Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

25. Vedlegg

Appendix 1: Generelt om tekniske aspekter ved bildediagnostikk

CT

Hvis det er indisert med CT må undersøkelsen gjøres med god nok kvalitet slik at en ikke risikerer å måtte repetere den. Et sett med parametere påvirker undersøkelseskvaliteten:

  • Undersøkelsen gjøres i ryggleie under rolig respirasjon, armene holdes ned langs siden (ved supplerende CT toraks løftes armene opp over hodet). Proteser, obturatorer og andre fremmedlegemer fjernes. Pasienten bør instrueres om å forsøke å ligge helt stille, og ikke hoste eller svelge under opptaket.
  • Kontrastmiddel intravenøst (IVK)må gis i tilstrekkelig mengde, oftest i volum 100 ml eller mer, og eksponering må skje på riktig tidspunkt i forhold til kontrastmiddelinjeksjon slik at tumor og normalt vev rekker å lade opp IVK balansert mot tilstrekkelig kontrastmiddelmetning i kar.
  • Stråledosen (rotasjonstid, kV og mA) må være tilstrekkelig slik at lavkontrastoppløsningen ikke ødelegges av for høyt støynivå
  • Gantry bør om mulig vinkles standardisert, fortrinnsvis parallelt med stemmebåndene.
  • Hvis det er mye tannfyllinger må gantry om mulig vinkles unna tannfyllingene. Hvis regionene kranialt for tannfyllinger skal fremstilles, må gantry vinkles to motsatte retninger, og dette må koordineres med dobbelt bolus kontrastmiddelinjeksjon.
  • Algoritme (Kernel, filter), måten bilder rekonstrueres på, må tilpasses aktuell anatomi. Ved fremstilling av skjelett og brusk må kantforsterkende algoritmer benyttes.
  • Display field of view (DFOV) tilpasses aktuelt område, og skal være så lite som mulig tatt hensyn til aktuell problemstilling, vanligvis 25–30 cm. DFOV tilpasses også supplerende rekonstruksjoner på annen algoritme, for eksempel ved fremstilling av larynksskjelett 8–10 cm.
  • Snittykkelse. Oppløsning både ved lav og høy kontrast lider hvis snittene rekonstrueres for tykt. Ved bløtdelsfremstilling 2–3 mm, ved skjelettfremstilling omkring 1 mm.
  • Reformatering. CT-undersøkelser ved utredning av malign sykdom i hode/hals-området skal rekonstruere i tre plan, vanligst axialt, sagittalt og coronalt.
  • Oppblåste kinn. Patologi i kinnslimhinner og gingiva buccalt fremstilles mye bedre hvis eksponeringen gjøres med oppblåste kinn («distended cheeks»).
  • Utstrukket tunge. I tilfeller hvor fremstilling av mobile tunge i det primære opptaket skjemmes av tannfyllingsartefakter, vil patologi kunne fremstilles bedre med et supplerende opptak (umiddelbart etter primæropptaket) med åpen munn og utstrukket tunge.

MR

Hvis det er indisert med MR må undersøkelsen gjøres med god nok kvalitet slik at en ikke risikerer å måtte repetere den. MR-undersøkelsen må tilpasses aktuell tumorlokalisasjon. Bildekvalitet ved MR er avhengig av optimalisering av mange parametre i forhold til den aktuelle pasient. Generelt gjelder at:

  • God pasientinformasjon og instruksjon er vesentlig for å få opptak uten bevegelsesartefakter.
  • Undersøkelsen gjøres i ryggleie under rolig respirasjon, armene holdes ned langs siden. Proteser, obturatorer og andre fremmedlegemer fjernes. Pasienten bør instrueres om å forsøke å ligge helt stille, og ikke hoste eller svelge under opptaket.
  • Aktuelt tumorområde må være adekvat dekket. Dette stiller større krav til geometrisk innstilling av snittposisjoner enn for CT.
  • Kombinert hode/hals-spole er fordelaktig. Snittplanet legges parallelt med harde gane. Snittykkelse ikke mer enn 3 mm.
  • Faktorer som påvirker signal-støyforhold må optimaliseres for aktuell serie, tumorområde og pasientstørrelse.
  • Ved tumorkartlegging gis intravenøst kontrastmiddel dersom det ikke er kontraindikasjoner. Som minimum følgende sekvenser:
  • T1-vektede uten fettsuppresjon axialt før kontrastmiddelinjeksjon, i to plan etter kontrastmiddelinjeksjon hvorav minst ett med fettsupprimering for optimal fremstilling av perinevral vekst
  • Axial diffusjonsvekting
  • Axial T2
  • Coronal STIR, eller T2 med fettsuppresjon.

