Kapittel 7Ernæring – lokalt folkehelsearbeid
Råd og anbefalinger om kosthold. Kommunens virkemidler med utgangspunkt i ansvaret de har for skoler og barnehage, som planmyndighet, arbeidsgiver og tjenesteyter.
Helhetlig ernæringsarbeid
Kommuner har som fylker og sentrale myndigheter forpliktelser når det gjelder folkehelsearbeid inkludert ernæring, basert på Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven. Kommunen bør sikre at virksomheter og tjenester jobber langsiktig og helhetlig med folkehelse og ernæring.
Mange kommuner gjør mye viktig ernæringsarbeid hvor privat og frivillig sektor også bidrar. Gjennom den kommunale planprosessen kan det tilrettelegges for at det er enkelt å ta sunne mat- og drikkevalg i lokalmiljøer, i samarbeid med grunneiere, private aktører, fylkeskommuner og staten. Dette bør ligge som et premiss i planarbeidet og inngå i kommunale planer og styringsdokumenter. For eksempel bør virksomhetsplaner og vedtekter for barnehager og skoler (inkludert SFO/AKS) si noe om helhetlig ernæringsarbeid, måltider som serveres, rammene for måltidet og virksomhetens ansvar for å legge til rette for sunne valg. Enkelte kommuner, som Bergen, har utarbeidet egne strategier for ernæringsarbeidet, se rådet
Kommunen skal ivareta helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenestene. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 vektlegger regjeringen bærekraftig utvikling og forventer blant annet at kommunene aktivt ivaretar gode vilkår for god psykisk og fysisk helse i planleggingen.
Kompetanse om kosthold og ernæring
Å sikre et godt kosthold og god ernæring fra svangerskap til livets slutt, krever kunnskap og kompetanse, samhandling og gode rutiner. Dette må foregå i helse- og omsorgstjenesten, i offentlig forvaltning, hos pedagogisk personell i barnehage, skole, SFO og nøkkelgrupper i matkjeden, kjøkken- og serveringsbransjen.
Det er nødvendig med kostholds- og ernæringskompetanse også for å utvikle og implementere tiltak. Nødvendigheten av slik kompetanse er fremhevet i blant annet kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) og flere steder i handlingsplanen: «Et solid og relevant kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og mat hos beslutningstakere og hos yrkesgrupper som direkte eller indirekte bidrar i mat-, måltids- og ernæringsarbeidet, er en forutsetning for å lykkes (…)».
Gjøre sunne valg lett tilgjengelig
Gjennom kommunale planer bør kommunen påvirke egne virksomheter og lokalmiljøene til å tilrettelegge for sunne matvalg og tilgang til rent drikkevann i det offentlige rom. Det bør være oppmerksomhet rundt plassering av kiosker og utsalgssteder for hurtigmat, særlig i forbindelse med skole og skolevei. Det bør også oppfordres til at det legges til rette for sunne valgmuligheter av mat og drikke i slike utsalgssteder, på idretts- og fritidsarenaer og arrangement i kommunal regi. I skolen er det forbudt med reklame, men det er viktig at barn også skjermes mot slik markedsføring på andre arenaer i nærmiljøet.
Tenke mat og måltider inn i byggeplaner
Når nye bygg og lokaler skal planlegges, bør hensiktsmessig mulighet for oppbevaring og tilberedning av mat og felles måltider vektlegges. Lokal matproduksjon, skolehager og lignende bør også være en del av planleggingen.
Tverrsektorielt samarbeid
Kommunen kan mobilisere for samarbeid eller partnerskap på tvers av offentlige tjenester, frivillig sektor og lokalt næringsliv. Eksempler på dette kan være å sikre et sunt tilbud av mat og drikke i ungdomsklubber, på idrettsarrangementer og andre kulturtiltak, og fremme praktisk kunnskap og ferdigheter om matlaging og råvarer. Måltidet som sosial og kulturell arena kan utnyttes til blant annet integrering og å motvirke ensomhet. Matlagingskurs som del av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, flyktninger og asylsøkere er brukt med god erfaring.
Hvert år gjennomfører frivillig, privat og offentlig sektor tusenvis av arrangementer hvor det serveres mat og drikke. Kommunen bør være pådriver for at deltagerne på slike arrangement enkelt kan gjøre sunne mat- og drikkevalg. Helsedirektoratet har anbefalinger for mat og drikke på arrangement, og Opplysningskontoret for frukt og grønt (frukt.no) gir tips om hvordan man kan tilby spiseklar frukt og grønt på idrettsarenaen.
