Tema i flere deler av læreplanverket
Rusmidler er et tema i flere deler av læreplanverket (udir.no) – både eksplisitt og implisitt:
- I overordnet del er rusmidler relevant for opplæringens verdigrunnlag, spesielt kritisk refleksjon, menneskeverdet og identitet, samt sosial læring og utvikling.
- I det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er rusmidler et aktuelt tema knyttet til kompetanse om å fremme egen helse og mestre eget liv, jf. læreplanverket overordnet del (udir.no).
- Fagene samfunnsfag, samfunnskunnskap og naturfag har konkrete kompetansemål hvor rusmidler inngår.
Fag | Folkehelse og livsmestring | Kompetansemål etter 10. trinn | Kompetansemål etter Vg1 |
|---|---|---|---|
Samfunnsfag | Faget skal bidra til at elevene kan gjøre gode livsvalg og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, personlig økonomi, rus, utenforskap og digital samhandling. | Reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser blir utviklet og utfordret i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser. | Gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering. |
Naturfag | Faget skal bidra til å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv. | Sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene. | Drøfte aktuelle helse- og livsstilspørsmål og vurdere pålitelighet i informasjon fra ulike kilder. |
Kilde for tabellen: Veileder rusforebyggende arbeid, Osloskolen og KORUS Oslo (PDF, oslovo.no)
Hva kjennetegner virksomme tiltak
Ved gjennomføring av undervisningsaktiviteter eller andre skolebaserte tiltak, anbefaler vi å ta utgangspunkt i UNODC sin internasjonale standard for rusmiddelforebygging og European Prevention Curriculum. Dette er den beste kunnskapen vi har i dag om rusmiddelforebygging i skolesammenheng.
Vi mener imidlertid at oversikten under må kunne leses med et pedagogisk skjønn.
Hva som fungerer og ikke fungerer i skolebasert forebygging
Fungerer | Fungerer ikke |
|---|---|
Interaktive metoder Høyt strukturerte leksjoner og gruppearbeid Følger en læreplan | Didaktiske metoder som forelesning |
Gjennomføres av kvalifiserte tilretteleggere/lærere | Ustrukturerte, spontane diskusjoner |
Implementeres via 10–15 ukentlige økter | Avhengig av lærernes personlige meninger, dømmekraft og intuisjon |
Programmer med flere komponenter | Svak evidens for forebyggingsprogrammer ledet av jevnaldrende i stedet for voksne |
| Alle former for frittstående enkeltaktiviteter |
Fungerer | Fungerer ikke |
|---|---|
Ferdigheter i beslutningstaking, kommunikasjon og problemløsning | Øke elevenes faktakunnskap om spesifikke rusmidler, noe som kan gjøre dem til mer informerte forbrukere |
Relasjoner med jevnaldrende og personlige og sosiale ferdigheter | Tidligere brukere som deler sine erfaringer kan ende opp med å glorifisere rusmiddelbruk eller skape sensasjon rundt det |
Mestringstro og selvhevdelse | Kun fokus på bygging av selvtillit |
Ferdigheter i å stå imot press og ta beslutninger om ikke å bruke rusmidler | Tilfeldig rusmiddeltesting |
Forsterkning av holdninger og normer mot rusmidler | Skremselstaktikk og skremmende historier som overdriver og feilaktig fremstiller farene ved rusmiddelbruk, stemmer ikke alltid overens med elevenes og deres jevnaldrende erfaringer |
Støtte for studievaner og skoleprestasjoner |
|
Manualbaserte skoleprogrammer
I dag finnes det ikke etablerte rusmiddelforebyggende skoleprogrammer i norsk kontekst som både oppfyller internasjonale kvalitetsstandarder og har dokumentert effekt gjennom forskning. Typisk for slike programmer er at de følger et strukturert manualbasert opplegg som både beskriver innhold, læringsmål og aktiviteter. Effektene av disse programmene avhenger i stor grad av innhold, kvalitet og gjennomføring.
Alderstilpasset undervisning om rusmiddelbruk og rusmidler på ulike trinn
Forslag til hva som kan være aktuelt å vektlegge på de ulike trinnene om rusmidler:
Grunnskole 5.–7. trinn: Her bør det legges vekt på enkle forklaringer, med søkelys på følelser og trygghet, uten fokus på rusmiddelbruk og rusmidler spesielt.
Grunnskole 8.–10. trinn: Her er det viktig at elevene får trening i og kunnskap om kritisk refleksjon og vurdering av myter og fakta.
Videregående opplæring: Her er det naturlig å trekke inn etiske og samfunnsmessige diskusjoner, selvrefleksjon, ikke minst med tanke på russetiden.