3.6. Psykisk helse og rus

Fysisk aktivitet og trening har dokumentert positive effekter for personer med rusmiddelutfordringer.

Bakgrunn for å inkludere fysisk aktivitet og trening i behandling

Fysisk inaktivitet, usunt kosthold og tobakksbruk gir generelt dårligere fysisk helse blant mennesker med rusmiddelutfordringer, og er like vesentlig for helsetilstanden som rusbruken i seg selv (Pagano et al., 2023; Piché et al., 2023). Personer med skadelig rusmiddelbruk eller avhengighet har høy forekomst av somatiske sykdommer og betydelig lavere forventet levealder sammenliknet med den friske befolkningen. I tillegg ses ofte redusert livskvalitet og svekket psykisk helse (Armoon et al., 2022).

Fysisk aktivitet og trening kan forebygge og behandle flere psykiske lidelser som ofte opptrer sammen med rusavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler, samt gi økt livskvalitet (Alpers et al., 2022; Ashdown-Franks et al., 2020b; Giménez-Meseguer et al., 2020). Fysisk aktivitet i ulike former har dokumenterte psykiske, fysiske og kognitive gevinster for personer med rusavhengighet eller skadelig bruk av rusmidler. Skreddersydd og strukturert trening som samsvarer med den enkeltes behov og kapasitet anbefales (Montón-Martínez et al., 2025; Zheng et al., 2024).Trening  bør derfor inngå som en del av poliklinisk og døgnbasert behandling.

Fysisk aktivitet kan i følge oppsummert forskning være en effektiv tilleggsbehandling  ved alkoholavhengighet ved at det bidrar til  redusert alkoholbruk og har effekt på både fysisk og psykisk helse (FYSS, 2021; Giménez-Meseguer et al., 2025; Gür et al., 2020; Li et al., 2024) (Giesen et al., 2015; Lardier et al., 2021) (Giménez-Meseguer et al., 2025; Hallgren et al., 2017).

Effekten av fysisk aktivitet og trening

Gjentatt, regelmessig trening kan utløse samme fysiologiske belønningsmekanisme som rusmidler, og kan bidra til å skape nye adferdsmønstre som gradvis erstatter rusbruk med sunne vaner (Zhang et al., 2022). Andre  studier viser også at fysisk aktivitet og trening gir redusert trang til rusmiddelbruk, såkalt "craving" (Ellingsen et al., 2018; Giménez-Meseguer et al., 2020; Türkmen et al., 2024; Wang et al., 2025), og derfor kan være et nyttig supplement i behandling av avhengighet (Castillo-Viera et al., 2022; Patterson et al., 2022).

Fysisk aktvititet og trening gir økte nivåer av nevrotransmittere som dopamin, serotonin- og noradrenalin og kan bidra til flere umiddelbare positive helseeffekter (Ashdown-Franks et al., 2020a; Marques et al., 2021). Opplevelse av mestring ved å trene kan styrke selvfølelse og gi mening i hverdagen (Alpers et al., 2022). Distraksjon fra tanker og følelser spiller også inn, samt sosial støtte når treningen foregår sammen med andre. Motivasjon til videre trening følger gjerne av treningseffekten i seg selv, gjennom økte nivåer av nevrotransmittere og  særlig dersom treningsintensiteten er høy; gjennom relativt rask bedring av fysisk form. For mange vil verktøy for å registrere og følge med på fysisk aktivitet og trening virke motiverende (Helsedirektoratet, 2016).

Individuelt tilpasset trening med høy intensitet bedrer kondisjon på kort tid, og gir dermed rask helsegevinst, også for mennesker med rusmiddelutfordringer (Türkmen et al., 2024).

Samtaler om fysisk aktivitet

Motiverende intervju (MI) er en klient­sentrert metode som kan øke indre motivasjon ved å utforske og løse ambivalens, og som opprinnelig er utviklet i rusbehandling. MI viser generelt god effekt for livsstilsendringer (Heckman et al., 2010; Rubak et al., 2005; Zhu et al., 2024). Studier der MI er brukt til å øke fysisk aktivitet viser at metoden er særlig effektiv i startfasen av aktivitetsendring  (Zhu et al., 2024).

Kombinert med teknikker fra kognitiv atferdsterapi (kognitiv.no), som retter seg mot problemløsning og økt forståelse av sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser og øker personens bevissthet om egen situasjon og motivasjon for å endre atferd (Barth T et al., 2013).

Treningskontakt

Bruken av treningskontakt har vist seg å være til støtte for mange for å komme i gang med og vedlikeholde trening (Helsedirektoratet, 2016; Skrede et al., 2006).

