Nærmeste leder skal sørge for at etterlatte kontaktes etter et selvmord, og at det gjøres på en ivaretakende måte
Nærmeste leder ved den behandlingsenheten som avdød pasient var tilknyttet, skal vurdere hvem som bør formidle hendelsen. Når selvmordet er formidlet av andre utenfor behandlingsenheten, gjelder vurderingen hvem som først skal kontakte nærmeste etterlatte.
Nærmeste leder bør sørge for at det settes av tilstrekkelig tid for ansatte som skal ivareta etterlatte etter selvmord, både rett etter et selvmord og over tid.
Nærmeste leder skal sørge for at behandlingsansvarlig, eller annet personell involvert i behandlingen, bidrar til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.
Nærmeste leder ved den avdelingen som avdød pasient var tilknyttet, bør sørge for at etterlatte kontaktes på nytt innen tre uker for å undersøke om de har nødvendig støtte.
Nærmeste leder er her definert som leder med personalansvar i en behandlingsenhet. Med behandlingsansvarlig menes det helsepersonellet som har det overordnede behandlingsansvaret for pasienten.
Nærmeste etterlatte er den som pasienten tidligere har utpekt som nærmeste pårørende, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata). For barn og unge gjelder dette foreldre eller andre med foreldreansvar, se Barn, foreldre og andre pårørende i Nasjonalt pasientforløp for barn og unge med psykisk lidelser.
Ivaretakelse av barn som etterlatte er omtalt i kapittel 5.6 i Pårørendeveilederen.
Nærmeste etterlatte underrettes så snart som mulig etter at en pasient har tatt sitt eget liv. Selvmord er en sjelden hendelse i behandlingslokalene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og oftest oppdages et selvmord av andre enn behandlingsenheters personell. Varsling blir da gjort av andre, for eksempel politi, prest eller kommunalt helsepersonell.
Så snart selvmordet er kjent i ansvarlig behandlingsenhet, iverksettes tiltak for å ivareta nærmeste etterlatte.
I møte med etterlatte settes det av god tid til å informere, støtte og svare på spørsmål. Nærmeste etterlatte inviterer andre etterlatte med i den grad de ønsker det.
Første samtale med etterlatte tilpasses deres behov.
Sentral informasjon er:
- hendelsen og behandlingen avdøde har fått
- tilbud til etterlatte om samtale med behandlingsansvarlig lege eller psykolog og eventuelt annet personell som har vært i kontakt med pasienten
- tilbud om bistand til å kontakte prest eller andre som kan bistå
- kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte. Denne informasjonen formidles også skriftlig samt gjentas i senere samtaler
- mulig obduksjon og etterlattes anledning til å motsette seg dette, jf. obduksjonsloven § 7 (lovdata.no)
- rett til innsyn i journal, jf. helsepersonelloven § 24 (lovdata.no)
Særlig oppmerksomhet ytes når barn og/eller ungdom er etterlatt. Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord (PDF) beskriver betydningen av åpen kommunikasjon og fortelle sannheten. Helsepersonelloven § 10 b (lovdata.no) omhandler helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.
Etterlatte gis telefonnummer til avdelingen og får navnet på kontaktperson(er). Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) har utgitt en brosjyre Til deg som har mistet noen ved selvmord (leve.no) som kan være aktuell å informere om.
Ved senere samtaler informeres også om:
- kommunal oppfølgingsinstans som kan ivareta etterlattes behov for psykososial oppfølging og støtte (muntlig og skriftlig informasjon). Se Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer
- støtte-/sorggrupper
- LEVE og ev. Unge LEVE
- mulighet til å søke om erstatning ved svikt i helsetjenesten, jf. Lov om erstatning ved pasientskader mv. (lovdata.no) og Vilkår for å få erstatning for pasientskade (npe.no)
Ved oppfølgende samtale innen tre uker etterspørres om:
- de har nødvendig hjelp og støtte
- de trenger mer informasjon om mulige hjelpetilbud og bistand til å ta kontakt
- de har flere spørsmål om selvmordet
- de har andre spørsmål
Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord tydeliggjør i kapittel 4.4 etterlattes spesielle behov for umiddelbar, proaktiv og gjentatt hjelp.
