibiotic regimens for secondary peritonitis of gastrointestinal origin in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. Art. No.: CD004539.
Valg av antibiotika og varigheten av behandlingen er i liten grad basert på data fra gode prospektive, randomiserte studier. Kun et fåtall studier [3,4] har sammenlignet trippelbehandling med penicillin/ampicillin, aminoglykosid og et anaerobt middel med alternative regimer. Kombinasjonen kommer da ikke dårligere ut, og anbefales da det er lite resistensdrivende. Mange antibiotikakombinasjoner kan være aktuelle og ser ut til å være nokså like med henblikk på harde endepunkter [5]. Man bør derfor vektlegge hvilken pasientpopulasjon man behandler, lokale resistensforhold og økologiske aspekter.