Metode og prosess

Målgruppe

Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med skadelig bruk av rusmidler eller rusavhengighet.

Kunnskapsbasert tilnærming

Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS 2021,(eFYSS). Fysisk aktivitet og trening er anbefalt og oppmuntret av sentrale amerikanske helsemyndigheter (SAMHSA, Substance Abuse and Mental Health Services Administration og NIDA, National Institute on Drug Abuse) (SAMHSA)). Kunnskapsgrunnlaget bygger også på nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. Flere norske fagmiljøer har vært representert i arbeidsgruppen. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.

Se metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:

• Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus (kapittelansvarlig).
• Mikael Sømhovd, Seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
• Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF.
• Asgeir Mamen, Professor, School of Health Sciences, Høyskolen Kristiania
• Steffen Gunnerud, Erfaringskonsulent, Frisklivssentralen, Nordre Aker

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

• Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
• Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
• Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
• Monica Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling  for folkesykdommer
• Ingunn Holden bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
• Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Referanser

Alpers, S. E., Furulund, E., Pallesen, S., Mamen, A., Dyrstad, S. M., & Fadnes, L. T. (2022). The Role of Physical Activity in Opioid Substitution Therapy: A Systematic Review of Interventional and Observational Studies. Substance Abuse: Research and Treatment, 16, 11782218221111840. https://doi.org/10.1177/11782218221111840

Armoon, B., Fleury, M.-J., Bayat, A.-H., Bayani, A., Mohammadi, R., & Griffiths, M. D. (2022). Quality of life and its correlated factors among patients with substance use disorders: a systematic review and meta-analysis. Archives of Public Health, 80(1), 179. https://doi.org/10.1186/s13690-022-00940-0

Ashdown-Franks, G., Firth, J., Carney, R., Carvalho, A. F., Hallgren, M., Koyanagi, A., . . . Solmi, M. (2020a). Exercise as medicine for mental and substance use disorders: a meta-review of the benefits for neuropsychiatric and cognitive outcomes. Sports Medicine, 50(1), 151-170.

Ashdown-Franks, G., Firth, J., Carney, R., Carvalho, A. F., Hallgren, M., Koyanagi, A., . . . Stubbs, B. (2020b). Exercise as Medicine for Mental and Substance Use Disorders: A Meta-review of the Benefits for Neuropsychiatric and Cognitive Outcomes. Sports Med, 50(1), 151-170. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01187-6

Barth T, Børtveit T, & P., P. (2013). Motiverende intervju: samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, 100(2), 126-131.

Castillo-Viera, E., Gago-Valiente, F.-J., Giménez-Fuentes-Guerra, F.-J., Abad-Robles, M.-T., & Moreno-Sánchez, E. (2022). Physical Activity Programmes in the Treatment of Addictions: A Systematic Review. Applied Sciences, 12(18), 9117.

eFYSS. Dohrn IM, Emtner M, Hagströmer M och Jansson E. 2023.https://efyss.se Hentet 20.03.2026, fra https://efyss.se/

Ellingsen, M. M., Johannesen, S. L., Martinsen, E. W., & Hallgren, M. (2018). Effects of acute exercise on drug craving, self‐esteem, mood and affect in adults with poly‐substance dependence: Feasibility and preliminary findings. Drug and alcohol review, 37(6), 789-793.

Favril, L., Yu, R., Geddes, J. R., & Fazel, S. (2023). Individual-level risk factors for suicide mortality in the general population: an umbrella review. Lancet Public Health, 8(11), e868-e877. https://doi.org/10.1016/s2468-2667(23)00207-4

FYSS (red.). (2021). Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention og sjukdomsbehandling (Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA). IM, Jansson E, Börjesson M, Hagströmer M., ). Stockholm: Läkartidningen Förlag AB; 2021. Hentet fra https://www.fyss.se/

Giesen, E. S., Deimel, H., & Bloch, W. (2015). Clinical exercise interventions in alcohol use disorders: a systematic review. Journal of substance abuse treatment, 52, 1-9.

Giménez-Meseguer, J., Ballester-Penalva, L., Serrano-Ramón, J. M., & Sanchis-Soler, G. (2025). Benefits of physical exercise and suitable types of exercise in alcohol-use disorders patients: A systematic review. Journal of Substance Use, 30(1), 86-97. https://doi.org/10.1080/14659891.2023.2284947

Giménez-Meseguer, J., Tortosa-Martínez, J., & Cortell-Tormo, J. M. (2020). The Benefits of Physical Exercise on Mental Disorders and Quality of Life in Substance Use Disorders Patients. Systematic Review and Meta-Analysis. Int J Environ Res Public Health, 17(10). https://doi.org/10.3390/ijerph17103680

Gür, F., & Can Gür, G. (2020). Is exercise a useful intervention in the treatment of alcohol use disorder? Systematic review and meta-analysis. American Journal of Health Promotion, 34(5), 520-537.

