Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

2.2. Fastlegens rolle i diagnostikk og henvisning til pakkeforløp ved malignt melanom

Fastlegen har en viktig oppgave i tidlig diagnostikk av maligne melanomer. Tidlig diagnose og behandling av malignt melanom er av avgjørende betydning for prognose. Det er god doku­menta­sjon for sammenheng mellom tidlig diagnostikk og prognose ved malignt melanom (J. N. Bishop, Bataille, et al., 2007; J. N. Bishop, Harland, Randerson-Moor, & Bishop, 2007).

Pasienten tar kontakt fordi vedkommende eller pårørende har lagt merke til en hudforandring som er ny eller har forandret seg. Melanomer er som oftest pigmentert og oppstår i ca. 50 % av tilfellene på huden uten forutgående føflekk.

Den kliniske presentasjon av malignt melanom er variabel, men grundig anamnese sammen­holdt med klinisk undersøkelse og evt. dermatoskopi, vil kunne bidra til diagnosen.

Anamnese

  • Debuttidspunkt/varighet, endring i form, størrelse eller farge, kløe/smerter/stikninger, blødning/sårdannelse.
  • Risikofaktorer: UV-eksponering, tidligere gjennomgått malignt melanom eller annen hudkreft, familiær forekomst av malignt melanom, immunsuppresjon, langvarig PUVA-behandling.

Klinisk undersøkelse

Den kliniske undersøkelse bygger først og fremst på inspeksjon og ev. dermatoskopi.

Ved undersøkelse anbefales en systematisk tilnærming, ABCDE-regelen (Abbasi et al., 2004; Friedman, Rigel, & Kopf, 1985) (C):

A   for Asymmetri
B   for Begrensning
C   for Kulør («colour»)

D   for Diameter > 6 mm
(for Endring) (Abbasi et al., 2004)

For nodulære melanom brukes EFG i stedet (Kelly, Chamberlain, Staples, & McAvoy, 2003):

E   for elevert
F    for fast (firm)
G   for Growth (vekst/endring)

Pigmenterte lesjoner som avviker fra pasientens øvrige føflekker, og påkaller oppmerksomhet, kalles ofte «den stygge andungen». Dette er vist å være et melanomsensitivt tegn (Goodson & Grossman, 2009).

Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon skal gjøres ved at hele tumoren fjernes med en båtformet incisjon 2–5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett.

Dette gjør en histologisk undersøkelse av hele lesjonen mulig, med bestemmelse av Breslow tykkelse, som igjen danner grunnlag for videre kirurgisk behandling.

Inkomplett biopsi, stansebiopsi av deler av lesjonen, eller shavebiopsi og laserbehandling skal ikke gjøres (unntak ved eksempelvis store lentigo maligna/ lentigo maligna melanom). Ved mistanke om melanom, merkes preparatet med pakkeforløp kreft på histologiremissen.

Primæreksisjonen skal som regel foregå i primærhelsetjenesten, men ved meget store lesjoner, spesielle lokalisasjoner, som øyelokk eller under negl, er det naturlig å henvise pasienten videre til spesialist i hudsykdommer. Eksisjon på ekstremiteter skal foregå i ekstremitetens lengdeakse, ikke på tvers av lengdeaksen, for å minske morbiditet hos pasientene ved eventuell utvidet eksisjon.

Lesjoner som er uavklarte, og spesielt alle pigmenterte hudlesjoner som fjernes, skal rutine­messig innsendes for histologisk undersøkelse selv om det ikke er mistanke om malignitet. Det er mange tilfeller av at man fjerner en normalt utseende føflekk som pasienten har reagert på som overraskende viser seg å være et melanom.

Pakkeforløp malignt melanom: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/foflekkreft

Sist faglig oppdatert: 22. mai 2020