Appendix 2: Sjekkliste for utredning av Hode-/halskreft

 

Tiltak

Aktuelt

Bestilt dato

Planlagt dato

Utført dato

1.          

CT collum/toraks

 

 

 

2.          

MR farynks/collum

 

 

 

3.          

Bronko-/øsofagoskopi

 

 

 

4.          

Ultralyd collum / FNA

 

 

 

5.          

PET

 

 

 

6.          

Radiologi us overført

 

 

 

7.          

Ny biopsi

 

 

 

8.          

Demo patologi

 

 

 

9.          

Innleggelse

 

 

 

10.          

Stemmeprøve

 

 

 

11.          

Tann og kjeveus / OPG

 

 

 

12.          

Audiometri

 

 

 

13.          

Anestesitilsyn

 

 

 

14.          

Medisinsk tilsyn

 

 

 

15.          

Onkologimøte

 

 

 

16.          

Meldt til operasjon

 

 

 

17.          

Operasjonskjema utfyllt

 

 

 

Appendix 3: Forslag til skjema for henvisning til og vurdering ved tverrfaglig møte, tentativ diagnose og TNM

Kan tilpasses lokale behov.

HENVISNING OG VURDERING, TVERRFAGLIG MØTE HODE-/HALSKREFT

Henvist dato

Henvises av

Til stede

Møte dato

Pal

Pas til stede

Kun journalvurd

Hoveddiagnose ICD 10:

Klinisk cTNM / Stadium

 

Sykehistorie

Histologi

 

Radiologi

 

Radiologisk rTNM / Stadium

 

Skopi

 

T/K

 

Audiometri

 

ECOG status

 

Spesielle forhold/spørsmål

 

KONSENSUSPLAN/BEHANDLINGSPLAN

Indikasjon:

Responsevaluering:

Tentativ dato:

Signert:

Kirurg:

 

 

Onkolog:

 

 

Pasientkoordinator:

 

Appendix 4: Toleransegrenser for risikoorgan i ØNH: Nasjonale anbefalinger

Generelle kommentarer

  • Toleransegrensene bygger generelt på data fra studier med konvensjonell strålebehandling av voksne, og gjelder således kun for fraksjonsstørrelser ≤ 2 Gy og ikke for barn. Ved fraksjonsdoser > 2 Gy må toleransegrensen korrigeres for økt fraksjonsdose.
  • Toleransegrenser angitt under er kun veiledende. Grensene må alltid vurderes individuelt, og prioriteringen gjøres ut fra pasientens kliniske totalsituasjon (tumorlokalisasjon, behandlingsmål, fraksjonsdose, ev tidligere bestråling, samtidig kjemoterapi eller annen systemisk behandling, forventet redusert toleranse pga tidligere skade etc.).
  • Generelt gjelder at dosen til risikoorgan bør holdes lavest mulig (ALARA – «as low as resonable possible»).

OAR

Dosebegrensning OAR

Dosebegrensning PRV

Toksisitet / kommentar

Lens

Dmax* ≤ 10 Gy

 

Katarakt. Lav prioritet,defekt linse kan erststes. Ønskelig med Dmax*≤ 4 Gy

Cornea

Dmax* ≤ 30 Gy

Dmax* ≤ 35 Gy

Erosjon/ulserasjon. Verdt å spare også ved overtredelse av toleranse for synsbaner (for å bevare øye in situ).

Retina

Dmax* ≤ 45 Gy

Dmax* ≤ 50 Gy

Retinopati med synstap, kan oppstå allerede ved doser over 30 Gy, bør holdes lavest mulig. Volumeffekt, viktig å både unngå høye doser og spare størst mulig området.

Eye

Dmax* ≤ 30 Gy

Dmax* ≤ 35 Gy

Brukes der det anses unødvendig å tegne cornea og retina hver for seg.

