Rusmidler og helse

Hvordan virker rusmidler i kroppen?

Rusmidler påvirker kroppen på flere og forskjellige måter, og gir til dels svært ulike opplevelser. Den opplevde effekten påvirkes også av konteksten rusmiddelet brukes i, blant annet hvem man er sammen med, og hvordan man har det generelt. Virkningen av et rusmiddel kan derfor variere, også fra gang til gang for samme person.

Det skilles gjerne mellom noen ulike kategorier ut fra effekten rusmiddelet har i kroppen:

• Dempende rusmidler: for eksempel benzodiazepiner, opioider og GHB. De virker ved å sløve ned sentralnervesystemet, dempe bevissthet, virke søvndyssende og svekke muskelkoordinasjon og styrke.
• Stimulerende rusmidler: blant annet amfetamin og kokain. Slike stoffer kan gi økt energi og selvfølelse, økt impulsivitet og aktivitetsnivå, taleflom eller ufrivillige bevegelser som tics. Stimulerende rusmidler øker hjerterytmen og blodtrykket, og kan derfor utløse hjerteinfarkt og slag. I noen tilfeller kan de utløse psykotiske episoder.
• Hallusinogene rusmidler: for eksempel LSD og psilocybin (virkestoff i fleinsopp). Effekter kan være forandringer i sanseopplevelse som syn eller hørsel.
• Blandede egenskaper: alkohol har både dempende og stimulerende virkning. Cannabis kan ha dempende og lett hallusinogene effekter. MDMA/ecstacy kan både ha sentralstimulerende og hallusinogene virkninger.

Se også Ung.no: Hva gjør rusmidler med deg?

Mer informasjon om ulike rusmidler:

• Fakta om rus- og legemidler (rusinfo.no)
• Fakta om rusmidler (oslo-universitetssykehus.no)
• Fakta om rusmidler (forebygging.no)

Helseskader av rusmidler

Å bruke rusmidler er en av de fremste risikofaktorene for helsetap og for tidlig død i Norge. Det er store forskjeller mellom rusmidler når det gjelder hvordan de påvirker kroppen, og hvor helseskadelige de kan være.

Alkohol tas opp i blodet fra tynntarmen og sendes rundt i kroppen til alle kroppens organer. Virkningen vi kjenner av å drikke, kommer av påvirkningen på hjernen. Her kan alkohol påvirke reseptorsystemer som regulerer følelser.

I Norge er alkohol det rusmiddelet flest bruker, og det rusmiddelet som fører til mest helseskader og andre negative konsekvenser.

Ungdom er spesielt sårbare for påvirkningen fra rusmidler

Barn og ungdom har en kropp som ikke er ferdig utviklet, og som ikke har like mye «motstandskraft» mot påvirkning fra rusmidler som når man er voksen. Kroppen er derfor mer sårbar for helseskader fra rusmidler. Å bruke rusmidler kan forstyrre kroppens utvikling, og i verste fall gi skader som ikke kan repareres.

Hjernen er normalt ikke ferdig utviklet før man nærmer seg 25 år¹. De siste tiårene har hjerneforskningen vist at en ungdomshjerne skiller seg betydelig fra både en barnehjerne og en voksenhjerne. Hjernen fortsetter å utvikle seg også etter puberteten, selv etter at ungdommene kan fremstå som voksne utad. Denne kunnskapen er viktig for hvordan vi forholder oss til bruk av rusmidler blant ungdom, og hvilke konsekvenser en slik bruk kan ha.

Den del av hjernen som modnes til slutt, er pannelappen. Her utføres de såkalte eksekutive funksjoner, som blant annet innebærer evnen til å planlegge fremover, motstå umiddelbare fristelser og vurdere konsekvensene av egne handlinger. Selv uten å være påvirket av rusmidler, vet vi at ungdom er mer risikovillige og mindre konsekvenstenkende enn voksne, på grunn av sin umodne pannelapp. Dette gjør dem mer utsatt for å havne i sårbare eller risikoutsatte situasjoner. Bruk av rusmidler, som alkohol, svekker pannelappens funksjonsevne ytterligere. Dette er en av grunnene til at ungdom er mer sårbare enn voksne for bruk av rusmidler.

Ungdom er også mer utsatt for rusavhengighet enn voksne. Dette er knyttet til ungdomshjernens læringsevne og svært aktive belønningssystem. Når vi lærer noe, dannes det synapser (forbindelser) mellom hjernecellene. I ungdomstiden er vi svært mottakelige for læring, og ungdomshjernen trenger færre repetisjoner enn voksne for at det skal dannes varige og robuste synapser, og oppstå læring.

I tillegg er hjernens belønningssenter (nucleus accumbens) svært aktivt i ungdomsårene. Ungdommer opplever rett og slett rusfølelsen sterkere enn voksne. De behøver også færre eksponeringer for rusmidler før de «lærer» den sterke sammenhengen mellom rusmidler og den behagelige belønningen fra dopamin i hjernens belønningssenter.

Spesielt gjelder det utviklingen av pannelappens eksekutive funksjoner. Studier har blant annet sett spesifikt på langvarig cannabisbruk. Resultatene antyder at langvarig bruk av cannabis i ung alder kan ha negative effekter på flere av pannelappens funksjoner, blant annet impulskontroll, arbeidsminne og oppmerksomhet. Det trengs imidlertid mer forskning på dette.

Aktuelt kompetansemål LK20Naturfag 10. trinn: Sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene.

Barn og unge i familier med rusmiddelproblemer

Tall fra Folkehelseinstituttet anslår at et stort antall barn og unge har en forelder som har et alkoholproblem². Disse barna møter vi i klasserommene.

Rusmiddelproblemer i familien kan være tabu- og skambelagt og kan skape uforutsigbarhet som gjør det krevende å være ung i familien. Barn og unge som lever i familier med rusmiddelutfordringer reagerer ulikt, men erfaringene kan gi store og livsvarige omkostninger. Det er avgjørende for deres tillit til andre og deres selvforståelse at vi som fagpersoner anerkjenner deres opplevelser og erfaringer. Vi må våge å se dem, ta på alvor og tematisere den uroen eller bekymringen vi eventuelt opplever.

Avhengighet

Bruk av alkohol, illegale og andre rusmidler, spill, vanedannende legemidler og tobakk kan føre til avhengighet. Avhengighet forbindes gjerne med tap av kontroll, at det blir vanskelig å la være eller slutte å bruke rusmiddelet selv om man ønsker, og sosiale og andre problemer.

Ulike rusmidler har svært forskjellig potensiale og risiko for at man blir avhengig. Det er også store individuelle forskjeller, og både genetisk sårbarhet og miljøfaktorer kan påvirke risikoen for å utvikle rusmiddelproblemer og avhengighet.

Kilder