Hallgren, M., Vancampfort, D., Giesen, E. S., Lundin, A., & Stubbs, B. (2017). Exercise as treatment for alcohol use disorders: systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 51(14), 1058-1064.

Heckman, C. J., Egleston, B. L., & Hofmann, M. T. (2010). Efficacy of motivational interviewing for smoking cessation: a systematic review and meta-analysis. Tob Control, 19(5), 410-416. https://doi.org/10.1136/tc.2009.033175

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 15. desember, 2022, fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet

Lardier, D. T., Coakley, K. E., Holladay, K. R., Amorim, F. T., & Zuhl, M. N. (2021). Exercise as a useful intervention to reduce alcohol consumption and improve physical fitness in individuals with alcohol use disorder: a systematic review and meta-analysis. Frontiers in Psychology, 12, 675285.

Li, J., Zhou, Z., Gao, G., & Zang, L. (2024). Effectiveness of exercise intervention in improving physical and mental status of patients with alcohol use disorders: A systematic review and meta-analysis. PLoS One, 19(10), e0311166. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0311166

Marques, A., Marconcin, P., Werneck, A. O., Ferrari, G., Gouveia É, R., Kliegel, M., . . . Ihle, A. (2021). Bidirectional Association between Physical Activity and Dopamine Across Adulthood-A Systematic Review. Brain Sci, 11(7). https://doi.org/10.3390/brainsci11070829

Montón-Martínez, R., Castellano-Galvañ, I., Roldán, A., Javaloyes, A., Peña-González, I., Sarabia, J. M., . . . Moya-Ramón, M. (2025). Effects of Physical Exercise on Substance Use Disorder: A Comprehensive Review. Applied Sciences, 15(3), 1481.

Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk epidemiologi, 20(2).

Pagano, A., McCuistian, C., Le, T., Campbell, B. K., Delucchi, K., Woodward-Lopez, G., & Guydish, J. (2023). Smoking Behavior and Wellness among Individuals in Substance Use Disorder Treatment. J Psychoactive Drugs, 55(3), 330-341. https://doi.org/10.1080/02791072.2022.209594

Patterson, M. S., Spadine, M. N., Graves Boswell, T., Prochnow, T., Amo, C., Francis, A. N., . . . Heinrich, K. M. (2022). Exercise in the Treatment of Addiction: A Systematic Literature Review. Health Educ Behav, 10901981221090155. https://doi.org/10.1177/10901981221090155

Piché, F., Daneau, C., Plourde, C., Girard, S., & Romain, A. J. (2023). Characteristics and impact of physical activity interventions during substance use disorder treatment excluding tobacco: A systematic review. PLoS One, 18(4), e0283861. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0283861

Rubak, S., Sandbæk, A., Lauritzen, T., & Christensen, B. (2005). Motivational interviewing: a systematic review and meta-analysis. British journal of general practice, 55(513), 305-312.

SAMHSA, S. A. a. M. H. S. The Intersection of Physical Activity, Wellness, and Recovery. fra https://library.samhsa.gov/sites/default/files/intersection-physical-activity-recovery-pep24-08-006.pdf

Skrede, A., Munkvold, H., Watne, Ø., & Martinsen, E. W. (2006). Treningskontaktar ved rusproblem og psykiske lidingar. Tidsskrift for Den norske legeforening.

Türkmen, C., Martland, R., Grilli, M., Stubbs, B., Roessler, K., & Hallgren, M. (2024). Can high-intensity interval training improve health outcomes among people with substance use disorders? A systematic review and preliminary meta-analysis. Mental Health and Physical Activity, 27, 100622. https://doi.org/10.1016/j.mhpa.2024.100622

Wang, C., Yang, Y., Wang, K., Sun, L., Liu, S. q., & Luo, J. (2025). Effects of different exercise types on craving in substance use disorder patients with drug dependence -network meta-analysis and dose-response relationships based on frequentist and Bayesian models. Addiction Science & Clinical Practice. https://doi.org/10.1186/s13722-025-00639-x

Zhang, Z., & Liu, X. (2022). A Systematic Review of Exercise Intervention Program for People With Substance Use Disorder. Front Psychiatry, 13, 817927. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2022.817927

Zheng, Y., Zhao, Y., Chen, X., & Li, S. (2024). Effect of physical exercise on the emotional and cognitive levels of patients with substance use disorder: a meta-analysis. Front Psychol, 15, 1348224. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2024.1348224

Zhu, S., Sinha, D., Kirk, M., Michalopoulou, M., Hajizadeh, A., Wren, G., . . . Astbury, N. M. (2024). Effectiveness of behavioural interventions with motivational interviewing on physical activity outcomes in adults: systematic review and meta-analysis. Bmj, 386, e078713. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-078713

Depresjon og fysisk aktivitet og trening

Studier viser at regelmessig fysisk aktivitet og trening i tråd med nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, reduserer risiko for utvikling av depresjon (Pearce et al., 2022; Powell et al., 2018).

