Ledelsen ved institusjoner som har døgnenheter i psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal sørge for at det gjøres en årlig systematisk befaring av lokalene
Ved vurdering av bygningsmessige forhold, festepunkter og interiør, bør konsekvenser for behandlingsmiljøet i ulike avdelinger inkluderes.
Utbedringer som er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten i ulike døgnenheter, bør gjennomføres snarest etter at risiko er avdekket.
Ved bruksendring av rom må det utføres en systematisk vurdering av pasientsikkerheten.
Avdelingenes interiør bør ha et design som bidrar til både sikkerhet og trivsel.
Ledelsen, her definert som administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå, delegerer gjennomføring av befaringen til personell med relevant kompetanse, både faglig og teknisk.
Trivsel og trygghet er vesentlig for et godt behandlingsmiljø, og ulike pasientgrupper trenger ulike fysiske miljø. En viktig vurdering lokalt er derfor hvilket sikkerhetsnivå som er adekvat for den enkelte avdeling.
Hvilke utbedringer som iverksettes etter befaringen, er avhengig av vurderingene som er gjort både for å ivareta et godt behandlingsmiljø og forebygge selvmord.
Under befaringen i behandlingsenhetene vurderes følgende:
- Finnes bygningsmessige festepunkter som muliggjør hengning?
- Har lokalene interiørdetaljer eller utstyr/gjenstander som kan brukes til å ta sitt eget liv?
- Er vinduer og utganger sikret for å unngå rømning?
- Har lokalene trapper, balkonger e.l. som det kan hoppes fra?
- Hvordan kan fysiske rammer, rom og interiør, bidra til et godt behandlingsmiljø samtidig som sikkerheten ivaretas?
Eksempler på sjekkpunkter:
- Armatur til dusj og servant
- Vannrør
- Dørkarmer og -hengsler
- Gardinbrett
- Dørhåndtak
- Sykehusseng (hev/senk)
- Ledninger
For flere konkrete forslag, se Beskyttelse af selvmordstruede patienter fysiske rammer og patientsikkerhed (patientsikkerhetd.dk, PDF).
Tips til gjennomgang av pasientrom finnes i Festepunkter på pasientrom i psykisk helsevern (ukom.no).
Sykehusbygg HF kan være en viktig rådgivningsinstans. Det pågår en stadig utvikling av nye og tryggere løsninger. Sykehusbygg HF forsøker å unngå at det oppstår festepunkter ved prosjektering av nybygg. I 2018 ble Sykehusbygg robusthetsmatrise for bygg tilpasset psykisk helsevern og TSB publisert (sykehusbygg.no).
Forskning viser at forekomst av selvmord ser ut til å reduseres ved fjerning av mulige hengningspunkter (Kapur et al., 2016). Innføring av sjekklister for det fysiske miljøet og iverksetting av sikkerhetstiltak, kan gi en reduksjon i antall selvmord (Watts et al., 2012 og Watts et al., 2017).
Pasienterfaringer viser at sikring av lokaler, og fjerning av interiør og gjenstander som kan benyttes til selvmord, oppleves som trygt for mange. Klinisk erfaring støtter opp om dette.
Sikkerheten i lokalene inngår som en del av en samlet innsats for å skape et trygt behandlingsmiljø.
Lovgrunnlag
Helsepersonellovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
- Helsepersonelloven § 16 (lovdata.no) Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester
- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no)
Vurdering
Vurdering av om ønskede effekter oppveier for uønskede, ses i sammenheng med type døgnenhet og pasientgrunnlag. Fokus på sikkerhet, kan ikke i for stor grad gå på bekostning av adekvate materielle forhold som for eksempel mulighet for aktivitetstilbud. Fordelene er vesentlige ved at risiko for selvmord reduseres, men det er en ulempe hvis lokalene blir for sterile og derved mangler vesentlig interiør som er av betydning for behandlingsmiljøet.
Ved planlegging av nybygg, er det sentralt at fokus på pasientsikkerhet inngår fra start. Både bygnings- og interiørdetaljer må være utformet slik at mulige hengningspunkter unngås.
Utskiftninger i gamle bygg øker kostnader, men vil kunne bidra til forebygging av alvorlig selvskade og selvmord.
Problemstilling
Fører metoderestriksjoner til færre selvmord blant innlagte pasienter i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling?
Metoderestriksjon ble definert som: Fjerning av bygnings- og interiørmessige forhold som muliggjør henging, rømning fra institusjon og fjerning av pasienters eiendeler som f.eks. belter og skjerf.
Beskrivelse av inkluderte studier
Det ble i samarbeid med Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) gjort systematisk søk etter forskningsartikler som svarte til problemstillingen overfor.
- Personlige eiendeler: Det ble ikke funnet noen studier som svarte til problemstillingen.
