Regulering av alkohol og andre rusmidler

I Norge har det lenge vært oppmerksomhet om det skadepotensialet rusmidler har. Derfor har regulering av rusmidler og forebyggende innsatser en lang historie. Barn og unge har lenge vært en særskilt målgruppe, blant annet gjennom aldersgrenser for salg og skjenking av alkohol. Det overordnede målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, tredjepersoner og samfunnet. Dette innebærer blant annet å begrense forbruket av alkohol og forebygge bruk av illegale og andre rusmidler.

Alkohol

Alkohol er strengere regulert i Norge enn i mange andre land. Vi har en egen alkohollov (lovdata.no).

Hvorfor har vi en alkohollov?

Alkohol er regulert av hensyn til folkehelsen, og i solidaritet med dem som er særlig sårbare for å få problemer på grunn av alkohol. I tillegg er det nødvendig å regulere alkohol av hensyn til dem som opplever problemer som følge av andres bruk, og for å begrense de samfunnsmessige kostnadene alkoholbruk fører med seg.

Alkohollovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre både samfunnsmessig og individuell skade, og at økende forbruk gir økende skadevirkninger. Loven skal bidra til å sikre at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig, blant annet ved å regulere tilgjengelighet og salg. De konkrete virkemidlene finnes i lovens øvrige bestemmelser. Lovens formål kan tjene som tolkningsmoment der det hersker tvil om bestemmelsens rekkevidde og lignende (rundskriv til alkoholloven).

Dette lovverket er i stor grad i tråd med internasjonal forskning og anbefalinger på alkoholfeltet, og anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Viktige virkemidler

De viktigste virkemidlene på alkoholområdet er

• bevillingssystemet
• Vinmonopolordningen
• reklameforbudet
• aldersgrenser
• avgiftspolitikken

I denne støtteressursen som er rettet mot opplæring om rusmidler utdypes særlig aldersgrenser og reklameforbudet.

Aldersgrenser

Aldersgrense er et effektivt forebyggende tiltak. Det er sterk empirisk støtte for at aldersgrenser for kjøp av alkohol reduserer salg og alkoholproblemer for unge, gitt at forbudet håndheves (Pris- og tilgjengelighetsregulering (fhi.no)).

Etter alkoholloven er det forbudt å selge, skjenke og utlevere alkoholholdig drikk

• under 22 volumprosent til noen som er under 18 år
• over 22 volumprosent til noen som er under 20 år

Det er også forbudt å kjøpe alkohol på vegne av personer som er under de tillatte aldersgrensene – såkalt langing.

Reklameforbudet

Norge har hatt reklameforbud for alkohol siden 1975. Reklameforbudets hovedformål er å hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkohol. I tillegg har forbudet til formål å opprettholde forståelse i befolkningen for at alkoholholdige drikkevarer skiller seg fra andre varer, og at det derfor er behov for særskilt regulering som begrenser alkoholforbruket.

For å oppnå formålene, er forbudet utformet som et generelt og medienøytralt forbud mot alle former for markedsføring av alkohol, med noen begrensede unntak jf. alkoholforskriften § 14-3. Forbudet er viktig spesielt for å verne barn og unge mot alkoholreklame.

Andre relaterte lovverk

Ulike forhold til alkohol er også regulert i annet lovverk. Toll- og avgiftsregelverket regulerer for eksempel bestemmelser om alkoholavgiftene og avgiftsfrie innførselskvoter. Vegtrafikkloven forbyr å kjøre blant annet bil og moped når man har drukket alkohol. Hvis man skal kjøre småbåt sier småbåtloven at grensen er 0,8 promille.

Illegale rusmidler

Bruk, besittelse, omsetning og annen ulovlig omgang med illegale rusmidler er straffbart i Norge. Forbudet mot narkotika har vært et sentralt forebyggende virkemiddel for myndighetene for å begrense tilgjengeligheten til illegale rusmidler. Straff er statens sterkeste virkemiddel overfor borgerne og har som uttalt formål å virke forebyggende. Samtidig har straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting, og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med mer tilpassede tilbud og oppfølging.

Narkotikapolitikken skal forebygge eksperimentering med og rekruttering til illegale rusmidler særlig blant barn og unge. Samtidig skal den bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp. Virkemidler som er ment å redusere bruk av illegale rusmidler er effektiv og universell forebygging, tidlig innsats, tilgjengelig behandling og oppfølging. Statlige myndigheter skal støtte kommunene, og har også egen rusmiddelforebyggende innsats på narkotikaområdet rettet mot barn og unge.

Tilgjengelighet til illegale rusmidler reduseres også gjennom innsats mot narkotikahandel og organisert kriminalitet, og et bredt internasjonalt samarbeid og engasjement på narkotikafeltet. Norge er internasjonalt forpliktet til å forby bestemte stoffer, blant annet gjennom narkotikakonvensjonen.

Konsekvenser for miljø og samfunn

Dyrking av cannabis og andre narkotiske stoffer kan ha store negative miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Dyrkingen kan hindre folks tilgang på vann i produksjonslandet, hvor det ofte allerede er mangel på rent vann, og dessuten bidra til utslipp av miljøskadelige kjemikalier.

Den illegale narkotikahandelen er en av de viktigste inntektskildene for organiserte kriminelle og terrororganisasjoner. Inntektene kan finansiere andre ulovlige aktiviteter, som menneskehandel og kjøp av andre ulovlige stoffer og våpen. Ofte belaster dette relativt fattige land mest.

Det illegale markedet for cannabisprodukter er antakelig det største narkotikamarkedet i Europa. Inntekter fra salg av narkotika utgjør en betydelig inntektskilde for organiserte kriminelle nettverk i Norge og Europa.

Andre rusmidler

Legemidler gir god og nødvendig helsehjelp til befolkningen, men mange legemidler kan føre til helseskader om de brukes feil. Omsetning av legemidler er derfor regulert gjennom en reseptordning, for å forebygge avhengighet og skadelig bruk. Bruk av blant annet vanedannende legemidler krever resept fra lege.

Dopingmidler, som anabole androgene steroider (AAS), har siden 2013 vært forbudt i Norge.

Tobakk og nikotin regnes gjerne ikke som rusmidler, men er strengt regulert. Norge har en egen tobakksskadelov med formål om å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til et tobakksfritt samfunn. Loven inneholder mange tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer. Loven forbyr også tobakksbruk i skolenes lokaler og uteområder, og elever og ansatte skal være tobakksfrie i skoletiden. Dette gjelder både røyk, snus og e-sigaretter (vape). Se ellers veileder til tobakksskadeloven.