Ungdom og rusmiddelbruk

Ungdomstiden er perioden der mange gjør sine første erfaringer med rusmidler. Å drikke alkohol og bruke andre rusmidler er forbundet med sosialt fellesskap, og kan markere overgangen fra barn til ungdom, eller ungdom til voksen.

Rusmiddelbruk blant ungdom er sammensatt. Ungdom forteller at rus kan handle om vennskap og tilhørighet, men det kan også handle om å håndtere vonde følelser, traumer og utenforskap.

Det er velkjent i forskningslitteraturen at tidlig debut med rusmidler øker sannsynligheten for mer omfattende rusmiddelbruk gjennom hele ungdomstida. I et folkehelseperspektiv er det derfor et viktig mål å utsette debuten så lenge som mulig. Ungdom er særlig sårbare for uønskede og skadelige hendelser når de er beruset.

Om lag 90 000 barn og unge i Norge lever til enhver tid med minst én forelder med rusmiddelproblemer (Folkehelserapporten, fhi.no). Alkoholproblemer er tabu- og skambelagt, og slike utfordringer holdes ofte hemmelige og forblir usynlige direkte for omgivelsene.

Ungdom som har utviklet eller er i fare for å utvikle et rusmiddelproblem, trenger å bli lyttet til og bli møtt med aksept for hvordan situasjonen er. De trenger omsorg og ivaretakelse uavhengig av årsaken. Stigmatisering og manglende anerkjennelse av ungdommens opplevelser og erfaringer er ingen god strategi for å skape positive adferdsendringer.

Bruk blant unge

Ungdoms rusmiddelbruk har vært kartlagt over lengre tid i Norge, blant annet gjennom Ungdata-undersøkelsen (ungdata.no) og den norske delen av  ESPAD (European School Project on Alcohol and Other Drugs) (fhi.no). Vi vet derfor mye om ungdoms rusmiddelbruk over flere tiår. Det vanligste rusmiddelet blant unge i Norge er alkohol. Vi anbefaler å sjekke disse sidene for oppdaterte tall.

Alkohol

Resultater fra Ungdata viser at det varierer mye hvor gamle ungdommer er når de begynner å drikke alkohol. Spesielt er det mot slutten av tenårene at mange drikker alkohol, og svært få begynner i 8. klasse.

Cannabis

Å ha prøvd cannabis er mer vanlig på videregående enn på ungdomsskolen. Det er også mer vanlig blant gutter enn jenter. Det siste tiåret sett under ett viser en viss økning i andelen som sier de har prøvd hasj eller marihuana.

Andre rusmidler

Få ungdommer bruker andre illegale rusmidler enn cannabis, men ut gjennom videregående svarer noen flere at de har prøvd slike rusmidler. Se avsnittet om flertallsmisforståelsen under.

Legemidler

Legemiddelbruk blant barn og unge er utbredt, og mange får nødvendig og god behandling av legemidler. Det er samtidig viktig at voksne bidrar til at unge kan ta helsefremmende valg for sin egen bruk av medisiner. En rapport fra FHI (2018) om legemiddelbruk blant barn og unge i perioden 2008-2017 viser at den totale andelen barn som bruker legemidler har vært stabil i perioden. Unntaket er jenter 15-17 år, som blant annet har hatt økt bruk av antidepressiva og antipsykotika i perioden (Legemiddelbruk hos barn og unge i Norge 2008-2017, fhi.no).

Når det gjelder reseptfrie smertestillende legemidler, for eksempel Paracet og Ibux, viser kartlegginger at bruken blant barn og unge har gått opp de siste årene, særlig blant jenter.

Tobakk og nikotin

Tobakk regnes vanligvis ikke som et rusmiddel. Selv om det påvirker hjernen og kroppen, gir det ikke en så kraftig endring av sinnstilstand at det omtales som rus.

Rusmiddelproblemer: risiko- og beskyttelsesfaktorer

Forebygging handler om å fremme god helse og redusere risiko for skadelig utvikling. For å bidra til dette bør vi styrke de beskyttende faktorene og redusere risikofaktorene i de unges liv.

Beskyttelsesfaktorer

Trygge relasjoner: Trygge, støttende og anerkjennende sosiale relasjoner til familie, venner og en trygg plass i samfunnet generelt, bidrar til å redusere risikoen for rusmiddelproblemer. Gjennom trygge relasjoner opplever barn og unge sosioemosjonell støtte som skaper trygge rammer for følelsesmessig utvikling.

Gode rollemodeller: Å ha tilgang til trygge og positive voksenpersoner som er gode rollemodeller gir barn og unge verdifulle eksempler å følge og å bli inspirert av.

Gode mestringsopplevelser: Læringsstrategier utvikles blant annet gjennom gode læringsaktiviteter og støttende miljø på skolen. Å utvikle evner til å kunne løse både faglige og sosiale utfordringer bidrar til å oppleve mestring og styrker motstandsevnen hos barn og ungdom.

Meningsfulle fritidsaktiviteter: Gode og meningsfulle fritidsaktiviteter bidrar til utvikling av sosiale og kognitive ferdigheter. Dette kan skape selvtillit og opplevelse av tilhørighet, også på andre livsområder.

Stabile og trygge omgivelser: Rutiner, grenser og forutsigbarhet i barn og unges liv bidrar til å skape opplevelsen av stabilitet og sikkerhet. Dette innbefatter først og fremst et trygt og stabilt hjem og en trygg skolehverdag.