- Fysiske lokaler: Helsedirektoratet identifiserte seks studier som ble kvalitetsvurdert. Etter kvalitetsvurdering gjensto tre studier som besvarte problemstillingen på en tilfredsstillende måte. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)
Kapur et al. (2016) er en retrospektiv kohortstudie av pasienter i England som tok sitt eget liv innenfor 12 måneder etter kontakt med helsevesenet i perioden 1/1997 til 12/2012. Behandlende/relevante klinikere ble identifisert gjennom registeret National Confidential Inquiry into Suicide and Homicide by People with Mental Illness (NCISH), og spørreskjema ble sendt til disse for detaljert informasjon om hendelsene. Artikkelen beskriver selvmordsraten før og etter implementeringen. Fjerning av ligaturpunkter/potensielle hengningspunkter på sengeposter var ett av tiltakene.
Watts et al. (2012) er en observasjonsstudie med data fra VHA (Veterans Health Administration) i USA. Alle selvmord i tidsrommet 1/1999-3/2011 ble identifisert og inkludert gjennom rapporter for alvorlige hendelser. Hensikten med studiet var å evaluere selvmordsraten før og etter implementeringen av en sjekkliste over fysisk miljø på psykiatriske sengeposter. Sjekklisten inneholdt 114 punkter og ble implementert i 2008.
Watts et el. (2017) er en oppfølging av studien fra 2012, og inkluderer data opptil syv år (frem til 2015) etter implementering av sjekklisten. Hensikten var å vurdere om den lavere forekomsten av selvmord etter implementering av sjekklisten for det fysiske miljøet vedvarte over tid.
Resultater per utfall
Selvmord: Kapur et al. (2016) fant en signifikant reduksjon i selvmordsrate etter fjerning av ligaturpunkter med en insidensrate per 10 000 på 12 (KI 11,75-12,25) før implementering sammenliknet med 9,31 (KI 9,11-9,51) etter implementering. Watts et al. (2012) identifiserte 22 selvmord før implementert sjekkliste sammenliknet med 3 etter, som resulterte i en signifikant forskjell i selvmordsrate per 100 000 før (2,64) og etter (0,87) implementeringen. Oppfølgingsstudien (Watts et al. 2017) fant ingen endring av selvmordsrate over tid (0,74 per 100 000), og konkluderte med en vedvarende lavere forekomst av selvmord etter implementert sjekkliste.
Selvmordsforsøk: ingen av de ovennevnte studiene rapporterer på selvmordsforsøk. Ingen studier med effekt av metoderestriksjon på selvmordsforsøk ble identifisert.
Dansk Selskab for Pasientsikkerhed (2010). Beskyttelse af selvmordstruede patienter: fysiske rammer og patientsikkerhed Hvidovre: Dansk Selskab for Patientsikkerhed. Hentet fra https://patientsikkerhed.dk/content/uploads/2015/12/patientsikkerhed_og_selvmordsforebyggelse.pdf
Kapur, N., Ibrahim, S., While, D., Baird, A., Rodway, C., Hunt, I. M., ... Appleby, L. (2016). Mental health service changes, organisational factors, and patient suicide in England in 1997-2012: a before-and-after study. Lancet Psychiatry, 3(6), 526-34.
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) (4. mai 2021). Tips til gjennomgang av pasientrom. [nettdokument]. Hentet 15. februar 2023 fra https://ukom.no/rapporter/festepunkter-pa-pasientrom-i-psykisk%20helsevern/tips-til-gjennomgang-av-pasientrom
Sykehusbygg HF (2018). Robusthetsmatrise. Bygg for psykiske helse og rus (MASTER). Hentet fra https://sykehusbygg.no/Documents/2Robusthetsmatrise%20Bygg%20for%20psykisk%20helse%20og%20rus.pdf
Watts, B. V., Shiner, B., Young-Xu, Y., & Mills, P. D. (2017). Sustained Effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist to Decrease Inpatient Suicide. Psychiatric Services, 68(4), 405-407.
Watts, B. V., Young-Xu, Y., Mills, P. D., DeRosier, J. M., Kemp, J., Shiner, B., & Duncan, W. E. (2012). Examination of the effectiveness of the Mental Health Environment of Care Checklist in reducing suicide on inpatient mental health units. Archives of General Psychiatry, 69(6), 588-92.
Sist faglig oppdatert: 08. mars 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Ledelsen ved institusjoner som har døgnenheter i psykisk helsevern og/eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal sørge for at det gjøres en årlig systematisk befaring av lokalene [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 08. mars 2023, lest 24. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/selvmordsforebygging-i-psykisk-helsevern-og-tsb/virksomhetens-ansvar-og-oppgaver-innen-forebygging-av-selvmord/ledelsen-ved-institusjoner-som-har-dognenheter-i-psykisk-helsevern-og-eller-tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb-skal-sorge-for-at-det-gjores-en-arlig-systematisk-befaring-av-lokalene