Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Digital hjemmeoppfølging gir økt trygghet og mestring

Illustrasjonsfoto: Thomas Berg/Helsedirektoratet

Illustrasjonsfoto: Thomas Berg/Helsedirektoratet

Først publisert: 19.05.2021 Sist faglig oppdatert: 19.05.2021

Bruk av velferdsteknologi åpner stadig nye muligheter. Med støtte fra Helsedirektoratet prøver seks lokale prosjekter i kommunal regi ut digital hjemmeoppfølging av personer med kronisk sykdom.

Artikkelen er 120 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.
Gå til temaside Velferdsteknologi.

– En foreløpig evaluering viser at deltakerne i tiltaksgruppen er mer fornøyde med oppfølgingen av egen helse enn det deltakerne i kontrollgruppen er, sier avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo, programeier for Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Prosjektet la nylig frem Delrapport II – evaluering av digital hjemmeoppfølging.

Velferdsteknologi kan bidra til å dreie innretningen av helsetjenestene mot en større grad av selvhjelp og selvstendighet gjennom involvering av pasienten og derigjennom bidra til økt trygghet og mestring av eget liv, samt helse og livskvalitet.

– Samtidig forventer vi at bruk av velferdsteknologi på sikt også vil frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten, og forebygge eller utsette institusjonsinnleggelser, sier avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo, programeier for Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Evalueringen viser at brukere av digital hjemmeoppfølging er mer fornøyde med oppfølgingen av egen helse enn deltakerne i kontrollgruppen seks måneder etter inklusjon. De opplever i mindre grad å være ensomme eller engstelige, og deres helserelaterte livskvalitet er noe bedre enn hos deltakere i kontrollgruppen.

Brukerne av digital hjemmeoppfølging mottar mindre helsetjenester i hjemmet, men har økning i antall kontakter med fastlegen, noe som i hovedsak skyldes tverrfaglige møter for å utarbeide egenbehandlingsplaner. Evalueringen finner foreløpig ingen forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester og legevakttjenester mellom de to gruppene.

– En mulig forklaringer på de moderate virkningene på bruk av helsetjenester er at det tar tid før effekter av tiltaket kan observeres, eller at digital hjemmeoppfølging bidrar til å avdekke et udekket behov for oppfølging, sier avdelingsdirektør Liv Heidi Brattås Remo, programeier for Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

Delrapport 2 beskriver erfaringer med og effekter av digital hjemmeoppfølging i 6 måneder etter inklusjon. For et tiltak som digital hjemmeoppfølging er dette en forholdsvis kort tidshorisont, og det tas forbehold om at resultatene kan endres når endelig rapport foreligger. Rapporten presenterer også en foreløpig samfunnsøkonomisk analyse.  I sluttrapporten for evalueringen vil det presenteres en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse, som vil vurdere virkninger på lengre sikt.

Formålet med utprøvingen er å få tilstrekkelig kunnskap om digital hjemmeoppfølging til å gi nasjonale anbefalinger om implementering av tiltaket. Utprøvingen evalueres av forskere fra Universitetet i Oslo, Oslo Economics og Nasjonal senter for distriksmedisin. 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold