Pågående utprøving av velferdsteknologiske løsninger

Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging, teknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser og verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre.

Medisinsk avstandsoppfølging

Avstandsoppfølging er bruk av teknologisk løsninger som gjør at pasienten kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten hjemme. Pasienten gjør avtalte målinger i egen stue og svarer på enkle spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett. Resultatene overføres til en respons- eller oppfølgingstjeneste, som tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdiene. De gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov for oppfølging, og vurderer sammen med pasienten om det er behov for kontakt med fastlege eller legevakt.

Utprøving 2018-2021

Helse- og omsorgsdepartementet har tildelt tilskudd til videre utprøving av medisinsk avstandsoppfølging for perioden 2018-2021 til Oslo kommune ved bydelene Sagene, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Gamle Oslo, Kristiansand kommune i samarbeid med Arendal, Farsund og Grimstad kommuner, Bodø, Ullensaker kommune i samarbeid med Gjerdrum kommune, Eid kommune og Larvik kommune. Tre av kommunene deltar også i Helsedirektoratets pilot for primærhelseteam.

I perioden 2016-2018 har medisinsk avstandsoppfølging vært prøvd ut i de samme fire bydelene i Oslo, Trondheim kommune, Sarpsborg kommune og Stavanger kommune.

Pasienter med kroniske sykdommer 

Målgruppen for avstandsoppfølging er pasienter med kroniske sykdommer, og risiko for forverring av tilstanden, risiko for reinnleggelse i sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester. Dette gjelder pasienter med ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og kreft. Disse har ofte sammensatte og store behov for oppfølging. Fastlegen skal vurdere behovet og foreslå medisinsk avstandsoppfølging der det medisinsk er forsvarlig. Dette skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og pasienten selv og behandlingen inngå i en helhetlig behandlingsplan. Bakgrunnen for valg av disse pasientgruppene er for å finne ut om avstandsoppfølging kan føre til bedre oppfølging av disse på en kostnadseffektiv måte.

Undersøke antatte effekter

Pasientene som deltok i den første utprøvingen opplevde at avstandsoppfølging bidro til økt trygghetsfølelse og evne til å klare seg selv.

Målet med den nye utprøvingen er å finne antatte effekter om bedret fysisk og psykisk helse for pasientene, bedre pasientopplevelse og lavere kostnad for helsetjenesten, for å kunne utarbeide nasjonale anbefalinger.

Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser

Målet med utprøvingen er å identifisere og prøve ut kommersielt tilgjengelige velferdsteknologiske løsninger, som kan bidra til at barn og unge med funksjonsnedsettelse enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter. Aktivitetene skal støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser. Tiltakene skal også bidra til økt trygghet og avlastning av pårørende.

Prosjektet skal skape kunnskap, kompetanse- og arbeidsverktøy, metoder og tjenestemodeller som er nødvendig for at velferdsteknologiske løsninger skal bli en del av tjenestetilbudet til denne målgruppen. Tiltakene skal også bidra til økt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, samt på tvers av tjenesteområder og sektorer i den enkelte kommune.

Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for å mobilisere mot ensomhet blant eldre 

Målet med utprøvingen er å motvirke ensomhet blant eldre som ikke lenger er yrkesaktive, ved å utvikle og utprøve teknologiske verktøy som kan bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sitt sosiale nettverk.

Tiltakene skal mobilisere unge, eldre og pårørende, ved for eksempel å tilrettelegge for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, f.eks. gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker.

I revidert nasjonalbudsjett 2020 ble ordningen – som del av en tiltakspakke på 400 mill. kr knyttet til koronapandemien og sårbare eldre – styrket med 25 mill. kr, og regelverket revidert til Opplæring og implementeringsstøtte for å styrke den digitale kompetansen (tiltakspakke sårbare eldre). Målet er å gi IKT-opplæring i teknologiske verktøy til eldre som kan heve den digitale kompetansen for å:

  • Motvirke ensomhet gjennom å bidra til å vedlikeholde og styrke eldres muligheter til å opprettholde sine sosiale nettverk. Tiltakene skal mobilisere unge, eldre og pårørende, ved blant annet å tilrettelegge for møteplasser og samhandling mellom generasjoner, f. eks. gjennom tilbud om datahjelp fra unge til eldre mennesker.
  • Bedre helsekompetansen, herunder digital helsekompetanse i bruk av teknologi for å tilegne seg helseinformasjon på nett via pc, nettbrett, smart-telefon og annet. 
  • Gjøre eldre bedre i stand til å motta digitale helsetjenester, eksempelvis via videokonsultasjon og e-konsultasjon (tekst) mv.

Ved å gi implementeringsstøtte til kommuner og interkommunale selskaper er det også et mål for ordningen å sikre at utstyr som kjøpes inn blir integrert i tjenestene på en riktig måte for å sikre ønsket effekt for pasient/bruker. 

Først publisert: 16.01.2015 Sist faglig oppdatert: 26.04.2019