Sosial ulikhet i kosthold
Det er sosial ulikhet i kosthold i Norge, og ett av delmålene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen er å redusere denne ulikheten. Jevnt over har de med lang utdanning et sunnere kosthold og spiser mer grønnsaker, frukt og fisk og drikker sjeldnere sukkerholdig drikke enn de med kort utdanning. Også blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status. Sunne valg må derfor gjøres enklere for alle gjennom strukturelle tiltak som pris og tilgjengelighet, økt informasjon, kunnskap og merking, tverrsektorielt samarbeid mv. Helsedirektoratet jobber for å fremme sunne valg, noe regionale og lokale myndigheter også har en viktig rolle i. Se mer om dette på Helsedirektoratets temasider om sosial ulikhet som påvirker helsen.
Kommunen kan:
- forankre og vektlegge det helsefremmende ernæringsarbeidet som del av folkehelsearbeidet i plansystemet etter plan- og bygningsloven.
- sikre tilgang på grunnleggende ernæringskompetanse for det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet, eksempelvis gjennom å tilby kompetanseheving innen ernæring til nøkkelgrupper i ernæringsarbeidet eller å ansette kliniske ernæringsfysiologer som faglig støtte i plan- og folkehelsearbeid og for kompetanseheving av andre grupper.
Se rådet Kommunen skal ivareta helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenestene. - sikre mulighet for felles måltid og brukernes deltakelse i matlaging, når nye bygg og lokaler skal planlegges, eventuelt bygges om.
- sikre tilgang til drikkevann på offentlige steder og arenaer.
- sikre at utsalgssteder og automater for usunn mat og drikke ikke lokaliseres i nærheten av skoler og/eller fritidsaktiviteter.
- bruke ernæringskrav og -kriterier i offentlige anskaffelser av mat, drikke og måltider, jf veileder Ernæringshensyn i offentlige anskaffelse av mat, drikke/måltider.
- sikre tilgjengelighet av sunne valg og mulighet for å ha et sunt kosthold i kommunens arbeidsplasser, institusjoner, idretts- og fritidsarenaer og øvrige arenaer og arrangement i kommunal regi. Se rådet Kommunen bør tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg som arbeidsgiver og i drift av kultur- og fritidstilbud.
- tilby matlagingskurs for ulike målgrupper, inkludert kunnskap om matvarer og helse.
- fremme møteplasser for ulike grupper der måltidsfellesskap og gjerne praktisk matlaging er sentralt.
- benytte digital Kokebok for alle til opplæringsformål og matkurs, og informere om kokeboka på kommunens nettsider.
- følge med på om matvarebransjen overholder egne retningslinjer for markedsføring av mat og drikke rettet mot barn i nærmiljøet. Matbransjens faglige utvalg (mfu.as) er klageinstans ved eventuelle brudd på retningslinjene.
Kostholdet har avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. Det påvirker også helsen og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer resten av livet. Et usunt kosthold er blant de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Det er særlig viktig å legge til rette for at barn og ungdom kan ha et variert og sunt kosthold, fordi kostvanene fra oppveksten legger grunnlaget for kostvaner senere i livet. Måltidene har også en viktig sosial og kulturell funksjon, og er for mange et sentralt samlingspunkt som har betydning for trivsel og mestring.
Et variert og fullverdig kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type 2, samt overvekt, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Kostrådene er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskning. Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får også i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber.
Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) globale handlingsplan for ikke-smittsomme sykdommer (2013–2020) der målet er å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med 25 prosent innen 2025. Dette målet er forlenget til en tredjedels reduksjon innen 2030 i FNs bærekraftsmål. Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet gir et godt grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer. De er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2012), samt rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring.
I følge Nasjonalt råd for ernæring sin rapport "Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv" er det et stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. De nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2022) planlegges ferdigstilt i løpet av 2022 og skal inkludere bærekraft. NNR2022 vil danne grunnlag for helsemyndighetenes fremtidige anbefalinger om et kosthold som vil være gunstig i både et helse- og bærekraftsperspektiv. Rapporten «Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd» estimerer de potensielle samfunnsgevinstene av at befolkningen følger de norske kostrådene, til å være 154 milliarder kroner per år.
Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (regjeringen.no) (2017-21) har tiltak som skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. Tiltakene er både strukturelle/befolkningsrettede og tiltak rettet mot den enkelte, gjennom tilrettelegging for gode og enkle valg. For å få til endringer i kostholdet trengs innsats på tvers av sektorene og samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Handlingsplanperioden er forlenget med to år og planen varer nå til 2023.
