Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.1. Symptomer og funn

De fleste pasienter med meningeom har få eller ingen symptomer og er tilfeldige bifunn ved nevroradiologiske undersøkelser. I en studie med 2000 friske personer som gjennomgikk cerebral MR som en del av en forskningsstudie av aldring, påviste man asymptomatiske meningeomer hos 0,9 % og at forekomsten øker med alderen (42). Meningeomforekomst øker dessuten med bedre tilgang på MR (43).

For symptomgivende meningeomer bestemmes symptomene av meningeomets lokalisasjon, størrelse, og veksthastighet. Enkelte pasienter kan ha epileptiske anfall som første tegn på et meningeom. Oftest finner man fokalnevrologiske symptomer. Objektivt finnes nevrologiske utfall som synsfeltutfall, synstap, tap av luktesans, pareser, endring av personlighet, og så videre. Trykksymptomer (hodepine, kvalme, oppkast, eller redusert bevissthet) oppstår ofte sent og da gjerne som følge av ødemutvikling omkring tumor.

Epileptiske anfall

Krampeanfall kan sees preoperativt hos opptil 30 % av pasientene med intrakranialt meningeom (44). Risiko for anfall er økt dersom meningeomet er lokalisert ved falx cerebri, parasagittalt eller over konveksiteten, samt ved svulster som har perifokalt ødem.

Fokalnevrologiske utfall

Meningeomer, og særlig skallebasismeningeomer, kan gi en rekke lokalisasjonsbestemte fokalnevrologiske utfall. Eksempler på slike forandringer er:

Tap av luktesans

Anosmi er typisk ved meningeomer nær luktenerven (olfactorius-meningeomer) eller nær luktesenteret (mediale kilebensmeningeomer).

Synstap

Meningeomer kan påvirke synssansen på mange ulike måter:

  • Synstap, særlig monookulære, blir ofte oversett tidlig i sykdomsforløpet, men er vanlig ved meningeomer som affiserer synsbanene, for eksempel mediale kilebensmeningeomer.
  • Bitemporale synsfeltutfall kan være forårsaket av parasellære meningeomer.
  • Monookulær synsnerveatrofi med konkomittant papilleødem i det kontralaterale øyet (Foster-Kennedy syndrom) finnes ofte ved parasellære eller subfrontale meningeomer.
  • Progressivt, ensidig synstap, som kan forveksles med optikusnevritt, kan være forårsaket av synsnerveskjede-meningeomer.
  • Større intraventrikulære meningeomer kan gi karakteristiske retrochiasmatiske synsfeltutfall på grunn av kompresjon av synsbanen eller synsstrålingen.

Dobbeltsyn

Intermitterende eller lettgradig svekkelse av øyemotilitet, med ditto diplopi, kan ofte finnes ved meningeomer i sinus cavernosus på grunn av affeksjon av 3., 4., og/eller 6. hjernenerve.

Ansiktssmerter

Meningeomer i sinus cavernosus, cavum Meckeli, eller ved porus trigeminalis kan gi unilaterale ansikstssmerter fra 5. hjernenerve. Disse ligner på de smertene man kan se ved trigeminus­nevralgi.

Hørselstap

Et meningeom i den cerebellopontine vinkel medfører ofte et ensidig sensorinevralt hørselstap.

Ekstremitetsparese

Meningeomer kan forårsake karakteristiske mønstre av ekstremitetspareser:

  • Et parasagittalt meningeom kan presse på motorisk cortex og medføre hemipareser i over-, såvel som underekstremiteter.
  • Et meningeom i falx cerebri kan presse uni- eller bilateralt mot motorisk cortex og medføre uni- eller bilaterale underekstremitetspareser.
  • Foramen magnum-meningeomer kan føre til en progressiv parese som initialt er unilateral i arm og ben, men etterhvert etterfølges av pareser i kontralaterale arm og ben.
  • Meningeomer i spinalkanalen gir oftest en progressiv underekstremitetsparese som ledsages av nummenhet.

Endret mental status

Endret mental status, med apati, uoppmerksomhet og hukommelsesvansker, kan for eksempel skyldes svære subfrontale eller kilebensvingemeningeomer.

Obstruktiv hydrocephalus

Svulster i bakre skallegrop kan gi obstruktiv hydrocephalus, og symptomer som hodepine med ledsagende papilleødem ved oftalmoskopi.

Sist faglig oppdatert: 31. desember 2020