Kommunen bør tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg som arbeidsgiver og i drift av kultur- og fritidstilbud
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
En stor andel av befolkningen er i arbeid. Tiden vi tilbringer på jobb utgjør en stor del av døgnet og hva vi spiser og drikker i løpet av arbeidsdagen har derfor betydning for trivsel, kosthold og helse og kan forebygge sykdom. Den enkelte, arbeidslivet og samfunnet kan oppnå gevinster ved at det er et tilbud basert på Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger, se begrunnelse. Kommunen bør legge til rette for sunne valg i kantiner/spiserom og ved møter og arrangement på egne arbeidsplasser. Felles måltider kan også ha positiv betydning for arbeidsmiljø, trivsel og nærvær.
Kantiner og andre serveringssteder har et ansvar ved å påvirke brukernes kosthold over tid, og bør gjøre sunne valg lett tilgjengelig. Kommunen bør derfor også fremme sunne valg av mat og drikke i egne virksomheter, på idretts-, kultur- og andre fritidsarenaer og på arrangement i kommunal regi.
Helsedirektoratet publiserer i 2020 en veileder for å ivareta ernæringshensyn i offentlig anskaffelse av mat og drikke. Den bygger på kostrådene og andre normerende retningslinjer og anbefalinger om kosthold og ernæring fra direktoratet. Veilederen er også egnet for bruk i privat og frivillig sektor.
Fremme sunne tilbud og valg i eget kantine-/mattilbud basert på Helsedirektoratets anbefalinger for mat og drikke i arbeidslivet, gunstigst plassering, prising og markedsføring av sunne valg
Utarbeide målsettinger for:
kantine/mattilbud
møtebevertning
tilbud av mat og drikke på fritidssektor
mat og drikke ved arrangement som del av interne plan- og styringsdokumenter
Fremme sunne valg av mat og drikke på idretts-, kultur- og andre fritidsarenaer som ungdomsklubber og øvrige arrangement i kommunal regi
Arbeide for sunnere kiosk-, kantine- og møteserveringstilbud i offentlige instanser og påvirke private og frivillige aktører til å gjøre det samme
Inkludere krav om sunn mat og drikke/måltider i anskaffelser, jf veileder Ernæringshensyn i offentlige anskaffelse av mat, drikke/måltider
Subsidiere sunn mat og drikke i kantiner/spiserom
Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper som ansatte i kantiner og fritidsarenaer med mat- og drikketilbud, tillitsvalgte, ledere og bedriftshelsetjenester, se verktøy på helsedirektoratet.no
Kartlegge og følge utviklingen i mat-, drikke/måltidstilbudet på egne arbeidsplasser og bruke det som en indikator i eget oversikts- og planarbeid
Samarbeide med lokalt næringsliv om å gjøre sunne valg lettere tilgjengelig i kafeer og andre serveringssteder, kiosker, bensinstasjoner og andre hurtigmatutsalg, og spesielt på idretts- og fritidsarenaer for barn og unge
Eksempler:
Posten på Fauske - var utarma av omorganisering, men ordnet opp Mange tiltak ble gjennomført i medvirkning med de ansatte og har gitt et historisk lavt sykefravær. For noen ga helsescreening en vekker og økt bevissthet på kosthold, aktivitet og helse (idebanken.org)
Sykehusapotekene HF - kulturutvikling med fokus på helse og trivsel Trivsel og arbeidsglede er nøkkelbrikker for lysten til å gå på jobb og gode prestasjoner. Tettere sykefraværsoppfølging og mosjonsaktiviteter med stikkordene lavterskel, fellesskap og moro (idebanken.org). Aktiv Bedrift var en samarbeidspartner og har en nettportal med konkrete opplegg, aktivitetsdagbok er også godt egnet til å formidle nyheter, informasjon og tips om aktivitet, kosthold og livsstil.
Serveringsbransjen er sentral i Intensjonsavtalen om tilrettelegging for et sunnere kosthold Dette er en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen). Avtalen har konkrete mål om et redusert inntak av salt, tilsatt sukker og mettet fett, og mål om økt inntak av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen. Saltpartnerskapet utgjør avtalens arbeid med saltreduksjon og har en serveringsgruppe. Gruppens deltakere jobber også med tilrettelegging for sunne valg av mat og drikke, i tråd med de andre innsatsområdene i intensjonsavtalen.
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Dette overordnede kostrådet er basert på en helhetlig vurdering av dokumentasjonen av matens betydning for helsen. Inntak av noen matvarer (for eksempel grønnsaker, frukt, bær, fisk og fullkornsprodukter), reduserer risiko for sykdom, mens et høyt inntak av andre matvarer (for eksempel rødt- og bearbeidet kjøtt, matvarer med høy energitetthet, mye salt og sukker) øker risiko for sykdom. Se også begrunnelse i rådet Kommunen bør ivareta ernæringshensyn i lokal utvikling, forvaltning, planarbeid og i folkehelsearbeid eller les mer på Helsedirektoratets nettsider.
I tillegg til å ha ansvar for befolkningens helse, har kommunen også et betydelig arbeidsgiveransvar. WHO anser arbeidsplassen som en viktig arena for helsefremmende programmer, hvor blant annet tilrettelegging for sunne matvalg inngår.Felles måltider kan ha positiv betydning for miljø, trivsel og nærvær. Høyt sykefravær er en utfordring også i kommuner, og utgjør en betydelig kostnad både for den enkelte og på systemnivå. Ifølge rapporten Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd, er potensiell gevinst av at befolkningen føler kostrådene beregnet til 154 milliarder kroner per år. Av dette anslås 6 mrd. kr å være redusert produksjonstap i form av økte skatteinntekter på grunn av redusert sykefravær, uførhet og død.
Det som tilbys i kantiner, andre storhusholdninger og «det offentlige rom», kan inspirere og påvirke privathusholdninger til å endre kostholdsvaner mer i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Personell i offentlig forvaltning, helse- og omsorgstjeneste og nøkkelgrupper i matkjeden, kantiner, kjøkken- og serveringsbransje må ha nødvendig kompetanse innen ernæring i henhold til oppgavene de er satt til å ivareta.
Helsedirektoratet (2020). Kommunen bør tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg som arbeidsgiver og i drift av kultur- og fritidstilbud [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 23. juni 2020, lest 22. april 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/ernaering-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-tilrettelegge-for-sunne-mat-og-drikkevalg-som-arbeidsgiver-og-i-drift-av-kultur-og-fritidstilbud