Risikofaktorer

Traumer og stress: Belastende livshendelser som traumer, vold, omsorgssvikt, systematisk diskriminering og tap av nære relasjoner kan føre til langvarig skadelig stress og i verste fall traumer.

Psykiske helseutfordringer: Personer som lider av psykiske lidelser har en økt sårbarhet for å utvikle skadelig rusmiddelbruk, blant annet på grunn av selvmedisinering for å lindre symptomene av psykiske helseplager.

Sosioøkonomiske forhold: Levekårsstress (vedvarende lavinntekt, arbeidsledighet, generell økonomisk usikkerhet, manglende utdanning) kan redusere tilgang til positive ressurser og støtte, og øke risikoen for at rusmiddelbruk brukes som mestringsstrategi.

Tilgjengelighet av rusmidler: Enkel tilgang til alkohol, illegale rusmidler eller reseptbelagte medisiner kan føre til tidlig eksperimentering og hyppig bruk, spesielt blant ungdom og unge voksne.

Genetisk predisposisjon: Genetisk sårbarhet gir høyere risiko for å utvikle skadelig rusmiddelbruk.

Flertallsmisforståelsen

«Flertallsmisforståelsen» er et begrep som beskriver tendensen vi har til å overdrive ungdoms rusmiddelbruk. Konsekvensen kan være mer bruk av rusmidler blant ungdom og andre fordi dette oppfattes som normalen og noe «alle andre» gjør. Flertallsmisforståelsen kan bli et problem fordi man ønsker å høre til og ikke skille seg ut.

Flertallsmisforståelsen er godt dokumentert i norsk og internasjonal forskning, og vi vet at den påvirker atferd. Å tro at «alle» gjør det, kan gi en falsk trygghet for ungdommene fordi de kan få en opplevelse av at det er vanlig og stort sett går bra med de som bruker rusmidler. I tillegg kan de oppleve større sosialt press hvis de opplever normen slik. Terskelen for å prøve selv blir lavere, og terskelen for å føle at man kan si nei, blir høyere.

Som tallene for bruk blant unge viser, er bildet når det gjelder alkohol nyansert, og bruk varierer mye med alder. For alle andre rusmidler enn alkohol, viser tall at det er en liten andel som noen gang har prøvd eller bruker jevnlig. Slik har det vært over tid, selv om utviklingen tyder på at det er blitt noe vanligere blant ungdom å prøve enkelte illegale rusmidler de siste årene.

Tips til utdypende lesing:  Majoritetsmisforståelsen (forebygging.no).

Kilder

Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne (fhi.no)

Alcohol initiation before age 15 predicts earlier hazardous drinking: A survival analysis of a 7-year prospective longitudinal cohort of Australian adolescents - PubMed

Age of onset of cannabis use and substance use problems: A systematic review of prospective studies

Russetid

I russetiden er alkohol en viktig del av feiringen for mange, som ved andre markeringer i livet. Å drikke alkohol sammen kan forsterke en følelse av tilhørighet, vennskap og fellesskap. Alkohol kan også gjøre at vi føler oss mer selvsikre og mindre kritiske, og vi kan tørre å gjøre ting vi ellers ikke hadde turt. Det kan være å ta en russeknute hvor man må gjøre noe man synes er flaut, eller flørte med noen man liker.

Alkoholen har samtidig en bakside. Fellesskapet som oppstår, kan oppleves ekskluderende for dem som ikke ønsker å drikke i russetiden. Med økt selvtillit og nedsatt kritisk sans, kan vi ta valg vi ellers ikke hadde tatt, og som kan bli vanskelig å håndtere dagen etter.

Noen kommer også i kontakt med andre rusmidler i russetiden, som cannabis eller kokain. Det er viktig å være klar over at dette gjelder de færreste ungdommer, selv om det kan være vanligere i noen miljøer. For å unngå å havne i vanskelige situasjoner eller ta uheldige valg, kan det være nyttig å tenke gjennom hva man ønsker og ikke ønsker å gjøre, før man begynner å drikke.

Skolen kan bidra til å skape en trygg og inkluderende russetid for alle ved å aktivt forebygge ekskludering og utenforskap. Skolen kan også tilrettelegge for samtaler og refleksjon blant elever om rusmiddelbruk, og ha retningslinjer eller rutiner for håndtering av elever som er påvirket av rusmidler på skolen.

Aktuelle lenker

• Inkluderende russetid | udir.no
• Russetid og rus - Rusinfo
• Russ og alkohol - FHI
• Russetiden oppleves for mange som en frisone for risikofylt alkoholbruk og utprøving av illegale rusmidler som cannabis og kokain - Helsedirektoratet
• Filmside inkluderende russetid | udir.no

Identitet, selvbilde og grenser

Å bruke rusmidler kan være en del av utforskingen og etableringen av egen identitet og grensetesting. Ungdommer er del av majoritetskulturen der alkoholbruk er utbredt, og kan i tillegg ha med seg ulike erfaringer og holdninger hjemmefra eller fra venner. Samtaler og aktiviteter tilknyttet rusmidler kan derfor være egnet i opplæringen som blant annet skal inkludere øvelse i å utvikle bevissthet om egne holdninger og kunnskap om hva og hvem som påvirker identitet, selvfølelse, trygghet og tilhørighet. I tilknytning til folkehelse og livsmestring kan rusmiddelbruk også tematiseres i forbindelse med å utvikle forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andres verdier og livsvalg.

Aktuelle kompetansemål LK20Samfunnsfag 10. trinn: Reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser.

Samfunnsfag VG1: Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering.