9. Utsendelse av pasienter
Akuttmottakene bør samarbeide tett med interne og eksterne instanser som de overfører pasienter til.
Samarbeidet understøtter at mottaker av pasienten får god og tidlig informasjon om pasienter som overføres fra akuttmottak for å sikre nødvendig oppfølging. Pasienter som sendes hjem får en plan for oppfølging og skriftlig informasjon fra oppholdet.
Pasientoverganger mellom enheter og aktører som yter helsehjelp utgjør en risiko for pasientsikkerheten, gode samarbeidsrutiner vil bidra til å redusere denne risikoen. For akuttmottakene er det avgjørende at pasienter som overføres fra mottakene får god oppfølging og at nødvendige pasientopplysninger følger med.
Anbefalt metoder for å sikre et godt samarbeidet mellom akuttmottak og mottakende instanser er beskrevet under.
Faste samarbeidsmøter
Faste samarbeidsmøter kan for eksempel gjennomføres ved at representanter fra akuttmottakene har faste møter med sengeposter tilknyttet eget sykehus, andre sykehus samt kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Lokale avtaler og prosedyrer for samarbeid
Avtaler og prosedyrer for samarbeid mellom akuttmottakene og de instansene de overfører pasienter til utvikles og tilpasses lokale forhold.
Lovpålagte samarbeidsavtaler fremgår av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-1. De lokalt utviklede tjenesteavtalene mellom sykehusene og kommunal helse- og omsorgstjeneste vil kunne påvirke de lokale samarbeidsmøtene, avtalene og prosedyrene.
Norsk forening for allmennmedisin har publisert et Samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus som angir arbeidsdeling mellom sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste, og et Vurderingsskjema for omfordeling av oppgaver til bruk dersom det er aktuelt å overføre oppgaver mellom tjenestenivåene.
Eksempler på samarbeid som reguleres av avtaler og prosedyrer er gjengitt nedenfor.
Avtale om hvor pasienten overføres
Akuttmottakene er i dialog med de instansene de sender pasienter til om hvilket omsorgsnivå pasienten har behov for og hvordan dette kan imøtekommes. Dersom det er tvil om hvor pasienten skal overføres, konfererer akuttmottaket med aktuell mottakende instans.
Avtale om varsling av overføringer
Dersom pasienten skal overføres formidler akuttmottaket beskjed til mottakende instans på den måten som er avtalt lokalt. Akuttmottakene varsler så raskt som mulig og angir overføringstidspunkt, medisinsk tilstand og forhold som har betydning for oppfølgingen av pasienten.
Prosedyre for overføring av pasientinformasjon og sikring av overganger
Pasienter som overføres fra akuttmottak får med seg skriftlig informasjon som oppsummerer oppholdet og inneholder plan for videre oppfølging, behandling og oppdatert legemiddelliste. I planen fremkommer det tydelig hvem som har overtatt ansvaret for pasienten.
Ved overføring av pasient fra akuttmottak til sengepost er det interne prosedyrer som beskriver hvem i akuttmottak som beslutter at pasienten skal overføres, hvor pasienten skal overføres, og når det er klart for overføring. Prosedyrene beskriver hvordan muntlig og skriftlig kommunikasjon mellom avsender og mottaker foregår. Av prosedyrene fremgår det hvilken utredning og avklaring som skjer før overføring, og hvilke krav som skal stilles til oppfølging av pasienter etter overføring. Prosedyrene beskriver hvem som til enhver tid har det medisinske ansvaret for pasienten, og sykehuset har systemer som sikrer at ansvarlig behandler alltid kan se hvor pasientene de har ansvar for befinner seg.
Ved overføring av pasient til annet sykehus eller kommunal helse- og omsorgstjeneste skal det ifølge Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 45 a (lovdata.no) sendes en epikrise. I Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven (helsedirektoratet.no) er kravene til innhold i epikriser nærmere angitt. Epikrisen sendes til henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens fastlege. Pasienter kan motsette seg at det sendes epikrise. Ved overføring av pasient til kommunal helse- og omsorgstjeneste sendes i henhold til Nasjonal standard for utskrivningsrapport (ehelse.no) i tillegg en standardisert rapport som inneholder sykepleieopplysninger.
Akuttmottaket sørger for at pasienter som sendes hjem fra sykehuset er i stand til å klare seg og ved behov blir tatt imot av pårørende og/eller personell i kommunen. Hjemsendelse planlegges slik at reisetid og transport ikke medfører vesentlige problemer for pasienten. Før hjemsendelse får pasienten en strukturert samtale med lege samt skriftlig informasjon om oppholdet og en klar plan for oppfølging.
Prosedyre for utlokalisering av pasienter (også kalt satellitt-pasienter)
Sykehusene har planer for hvordan pasienten følges opp dersom utlokalisering er nødvendig, dvs. dersom de grunnet plassmangel flyttes til annen sengepost enn den som har fagspesifikk kompetanse på pasientens aktuelle helseproblem. Prosedyren for utlokalisering stiller krav til dokumentasjon av hvorfor pasienten er utlokalisert, hvem som har besluttet utlokalisering, og hvilke spesielle tiltak som er iverksatt for å sikre forsvarlig helsehjelp. Ved utlokalisering er det sikret klar fordeling av medisinsk ansvar, tilgang til kompetanse, utstyr og teknologi samt tilstrekkelig observasjon og oppfølging av pasienten.
Hovedformålet med samarbeidet er å sikre at pasienten overføres til riktig instans til rett tid, og at antall overganger mellom tjenester og tjenestenivåer holdes på et minimum. Andre målsetninger er at akuttmottakene har prosedyrer som beskriver hvem som beslutter at pasienten overføres, hvor pasienten overføres, og når det er klart for overflytning. Samarbeidet sikrer overganger slik at pasienten får forsvarlig overvåkning, behandling og oppfølging i hele forløpet. Det er et mål at mottaker av pasienten får nødvendig informasjon om pasienten i tide, slik at pasienten blir ivaretatt på forsvarlig måte. Praksis bør også sikre at pasienter som sendes hjem fra akuttmottak får med seg skriftlig informasjon og en klar plan for oppfølging.
Samarbeidsavtaler er regulert av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 6-1 (lovdata.no) hvor det fremgår at kommunen skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregionen. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjeneste.
I Helse- og omsorgsdepartementet sin Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 (regjeringen.no) har regjerningen i tiltak nummer 5 beskrevet at Norsk forening for allmennmedisin sitt samhandlingsdokument mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no) bør legges til grunn for arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helsedirektoratets læringsnotat om pasientsikkerhet ved utlokalisering av pasienter (helsedirektoratet.no) omtaler risiko ved at pasienter innlegges på en annen avdeling enn den som har størst kompetanse til å håndtere pasienten. Risikoen knyttet til tre hovedområder, dvs. uklarhet om medisinsk ansvar, manglende tilgang til kompetanse, utstyr og teknologi samt manglende observasjon og oppfølging.
Helsetilsynet har gjennomført tilsyn knyttet til utlokalisering av pasienter ved helseforetakene i 2019-2020 (helsetilsynet.no) og undersøkt om nødvendig risikoreduserende tiltak er utført når utlokalisering er nødvendig,
Sist faglig oppdatert: 19. mai 2022