Mange av de foreslåtte tiltakene i veiviseren er forankret i handlingsplanen. Planen har som overordnet mål: Et sunt og variert kosthold i hele befolkningen uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosioøkonomisk status, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, religion og livssyn. Planen har også konkrete mål for enkelte målgrupper og matvarer, som det kan være aktuelt for kommunene å styre/arbeide mot.
Helsedirektoratets normerende produkter og verktøy
Helsedirektoratet utgir kunnskapsbaserte faglig retningslinjer, veiledere, anbefalinger, råd og verktøy/materiell om kosthold og ernæring for ulike aktører (eks barnehager, helsetjeneste og helse- og omsorgsinstitusjoner) og befolkningen. Noen av produktene listes opp nedenfor og inngår også i de andre rådene om ernæringsarbeid. Mer informasjon finnes på Helsedirektoratets temasider om kosthold og ernæring. Informasjon om kosthold og helse til publikum finnes på nettsidene til Helsenorge.
Nøkkelhullet
Nøkkelhullet er en frivillig, felles nordisk merkeordning som kan hjelpe å ta sunnere valg og fremme utvikling av sunnere produkter. Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse vilkårene satt i forskriften (lovadata.no): mindre fett, mindre mettet fett, mindre sukker, mindre salt, mer fiber og fullkorn. I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merket.
Regler og forpliktelser
- Lov om folkehelsearbeid (lovdata.no), spesielt § 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid og § 7 Folkehelsetiltak
- Plan- og bygningsloven (lovdata.no), spesielt § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
- Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (lovdata.no)
- Matloven (lovdata.no)
- Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (lovdata.no)
- Helsedirektoratets kostråd, retningslinjer og anbefalinger.
- Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.
- Anbefalinger om ernæring, kosthold og fysisk aktivitet
- Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd
- Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftsperspektiv
- Nasjonalt råd for ernæring: arbeid og faglige rapporter mv
- Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017-21 (regjeringen.no)
- Kunnskapsgrunnlag for nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (blant annet om kompetansebehov i ernæring og ernæring i helse- og omsorgstjenesten)
Ikke uttømmende liste.
Som tjenesteyter og tilbyder av velferdstjenester har kommunen et ansvar for helsefremmende, forebyggende og behandlende ernæringsarbeid. Arenaer for ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten inkluderer helsestasjon og skolehelsetjeneste, frisklivssentraler og boliger for personer med utviklingshemming. I tillegg gjøres viktig ernæringsarbeid i fastlegetjenesten, hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie og praktisk bistand/hjemmehjelp), i helse- og omsorgsinstitusjoner som syke- og aldershjem og dagsentra.
Ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten foregår på ulike måter. Det kan være på overordnet strukturelt nivå rettet mot den generelle befolkningen, og det kan være rettet mot grupper av befolkningen som gravide eller eldre, og på individnivå. Videre kan man skille mellom forebyggende og helsefremmende ernæringsarbeid og behandling og tilrettelegging av kosthold ved etablerte tilstander og sykdommer. Folkehelseloven omfatter i hovedsak det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet, mens Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester omfatter forebygging, behandling og tilrettelegging for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne.
I tjenestene vil det ofte være glidende overganger mellom forebyggende og behandlende ernæringsarbeid. I denne veiviseren vil det primært fokuseres på det forebyggende og helsefremmende arbeidet. For kostholdsveiledning og ernæringsbehandling ved etablerte tilstander og sykdommer, vises det til aktuelle nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale faglige råd og veiledere.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Kommunen:
- skal implementere Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sine virksomheter
- bør styrke skolehelsetjenestens helsefremmende arbeid generelt og ernæringsarbeid spesielt
- bør legge til rette for koordinerte tjenester for barn og unge gjennom skole, barnehage, skolehelsetjeneste og helsestasjon som involver en bredde av faggrupper og foreldre/foresatte
- bør stimulere til kompetanseheving og sikre ernæringskompetanse for å styrke ernæringsarbeidet i tjenestene
- bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog for å ivareta, kvalitetssikre og utvikle ernæringsarbeidet i tjenestene
Kosthold er sentralt i helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende og helsefremmende arbeid. I svangerskapskontroller hos jordmor eller lege på helsestasjon eller fastlegekontoret er kostveiledning et av temaene som tas opp. Helsestasjonens tette kontakt med familien, særlig i barnets første leveår, har stor betydning i arbeidet for å fremme amming og å etablere gode kostvaner tidlig i livet. Skolehelsetjenesten skal tilby undervisning for å øke barn og unges kunnskaper om hvordan mestre eget liv og ta selvstendige valg i forhold til egen helse og levevaner. Se mer i Helsedirektoratets retningslinjer for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Ernæringstiltak i helsestasjon og skolehelsetjenesten omfatter blant annet å kartlegge og vurdere vekt- og høydeutvikling, kartlegge matvaner og måltider og gi veiledning om gode matvaner. Helsestasjon og skolehelsetjenesten bidrar også til å fange opp barn og unge som er i risiko for eller bør utredes for ernæringsrelaterte sykdommer eller tilstander og iverksette, koordinere eller følge opp tiltak, samarbeide med eller henvise til andre instanser og personell.