Det er lite dokumentasjon på om spesifikke metoder/standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte/barn som etterlatte etter selvmord gir bedre effekt enn ustrukturerte samtaler. En systematisk oversikt (Andriessen et al., 2019) viste at sorgprosessen kunne være lettere ved systematisk oppfølging, men verken forekomsten av komplisert sorg, selvmordstanker, post-traumatisk stress eller sosial tilpasning hos etterlatte som hadde fått systematisk oppfølging viste forskjell.
Elementer ved oppfølgingstiltakene, som ble trukket frem som fordelaktige (Andriessen et al., 2019), inkluderte støttende, terapeutiske og pedagogiske tilnærminger, involvering av nærmiljøet til den etterlatte og at det ble gjennomført flere økter ledet av opplært personell.
Selvbebreidelse og skyldfølelse er ikke uvanlig hos etterlatte etter selvmord, og det rapporteres om økt risiko for posttraumatiske stressreaksjoner og egne selvmordstanker. Erfaringer blant etterlatte har vist at de trenger proaktiv og gjentatt tilbud om hjelp. Sjokk og skam kan være et hinder for å takke ja til hjelp umiddelbart etter selvmordet.
Lovgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata) Hvem er nærmeste pårørende
- Helsepersonelloven § 10 b (lovdata.no) Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken
- Helsepersonelloven § 24 andre ledd Opplysninger etter en persons død
- Obduksjonslova § 7 (lovdata.no)
- Pasientskadeloven (lovdata.no)
Vurdering
Søk etter forskningsbasert kunnskap ble avgrenset til om strukturerte/standardiserte oppfølgingstiltak hadde bedre effekt enn samtaler som ikke følger en bestemt metodikk. Bortsett fra at sorgprosessen kunne være lettere ved systematisk oppfølging, ble det ikke funnet klare forskjeller her. Det endrer ikke behovet for en tydelig anbefaling som sikrer etterlatte etter selvmord umiddelbar og gjentatt støtte og bistand. På bakgrunn av erfaringer fra etterlatte, ses det særlig viktig at de blir kontaktet på nytt en tid etter at selvmordet skjedde, også om de har takket nei ved første forespørsel.
Problemstilling
Har spesifikke metoder/standardiserte oppfølgingstiltak for etterlatte/barn som etterlatte etter selvmord bedre effekt enn ustrukturerte samtaler?
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen i PICO overfor. Helsedirektoratet identifiserte én systematisk oversikt som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).
Andriessen et al. (2019) undersøkte effekt av intervensjonsbehandling hos etterlatte etter selvmord. De inkluderte studier som sammenliknet etterlatte som fikk systematiske informasjons- og støttetiltak med etterlatte som ikke fikk systematisk oppfølging. De identifiserte seks randomiserte og kontrollerte studier og en case-kontroll studie med totalt 553 deltakere som undersøkte vår problemstilling. Majoriteten av studiene var utført i USA. Studiene inkluderte etterlatte ektefeller, søsken og barn der en av foreldrene hadde utført selvmord. Deltakerne var mellom 14 og 70 år. Tiden etter selvmordet varierte fra åtte dager til 11 år.
Resultater:
Sorg
En studie som sammenliknet intervensjon med en passiv kontrollgruppe, fant tegn til positiv effekt. Ett åtte ukers støttegruppe-program ledet av helsepersonell og trenede frivillige fant større reduksjon av sorgopplevelsen hos intervensjonsgruppen enn hos kontrollgruppen (Farberow, 1992). Seks studier med aktiv kontroll gruppe eller kontroller som fikk ikke systematisk oppfølging (de fikk vanlig oppfølging) rapporterte sprikende funn. En studie som sammenliknet psykoterapi utført av helsepersonell med et sosialt støtteprogram for enker som hadde opplevd selvmord, fant reduksjon i sorgsymptomer hos intervensjonsgruppen (Constantino et al., 1996). En større påfølgende studie klarte imidlertid ikke å vise effekt (Constantino et al., 2001).
Komplisert sorg
De Groot et al. (2007) utførte familiebasert psykoterapi fire ganger for etterlatte, og fant ingen forandring sammenliknet med kontroller som ikke fikk systematisk oppfølging når det gjaldt komplisert sorgopplevelse selv om det var tendens til reduksjon i skamfullhet når det gjaldt selvmordet. Wittouck et al. (2014) som benyttet kognitiv atferdsterapi og psykologisk opplæring fant reduksjon av sorgopplevelse i intervensjonsgruppen, men ingen effekt mot komplisert sorg åtte måneder etter intervensjonen.
Psykososiale effekter
Deltakere som ukentlig deltok i et støttegruppeprogram med en opplæringsdel som varte i fire måneder, rapporterte at plagsomme følelser ble redusert, og at de hadde mer positive følelser, innsikt og var bedre til å løse problemer sammenliknet med de som hadde opplevd selvmord uten å søke hjelp (Battle, 1984). Pfeffer et al. (2002) viste at 10 uker i gruppeterapi hos psykologspesialist for barn reduserte angst og depresjon, men ikke posttraumatisk stress eller sosial tilpasning 12 uker etter avsluttet terapi.
Selvmordsrelatert atferd
Ingen studier rapporterte om selvmord hos etterlatte eller ikke-fatal selvmordsatferd. Men tre studier rapporterte om selvmordstanker. Wittouck et al. (2014) fant ikke signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppe og kontroll gruppe når det gjaldt selvmordstanker rett etter fullført intervensjon eller åtte måneder etterpå. De Groot et al. (2007) fant ingen forskjell for familiebasert psykoterapi sammenliknet med usystematisk oppfølging når det gjaldt selvmordstanker.
Andriessen, K., Krysinska, K., Hill, N. T. M., Reifels, L., Robinson, J., Reavley, N., & Pirkis, J. (2019). Effectiveness of interventions for people bereaved through suicide: a systematic review of controlled studies of grief, psychosocial and suicide-related outcomes. BMC Psychiatry, 19(1), 49.
Battle, A. O. (1984). Group therapy for survivors of suicide. Crisis: The Journal of Crisis Intervention and Suicide Prevention, 5, 45-58.
Constantino, R. E., & Bricker, P. L. (1996). Nursing postvention for spousal survivors of suicide. Issues in Mental Health Nursing, 17(2), 131-52.
Constantino, R. E., Sekula, L. K., & Rubinstein, E. N. (2001). Group intervention for widowed survivors of suicide. Suicide and Life-Threatening Behavior, 31(4), 428-41.
de Groot, M., de Keijser, J., Neeleman, J., Kerkhof, A., Nolen, W., & Burger, H. (2007). Cognitive behaviour therapy to prevent complicated grief among relatives and spouses bereaved by suicide: cluster randomised controlled trial. BMJ, 334(7601), 994.
Farberow, N. L. (1992). The Los Angeles Survivors-After-Suicide program. An evaluation. Crisis, 13(1), 23-34.
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (). Til deg som har mistet noen ved selvmord Hentet fra https://leve.no/wp-content/uploads/2020/10/norsk-til-deg-som-har-mistet-noen-ved-selvmord-ok.pdf
LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord . [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://leve.no/
Norsk Pasientskadeerstatning (26. april 2021). Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Soke-erstatning/Hva-skal-til-for-aa-faa-erstatning-pasientskade/
Pfeffer, C. R., Jiang, H., Kakuma, T., Hwang, J., & Metsch, M. (2002). Group intervention for children bereaved by the suicide of a relative. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 41(5), 505-13.
Wittouck, C., Van Autreve, S., Portzky, G., & van Heeringen, K. (2014). A CBT-based psychoeducational intervention for suicide survivors: a cluster randomized controlled study. Crisis, 35(3), 193-201.
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Nærmeste leder skal sørge for at etterlatte kontaktes etter et selvmord, og at det gjøres på en ivaretakende måte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. mars 2023, lest 02. april 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/naermeste-leder-skal-sorge-for-at-etterlatte-kontaktes-etter-et-selvmord-og-at-det-gjores-pa-en-ivaretakende-mate