Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.1. Fastlegens rolle i forebygging av malignt melanom

Fastlegene må kjenne til forekomst av, og risikofaktorer for, malignt melanom.

Forekomst

Malignt melanom (MM) er blant de kreftformer som har økt mest i den vestlige verden. Mer enn ni av ti dødsfall som skyldes hudkreft i Europa, tilskrives malignt melanom.

Malignt melanomrammer relativt mange unge mennesker og er den nest vanligste kreftform hos både kvinner og menn i alderen 25–49 år. Dødsfall forårsaket av MM medfører derfor tap av mange leveår. (Jf. kapittel Epidemiologi.)

Den eneste kjente ytre risikofaktor er eksponering for UV-stråling, og spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet. Primærforebygging bør derfor fokusere på informa­sjon til befolkningen om endring av solingsadferd. Sekundær forebygging er å gi befolkningen informasjon om faresignaler, slik at sykdommen kan diagnostiseres tidlig og dermed bidra til bedret overlevelse.

Norge har høy og økende forekomst av melanom. Vi har også høy dødelighet sammenlignet med land med tilsvarende forekomst. Det er sannsynlig at den høye dødeligheten skyldes forsinkelse i diagnose, både pga. pasient og lege (9), men behandling av melanom kan også ha betydning.

Kreftforeningens solråd: https://kreftforeningen.no/forebygging/sol-solarium-og-kreft/

Arvelighet

Personer med lyse hudtyper er mer disponert for malignt melanom enn andre. Malignt melanom er en relativt vanlig kreftform som vil ha en tendens til å vise familiær opphopning i familier med lys hudtype, uten at det vurderes som arvelig. En veldig liten andel av melano­mene er arvelige og skyldes genfeil med autosomal dominant arvegang, først og fremst mutasjoner i genene for CDKN2A og CDK4. Leger som behandler og kontrollerer personer med malignt melanom og med predisponerende hudtype, bør informere om at andre familie­med­lem­mer også bør beskytte seg mot UV-stråling og følge med på hudforandringer se:

Personer fra familier med opphopning av malignt melanom bør tilbys regelmessig oppfølging med kontroller av hudforandringer, dette kan skje hos fastlege eller spesialist i hudsykdom­mer. Før slike kontrollopplegg iverksettes, bør personen vurderes ved en medisinsk genetisk avdeling og eventuelt tilbys gentesting.

Sist faglig oppdatert: 22. mai 2020