Flere kommuner har styrket helsestasjon og skolehelsetjeneste med klinisk ernæringsfysiolog. Klinisk ernæringsfysiolog utgjør i disse kommunene en ressurs og støtte for ansatte i tjenestene. De bidrar til å kvalitetssikre, styrke og utvikle ernæringsarbeidet, blant annet ved å delta i fagmøter og utforme undervisningsopplegg og materiell for annet personell og brukere av tjenestene. Klinisk ernæringsfysiolog er tilgjengelig for å drøfte ulike problemstillinger og bidrar i veiledning av familier og gravide, individuelt eller i grupper.
En klinisk ernæringsfysiolog kan bidra ved flere kost- og ernæringsutfordringer og omfatter blant annet:
- over- og undervekt
- spiseutfordringer
- spiseforstyrrelser
- matallergi- og intoleranser
- spesielle behov
- selektive spisevaner
- ensidig kosthold
Klinisk ernæringsfysiolog er også vesentlig i oppfølging av premature barn og barn som følges opp i habiliteringstjeneste, og bidrar til bedre kontinuitet i tilbudet til barn som ofte følges av flere instanser samtidig.
Eksempler:
- Oslo (2008-10): Prosjektrapport 2010: «Klinisk ernæringsfysiolog som resurs for helsestasjon og skolehelsetjeneste»
- Groruddalen/Alna: «Som en av de første i landet har Alna helsestasjon- og skolehelsetjeneste fått en klinisk ernæringsfysiolog med på laget.» (groruddalen.no)
- Bærum kommune (2020): «Klinisk ernæringsfysiolog i Bærum kommune. Styrking av helsetjenester barn og unge (0-12 år)»
- Trondheim: Kostverktøyet.no er utviklet spesielt for familier som har et eller flere barn med overvekt eller fedme, og for helsepersonell som jobber med overvekt.
Frisklivssentraler
Kommunen:
- skal gi befolkningen helsefremmende og forebyggende helsetilbud. Frisklivssentraler er en anbefalt måte å organisere dette på
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal sikre nødvendig kompetanse innen ernæring til å ivareta et godt helsefremmende og forebyggende tilbud innen kosthold og ernæring som imøtekommer brukernes behov
- skal ha tilbud om støtte til endring av kostholdet
- bør tilby kurset Bra mat for bedre helse som en del av frisklivstilbudet i kommunene
- bør samarbeide med fastlege, klinisk ernæringsfysiolog annet relevant personell ved tilbud som er spesielt tilpasset ulike diagnoser og tilstander
Etter helse- og omsorgstjenesteloven er kommunene pålagt å gi befolkningen helsefremmende og forebyggende helsetilbud. Frisklivssentraler er utviklet og utprøvd i kommunene, og en anbefalt måte å organisere slike helsetjenester på. Frisklivssentralene gir kunnskapsbasert oppfølging til personer som har høy risiko for å utvikle sykdom eller har etablert sykdom, og har behov for å endre levevaner. Man kan bli henvist til frisklivssentralen av helsepersonell, NAV eller ta kontakt på eget initiativ.
Veiledning og støtte til kostholdsendring inngår i frisklivssentralens basistilbud. Oppfølging av personer med behov for kostholdsendring foregår gjennom individuelle helsesamtaler, temabaserte samlinger og kurset Bra mat for bedre helse. Kurset benyttes i mange kommuner og har til hensikt å hjelpe deltakerne til å endre kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Det er ikke en erstatning for ernæringsfaglig helsetjeneste.
Flere kommuner har også tilbud om Bra mat-kurs som er spesielt tilpasset ulike målgrupper, som for eksempel barn med overvekt og deres foreldre, eldre og innvandrere. Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde, kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Frisklivssentralen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov henvise videre til klinisk ernæringsfysiolog og fastlege.
Frisklivssentralen skal være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid, blant annet gjennom veiledning og informasjon til befolkningen, og ved å bidra til oversiktsarbeidet som en del av grunnlaget for kommunale planprosesser, etter plan- og bygningsloven. Frisklivssentralen kan også bidra med kompetanseheving i andre helsetjenester når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid og endring av levevaner. Det kan for eksempel være kurs for ansatte, eller rådgivning angående tilrettelegging for et sunt kosthold for brukere.
Helsedirektoratet har inngått avtale med 10 kommuner (Utviklingssentraler) for å styrke kompetanse, kvalitets- og utviklingsarbeid i kommunene og bidra til implementering av anbefalinger gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler.
Eksempel:
Boliger for personer med utviklingshemming
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal regelmessig vurdere beboere i boliger for personer med utviklingshemming for risiko for underernæring, herunder vurdere ernæringstilstand og dokumentere og følge opp dette
- bør følge med på risiko for feilernæring og overvekt og iverksette relevante tiltak
- bør sikre nødvendig kompetanse innen ernæring for å yte et godt og målrettet tilbud til tjenestemottakerne
- skal legge til rette for at brukerne kan ta ernæringsmessige gode valg og har valgfrihet når det gjelder mat
- bør sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog med nødvendig kompetanse på spesielle ernæringsutfordringer
Personer med utviklingshemming har i likhet med befolkningen ellers utfordringer knyttet til helse og ernæring. Denne gruppen har en sårbarhet for utvikling av en rekke tilleggslidelser, som levevanesykdommer, psykiske og somatiske lidelser, og utfordrende atferd. Det er blant annet påvist økt forekomst av diabetes type 2 og overvekt og fedme. Det er viktig at det ikke er et overdrevet fokus på vekt, men at ernæringsutfordringer er knyttet opp mot kroppens funksjoner, evne til aktivitet og læreevne. Personer med utviklingshemming kan også ha flere sykdommer og/eller tilstander som krever spesielle ernæringstiltak. Eksempler på utfordringer er svelgeproblemer, spisevansker, underernæring, tannhelseproblemer, feilernæring, sykelig overvekt og legemiddelrelaterte problemer.
Eksempler:
- Bergen kommune har utviklet ernæringsstrategi (utviklingssenter.no) for personer med utviklingshemming og en handlingsplan for mat, måltider og ernæring i pleie- og omsorgstjenesten.
- Idébank om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming
Fastlegetjeneste
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- bør etablere og ha oversikt over lokalt tilbud for samarbeid og videre henvisning om ernæringsrelaterte spørsmål
Fastlegetjenesten er sentral i det helsefremmende og forebyggende helsearbeidet. Fastlegen har ansvar for å identifisere risikopersoner, sørge for individrettet veiledning og oppfølging, samt koordinere oppfølgingen av pasientene.
Fastlegen skal ha kunnskap om gjeldende offentlige kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge sykdom. Videre bør fastlegen ha kunnskap til å informere og eventuelt veilede om generelle forebyggende og helsefremmende kosthold. Fastlegen må være kjent med at sykdommer og tilstander kan påvirke og påvirkes av kosthold og ernæring og vite ved hvilke sykdommer og tilstander det er behov for råd, veiledning og ev behandling utover generelt forebyggende og helsefremmende kosthold.
Grupper eller enkeltpersoner med etablert sykdom og/eller et sammensatt sykdomsbilde kan ha behov for andre og individuelt tilpassede kostråd. Fastlegen bør i slike sammenhenger rådføre seg hos, samarbeide med og ved behov vise brukere videre til klinisk ernæringsfysiolog, frisklivssentral og annet relevant personell.
Helse- og omsorgsinstitusjoner og dagsentra
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal implementere og utøve god ernæringspraksis i tjenesten, herunder kartlegge alle beboere og brukere for risiko for underernæring
- skal sikre et godt tannhelsetilbud for beboere på eldresentre og andre dagtilbud
- skal sikre et godt mattilbud til beboere og brukere av tilbudet, herunder sikre at maten blir næringsberegnet og er i tråd med gjeldende retningslinjer og er tilpasset brukerens behov
- bør styrke ernæringskompetanse blant nøkkelpersonell i ernæringsarbeidet, herunder pleie- og omsorgspersonell og ansatte i institusjonskjøkken/storkjøkken samt sikre tilgang på klinisk ernæringsfysiolog
- skal utarbeide individuell ernæringsplan med dokumentasjon om ernæringsstatus, behov, inntak og tiltak hos personer i risiko for underernæring
I tjenestene vil det ofte være glidende overganger mellom forebyggende og behandlende ernæringsarbeid. Dette gjelder spesielt kommunenes arbeid rettet mot den eldre befolkningen. Mange eldre er vitale og sosiale, og for denne gruppen er gode mat- og måltidsvaner og en ellers aktiv livsstil viktig for å opprettholde god helse og funksjonsevne så lenge som mulig. Kosthåndboken gir eksempler på ernæringsarbeid i blant annet hjemmebaserte tjenester i egen bolig/omsorgsbolig og dagtilbud.
