Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

. Sammendrag av anbefalingene

  • Dette handlingsprogrammet omhandler meningeomer
  • Den eneste sikre miljøfaktor som gir risiko for meningeomer er ioniserende stråling

Henvisning

  • Pasienter med (mistanke om) meningeom skal ikke registreres i «Pakkeforløp for hjernekreft», med mindre man er usikker på om det kan dreie seg om en høygradig/malign tumor
  • Pasienter med radiologisk sannsynlig meningeom skal henvises elektivt til nevrokirurg for vurdering

Diagnostikk og utredning

  • De fleste meningeomer diagnostiseres som tilfeldig bifunn og gir lite eller ingen symptomer
  • Radiologisk diagnostikk av meningeomer skal alltid utføres med MR tumorprotokoll. Minimumskrav av serier er T1 før og etter kontrast, T2 og FLAIR
  • Alle pasienter med radiologisk diagnostisert meningeom skal henvises til nevrokirurg for vurdering
  • Histopatologisk diagnose er et viktig og avgjørende supplement til radiologi når endelig diagnose skal stilles for pasienter som blir operert for antatt meningeom
  • Gradering av meningeomer skjer på bakgrunn av histopatologiske aggresivitetstrekk

Behandling

  • Behandling av pasienter med meningeom krever en balanse mellom definitiv svulstbehandling og unngåelse av nevrologisk skade som følge av behandlingen
  • Pasienter med små, asymptomatiske, tilfeldig oppdagede meningeomer kan ofte observeres ubehandlet
  • Vekst av og/eller symptomer fra meningeomer kan gi indikasjon for behandling
  • Hovedbehandlingsmodalitet for meningeomer er kirurgi
  • Komplett reseksjon er å vurdere som kurativ behandling og bør planlegges dersom mulig uten for stor risiko for komplikasjoner
  • Kombinasjon av kirurgi og stråleterapi bør vurderes dersom et meningeom ikke er tilgjengelig for komplett reseksjon
  • Simpson grad I-reseksjon tilstrebes vanligvis ved olfactorius-meningeomer, laterale kilebensmeningeomer, konveksitetsmeningeomer, falx-meningeomer, parasagittale meningeomer i fremre tredjedel av sinus sagittalis superior, samt tentorium cerebelli-meningeomer og noen bakre skallegropsmeningeomer.
  • Simpson grad II-reseksjon kan være mer hensiktsmessig for mindre tilgjengelige svulster, som for eksempel mediale kilebensmeningeomer, parasellære meningeomer, parasagittale meningeomer som involverer bakre to tredjedeler av sinus sagittalis superior, noen bakre skallegropsmeningeomer og petroclivale meningeomer.
  • Simpson grad III-reseksjon kan være mer hensiktsmessig for synsnerveskjedemeningeomer og sinus cavernosus-meningeomer hvor man planlegger en postoperativ adjuvant fokusert strålebehandling, særlig hvis det er foreligger et atypisk eller ondartet meningeom.
  • Ved behandlingsindikasjon og kontraindikasjon mot kirurgi eller dersom pasienten motsetter seg kirurgi er strålebehandling indisert.
  • All strålebehandling av meningeomer forutsetter volumbasert radiologisk diagnostikk (oftest T1 postkontrastserie) og doseplanlegging
  • Indikasjon for strålebehandling av meningeomer bør vurderes individuelt
  • I følgende situasjoner er det i utgangspunktet indikasjon for strålebehandling
    • Ikke-resektable WHO grad I svulster som er symptomatiske
    • WHO grad II svulster som ikke er fjernet fullstendig (og viser vekst)
    • Alle WHO grad III svulster
  • SRS (stereotactic radiosurgery) egner seg best for mindre (<2–3 cm) meningeomer WHO grad I og eventuelt WHO grad II i noe avstand (2–3 mm) fra kritiske strukturer
  • Ved SRS av meningeomer bør målvolumet motta 12–15 Gy som minimumsdose
  • Ved normofraksjonert (fraksjonsdoser på 1.8-2.0 Gy) strålebehandling av meningeomer bør
    • Totaldose være 54 Gy for WHO grad I svulster
    • Totaldose være 59.4–60 Gy for WHO grad II–III svulster
    • Fraksjonsdose være 1.8–2 Gy
    • Behandlingstid være 6–7 uker
  • For pasienter under 60 år bør man ved fraksjonert strålebehandling vurdere å bruke protoner heller enn fotoner
  • Per i dag har man ingen effektiv medikamentell tumorrettet behandling for meningeomer

Kontroller

  • Kontrollene skal først og fremst avdekke meningeomrecidiv, men skal også inneholde evaluering av plager etter svulstsykdom og behandling for derigjennom å vurdere rehabiliteringsbehov
  • Postoperativ kontroll med MR caput bør gjøres innen 72 timer for å vurdere reseksjonsgrad og eventuelle kirurgisk relaterte komplikasjoner
  • Neste postoperative MR-kontroll for pasienter med meningeom WHO grad I bør utføres senest 12 måneder postoperativt
  • Neste postoperative kontroll for pasienter med meningeom WHO grad II og III bør utføres senest henholdsvis 6 og 3 måneder postoperativt
  • Første postirradiære kontroll bør utføres cirka 3 måneder etter avsluttet strålebehandling

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020