2. Forebygging

De aller fleste tilfeller av nyrecellekarsinom er sporadiske. Men en liten andel er forårsaket av familiære genetiske forandringer. Den vanligste av disse er von Hippel Lindaus sykdom som er autosomal dominant og forårsaker klarcellet nyrecellekarsinom. Dette er pasienter som må ha livslang oppfølgning, idet de har stor sannsynlighet for å utvikle nye og multiple nyrekreftsvulster (Chauveau et al., 1996).  Det finnes også arvelige varianter av papillære nyrecellekarsinomer (Zbar et al., 1995) og kromofobe nyrecellekarsinomer (Toro et al., 1999).

Pasienter med langtkommen nyresykdom (End-Stage Renal Disease) har økt forekomst av nyrecellekarsinom (RCC) i forhold til normalbefolkningen. Særlig gjelder dette i yngre aldersgrupper (Maisonneuve et al., 1999; Stewart et al., 2003).

De to best dokumenterte risikofaktorene for nyrecellekarsinomer er tobakk og overvekt. For tobakk er økningen i relativ risiko moderat, men de fleste studier har påvist en dose- responseffekt (Chiu et al., 2001; Lindblad, 2004; Mclaughlin et al., 1995; Talamini et al., 1990).

Sammenhengen mellom overvekt og nyrecellekarsinom er vist i flere studier (Bergström et al., 2001; Bjørge et al., 2004; Lindblad, 2004; Pischon et al., 2006). Sammenhengen er klarest for kvinner og hos de med alvorlig overvekt. Den fullstendige årsaken er ikke klarlagt.

Blant andre mulige risikofaktorer som har blitt forsøkt koplet til utviklingen av nyrecellekarsinom er næringsmidler, yrke, langvarig antihypertensiv medikasjon, alkohol, stråling, analgetika og nyresten. Det er imidlertid ikke påvist noen sikker etiologisk sammenheng mellom noen av disse faktorene og nyrecellekarsinom (Lindblad, 2004).

Konklusjon: Sigarettrøyking og overvekt er definitive risikofaktor for RCC (evidensnivå B).

Anbefalinger: De mest effektive preventive tiltak i forhold til utvikling av RCC vil være å anbefale å slutte med sigarettrøyking og at overvekt unngås.