Et godt mattilbud og et hyggelig måltidsmiljø bidrar til matglede, matlyst og trivsel. Menyen bør være energi- og næringsberegnet og inkludere standardkost og spesialkoster. Kjøkken som lager mat til hjemmeboende eldre og sykehjem bør ha brukerrepresentanter med i planlegging av menyen for å sikre at tradisjonelle retter er med.
Alle beboere i sykehjem og bo- og rehabiliteringssentre, samt mottakere av tjenester i hjemmet, skal regelmessig vurderes for risiko for underernæring, få sin ernæringstilstand vurdert, dokumentert og fulgt opp.
For kostholdsråd, veiledning og ernæringsbehandling knyttet til sykdom, vises det til nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd og veiledere. Institusjonene må ha nødvendig kompetanse til å vurdere, igangsette og følge opp nødvendige tiltak. Elektroniske kompetansehevingsverktøy kan være hensiktsmessig i opplæring av personell i ernæring.
Eksempler:
- Idébank om mat til eldre og personer med psykisk utviklingshemming
- Nettsidene til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (www.utviklingssenter.no)
- Idébanken for frisklivssentralen (frisklivssentralen.no).
Asylsøkere og flyktninger
Kommunen:
- skal følge Helsedirektoratets aktuelle retningslinjer og kostholdsråd i sitt arbeid
- skal sikre et godt mattilbud for beboere i mottak
Flere innvandrergrupper har økt risiko for overvekt/fedme og mangel på næringsstoffer som for eksempel vitamin D og jern. Alle ordinære mottak gjennomfører et obligatorisk informasjonsprogram for beboere i asylmottak. Programmet omfatter blant annet temaene brannvern, privatøkonomi, retur og helse. I programmets helsemodul er kosthold og ernæring ett av temaene som skal dekkes.
Det kan være utfordrende for beboere i ordinære mottak, herunder enslige mindreårige asylsøkere og store familier, å lage god, næringsrik, variert og sunn mat med et begrenset budsjett. Mottakene har likevel et ansvar for å påse at beboerne spiser tilstrekkelig og næringsrik mat. Enslige mindreårige i mottak får opplæring og veiledning i hvordan de selv kan utvikle et sunt og godt kosthold, og mottakene skal stimulere til en helsefremmende livsstil. Ordinære mottak for enslige mindreårige har selvhushold, og beboerne har i stor grad selv ansvar for matlaging.
Eksempler:
Ressurssenter for migrasjonshelse, Oslo kommune, har i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, utviklet informasjonsmateriell (sunnstartnorge.no) til bruk i møte med flyktninger, asylsøkere og innvandrere med minoritetsspråklig bakgrunn.
Som beskrevet i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017-2021) (regjeringen.no) er mat, måltider og ernæring viktige fagområder som må ivaretas i forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Disse favner både helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid i alle livsfaser og på ulike kommunale arenaer, ernæring ved sykdom og tilrettelegging for et forsvarlig mat- og måltidstilbud i institusjoner og til hjemmeboende.
Ernæring er en viktig del av helse- og omsorgstjenestens arbeid med forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Med økende forekomst av levevanesykdommer, allergi og intoleranse-problematikk i den generelle befolkningen og underernæring hos eldre mv. er det store bruker- og pasientgrupper som har behov for kostveiledning eller ernæringsbehandling innenfor helsetjenesten.
Kosthold og ernæring er viktig i forebygging, behandling og rehabilitering av blant annet underernæring, diabetes type 2, kreft, hjerte- og karsykdommer, overvekt og fedme, tannråte, matvareallergier/-intoleranser, og mage- og tarmsykdom. Det er også utfordringer på ernæringsområdet innen psykisk helsevern og rus, habilitering og rehabilitering. Underernæringsproblematikken er særlig dokumentert i senere års tilsynsrapporter og kompetansebehovet er avdekket gjennom kartlegging blant annet i sykehjem.