Hos personer med depresjon kan en enkelt økt med fysisk aktivitet forbedre sinnsstemningen (Bourke et al., 2022), og gåturer, gjerne utendørs i naturen, er noe mange vil ha godt utbytte av.

Oppsummeringsstudier av randomiserte kontrollerte studier, og oppsummering av slike oversiktstudier med metaanalyser, viser at regelmessig fysisk aktivitet reduserer depressive symptomer og øker livskvalitet, og bør benyttes i behandling av depresjon (Heissel et al., 2023; Noetel et al., 2024; Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023).

Ved mild til moderat depresjon gir fysisk aktivitet og trening like god effekt på symptomer på depresjon sammenliknet med behandling med legemidler og/eller psykologisk behandling (Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023). Fysisk aktivitet og trening anbefales som alternativ til annen behandling ved mild til moderat depresjon (FYSS, 2021). Fysisk aktivitet og trening i tillegg til psykologisk behandling kan gi bedre effekt på depressive symptomer sammenlignet med psykologisk behandling alene (Bourbeau et al., 2020) og fysisk aktivitet og trening i tillegg til behandling med legemidler har vist en moderat effekt som grenser mot signifikant, sammenliknet med kun legemiddelbehandling (Kvam et al., 2016). Ved alvorlig depresjon er det er vist store til moderate effekter av fysisk aktivitet og trening (Heissel et al., 2023), og at effekten av fysisk aktivitet og trening er sammenlignbar med effekten av annen type behandling (Noetel et al., 2024). I oversiktsstudiene det vises til, varierer instrumenter og metode som er benyttet for å klassifisere grad av depresjon. Fysisk aktivitet og trening anbefales i kombinasjon med annen behandling ved alvorlig depresjon (FYSS, 2021).

Effekten av fysisk aktivitet og trening har sammenheng med intensitet; høyere intensitet gir større effekt enn lavere intensitet, men aktiviteter med lavere intensitet gir også effekt (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023). Det er også dokumentert at ulike former for fysisk aktivitet og trening er virksomme bla. gåturer, jogging, kombinasjoner av utholdenhets trening, yoga, kampsport og styrketrening (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023).

Depresjon gir økt risiko for tilleggssykdommer. Fysisk aktivitet og trening er viktig i forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Det er av den grunn også fordelaktig at fysisk aktivitet og trening inngår i behandling av depresjon (Singh et al., 2023).

Virkningsmekanismer

Effekten av fysisk aktivitet og trening på depresjon kan skyldes biologiske mekanismer, inkludert påvirkning av nervesystemet. Økte nivåer av nevrotransmittere som dopamin, serotonin- og noradrenalin kan bidra til flere umiddelbare positive helseeffekter, blant annet redusert nedstemthet og symptomer på depresjon (Kandola et al., 2019; Marques et al., 2021; Singh et al., 2023). Opplevelse av mestring og avledning fra depressive tanker og følelser spiller også inn, samt sosial støtte når treningen foregår sammen med andre.

Metode og prosess

Målgruppe

De faglige rådene retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med depresjon.

Kunnskapsbasert tilnærming

Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS, 2021) og nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. Sentrale norske fagmiljøer har vært representert i arbeidsgruppen og i tillegg er sentrale fagmiljøer konsultert i prosessen. Klinisk erfaring og brukererfaring er lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis. Rådet var på ekstern høring fra 1.11.24- 14.2.25.

Se beskrivelse av metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:

• Linda Ernstsen, professor i folkehelse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)
• Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF
• Line Cecilie Gjerde, forsker, avd. psykiske lidelser, FHI, område psykisk og fysisk helse
• Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
• Mikael Sømhovd, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
• Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer

Representant for sluttbrukere deltar i prosjektets ressursgruppe. Sluttbrukere har vært invitert til- og gitt, innspill i forbindelse med ekstern høring. Representant for sluttbrukere har gjennomgått informasjon på Helsenorge.no i forbindelse med publisering.

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

• Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
• Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
• Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
• Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.