Å sikre et godt kosthold og god ernæring i forebygging og behandling av sykdom fra svangerskap til livets slutt krever kunnskap og kompetanse, samhandling og gode rutiner i hele helse- og omsorgstjenesten. Som det fremkommer i forarbeidene til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vil det være økende behov for at helsepersonell har spisskompetanse på dette fagområdet. I primærhelsemeldingen fremheves det at kliniske ernæringsfysiologer vil være sentrale for å oppnå målene om å redusere blant annet forekomst av ikke-smittsomme sykdommer, underernæring og andre ernæringsrelaterte sykdommer og plager. Yrkesgruppen er også viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og som ressurs for annet helsepersonell.
Rett mat til rett tid krever kompetanse og samarbeid på flere nivåer og mellom flere sektorer. Godt tverrfaglig samarbeid og tydelig ansvarsfordeling er avgjørende for å lykkes med å få næringsrik mat og positive opplevelser omkring måltidet. Videre vil målrettet, kvalitetssikret og kompetent mat- og ernæringsarbeid kunne gi gevinster både for den enkeltes helse og livskvalitet og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Referanser
Regler og forpliktelser:
- Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (lovdata.no), spesielt kapittel 4. Forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet
- Kosthåndboken
- Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering, organisering og tilbud
- Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (lovdata.no)
- Nasjonal faglig retningslinje for Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
- Nasjonal faglig retningslinje om spedbarnsernæring
- Nasjonale faglige råd til kvinner som ammer
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne
- Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
- Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring
- I Helsedirektoratets råd om god ernæringspraksisbeskrives de juridiske rammene for ernæringsarbeidet
- Nasjonal veileder om helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (under utarbeidelse)
Ikke uttømmende liste.
En stor andel av befolkningen er i arbeid. Tiden vi tilbringer på jobb utgjør en stor del av døgnet og hva vi spiser og drikker i løpet av arbeidsdagen har derfor betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom. Den enkelte, arbeidslivet og samfunnet kan oppnå gevinster ved at det er et tilbud basert på Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger, se begrunnelse. Kommunen bør legge til rette for sunne valg i kantiner/spiserom og ved møter og arrangement på egne arbeidsplasser. Felles måltider kan også ha positiv betydning for arbeidsmiljø, trivsel og nærvær.
Kantiner og andre serveringssteder har et ansvar ved å påvirke brukernes kosthold over tid, og bør gjøre sunne valg lett tilgjengelig. Kommunen bør derfor også fremme sunne valg av mat og drikke i egne virksomheter, på idretts-, kultur- og andre fritidsarenaer og på arrangement i kommunal regi.
Helsedirektoratet har informasjon om kosthold og ernæring for matbransje, serveringsmarked og arbeidsliv med anbefalinger, verktøy og opplæringspakker (til intern bruk). Her finnes blant annet normerende anbefalinger for mattilbudet på arbeidsplassen og andre serveringssteder, inkludert utsalgssteder for hurtigmat og arrangement.
Helsedirektoratet publiserer i 2020 en veileder for å ivareta ernæringshensyn i offentlig anskaffelse av mat og drikke. Den bygger på kostrådene og andre normerende retningslinjer og anbefalinger om kosthold og ernæring fra direktoratet. Veilederen er også egnet for bruk i privat og frivillig sektor.
Se også Helsedirektoratets temasider om arbeid og helse og de andre veiviserne i lokalt folkehelsearbeid som kan være aktuelle når det gjelder levevaner og andre forhold knyttet til arbeidsliv.
Kommunen kan:
- Fremme sunne tilbud og valg i eget kantine-/mattilbud basert på Helsedirektoratets Nasjonale anbefalinger for mat og drikke i arbeidslivet, gunstigst plassering, prising og markedsføring av sunne valg
- Utarbeide målsettinger for:
- kantine/mattilbud
- møtebevertning
- tilbud av mat og drikke på fritidssektor
- mat og drikke ved arrangement som del av interne plan- og styringsdokumenter
- Fremme sunne valg av mat og drikke på idretts-, kultur- og andre fritidsarenaer som ungdomsklubber og øvrige arrangement i kommunal regi
- Arbeide for sunnere kiosk-, kantine- og møteserveringstilbud i offentlige instanser og påvirke private og frivillige aktører til å gjøre det samme
- Inkludere krav om sunn mat og drikke/måltider i anskaffelser, jf veileder Ernæringshensyn i offentlige anskaffelse av mat, drikke/måltider
- Subsidiere sunn mat og drikke i kantiner/spiserom
- Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper som ansatte i kantiner og fritidsarenaer med mat- og drikketilbud, tillitsvalgte, ledere og bedriftshelsetjenester, se verktøy på helsedirektoratet.no
- Kartlegge og følge utviklingen i mat-, drikke/måltidstilbudet på egne arbeidsplasser og bruke det som en indikator i eget oversikts- og planarbeid
- Samarbeide med lokalt næringsliv om å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig i kafeer og andre serveringssteder, kiosker, bensinstasjoner og andre hurtigmatutsalg, og spesielt på idretts- og fritidsarenaer for barn og unge
Eksempler:
Posten på Fauske - var utarma av omorganisering, men ordnet opp
Mange tiltak ble gjennomført i medvirkning med de ansatte og har gitt et historisk lavt sykefravær. For noen ga helsescreening en vekker og økt bevissthet på kosthold, aktivitet og helse (idebanken.org)
Sykehusapotekene HF - kulturutvikling med fokus på helse og trivsel
Trivsel og arbeidsglede er nøkkelbrikker for lysten til å gå på jobb og gode prestasjoner. Tettere sykefraværsoppfølging og mosjonsaktiviteter med stikkordene lavterskel, fellesskap og moro (idebanken.org). Aktiv Bedrift var en samarbeidspartner og har en nettportal med konkrete opplegg, aktivitetsdagbok er også godt egnet til å formidle nyheter, informasjon og tips om aktivitet, kosthold og livsstil.
Serveringsbransjen er sentral i Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold
Dette er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen). Avtalen har konkrete mål om et redusert inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og mål om økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen. Saltpartnerskapet utgjør avtalens arbeid med saltreduksjon og har en serveringsgruppe. Gruppens deltakere jobber også med tilrettelegging for sunne valg av mat og drikke, i tråd med de andre innsatsområdene i intensjonsavtalen.
Nordland Fylkeskommune har laget anbefalinger for mat på idrettsarrangementer (nfk.no).
Idrettsfrukt: 50 % rabatt på frukt og grønt (bama.no)
En frukt- og grønnsaksgrossist gir idrettslag 50 % rabatt på frukt, noen andre produkter og juice.
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Dette overordnede kostrådet er basert på en helhetlig vurdering av dokumentasjonen av matens betydning for helsen. Inntak av noen matvarer (for eksempel grønnsaker, frukt, bær, fisk og fullkornsprodukter), reduserer risiko for sykdom, mens et høyt inntak av andre matvarer (for eksempel rødt- og bearbeidet kjøtt, matvarer med høy energitetthet, mye salt og sukker) øker risiko for sykdom. Se også begrunnelse i rådet Kommunen bør ivareta ernæringshensyn i lokal utvikling, forvaltning, planarbeid og i folkehelsearbeid eller les mer på Helsedirektoratets nettsider.
I tillegg til å ha ansvar for befolkningens helse, har kommunen også et betydelig arbeidsgiveransvar. WHO anser arbeidsplassen som en viktig arena for helsefremmende programmer, hvor blant annet tilrettelegging for sunne matvalg inngår. Felles måltider kan ha positiv betydning for miljø, trivsel og nærvær. Høyt sykefravær er en utfordring også i kommuner, og utgjør en betydelig kostnad både for den enkelte og på systemnivå. Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, er potensiell gevinst av at befolkningen føler kostrådene beregnet til 154 milliarder kroner per år. Av dette anslås 6 mrd. kr å være redusert produksjonstap i form av økte skatteinntekter på grunn av redusert sykefravær, uførhet og død.
Det som tilbys i kantiner, andre storhusholdninger og «det offentlige rom», kan inspirere og påvirke privathusholdninger til å endre kostholdsvaner mer i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Personell i offentlig forvaltning, helse- og omsorgstjeneste og nøkkelgrupper i matkjeden, kantiner, kjøkken- og serveringsbransje må ha nødvendig kompetanse innen ernæring i henhold til oppgavene de er satt til å ivareta.
Styrkede kompetansehevingstiltak lokalt/regionalt kan blant annet være å opprette erfaringsforum for aktuelle yrkesgrupper, tilrettelegge for deltakelse i relevante kompetansehevingstilbud og sørge for tilgang på verktøy og ernæringsfaglig rådgivning. Se rådet Kommunen skal ivareta helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenestene og Helsedirektoratets sider om kosthold-ernæring for matbransje, serveringsmarked og arbeidsliv.
Referanser
Regler og forpliktelser
- Helsedirektoratets kostråd
- Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.
- Anbefalinger om ernæring, kosthold og fysisk aktivitet
- Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd
- Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet
- Temasider om matbransje, serveringsmarked og arbeidsliv
- Råd om tilby sunnere mat på farten
- Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold
- Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-21) (regjeringen.no)
- Folkehelseloven, §4-7 (lovdata.no)
Ikke uttømmende liste.
Sist faglig oppdatert: 23. juni 2020