LacrimalGland

Dmean ≤ 25 Gy

Dmean ≤ 30 Gy

Keratoconjunctivitis sicca (tørt øye). Verdt å spare også ved overtredelse av toleranse for synsbaner (for å bevare øye in situ).

OpticNerve

Dmax* ≤ 54 Gy

Dmax* ≤ 60 Gy

Optisk neuropati (ensidig synstap). Ved Dmax på 60 Gy er det 7 % risiko for synstap, kan aksepteres for å oppnå dosedekning, etter grundig pasientinformasjon.

OpticChiasm

Dmax* ≤ 54 Gy

Dmax* ≤ 60 Gy

Optisk neuropati (synstap). Ved Dmax på 60 Gy er det 7 % risiko for synstap, kan aksepteres for å oppnå dosedekning, etter grundig pasientinformasjon.

Pituitary

Dmean ≤ 45 Gy

 

Panhypopituritarisme. Veksthormonforstyrrelser kan forekomme ved Dmean > 20 Gy. Bør holdes så lavt som mulig (ingen terskeldosis), men lav prioritet (kan substitueres). Skal aldri gå å  bekostning av dose til målvolum.

Hippocampus

D40 % ≤ 7.3 Gy

 

Kognitiv svikt / hukommelsestap. En bør prøve å spare kontralateral hippocampus best mulig, men hippocampus bør ikke prioriteres over dosedekning til CTV.

 

 

 

forts.

 

 

 

 

Cochlea

Dmean ≤ 45 Gy

Dmean ≤ 50 Gy

Hørselstap ved Dmean > 45 Gy. Tinnitus ved Dmean > 32 Gy.  Lav prioritet, men bør holdes lavest mulig, helst < 35 Gy (Quantec). Prøv å spare der det er mulig en av sidene. Gjelder spesielt pasienter som får nevrotoksisk kjemoterapi.

Brain

V30 Gy ≤ 50 %

 

Ingen klare grenser. V60 Gy ≤ 3cc (Lambrecht). Ved å holde dose til halvparten av hjernevev under 30 Gy reduseres risiko for både akutte og sene bivirkninger.

Brainstem

Dmax* ≤ 54 Gy

Dmax* ≤ 60 Gy

Brukes når man ikke velger å definere surface og core hver for seg.

BrainstemSurface

Dmax* ≤ 60 Gy

Dmax* ≤ 63 Gy

Permanent nevropati eller nekrose.

BrainstemCore

Dmax* ≤ 54 Gy

 

Permanent nevropati eller nekrose.

SpinalCord

Dmax* ≤ 50 Gy

Dmax* ≤ 54 Gy

Dmax bør holdes under 45 Gy hvis mulig (fordel ved senere rebestråling). Ved dose opptil 60 Gy er risikoen for skade estimert til 6 %, små overdoseringer kan aksepteres, etter grundig pasientinformasjon.

Skin

Dmax* ≤ 25 Gy

 

Ønskelig å redusere området som får > 25 Gy for å unngå varig hårtap. Lav prioritet.

Lips

Dmean ≤ 20 Gy

 

Mukositt, cheilitt.

Mandible

Dmax ≤ 72 Gy

 

Osteoradionekrose.

OralCavity

Dmean ≤ 30 Gy

 

Xerostomi og mukositt.

BuccalMuc

Dmean ≤ 30 Gy

 

Xerostomi og mukositt. Gjelder ikke involvert mucosa.

Parotid

Dmean ≤ 26 Gy

 

Xerostomi. Hvis bare en side kan spares: Dmean helst ≤ 20 Gy.

Submandibular

Dmean ≤ 39 Gy

 

Xerostomi. Bør holdes lavest mulig.

PCM_Up

Dmean ≤ 55 Gy

 

Svelgsvansker. Ingen klar terskeldose, bør holdes lavest mulig.

PCM_Mid

Dmean ≤ 55 Gy

 

Svelgsvansker. Ingen klar terskeldose, bør holdes lavest mulig.

PCM_Low

Dmean ≤ 55 Gy

 

Svelgsvansker. Ingen klar terskeldose, bør holdes lavest mulig.

LarynxG

Dmean ≤ 40 Gy

 

Svelgsvansker. Ingen klar terskeldose, bør holdes lavest mulig.

LarynxSG

Dmean ≤ 40 Gy

 

Svelgsvansker. Ingen klar terskeldose, bør holdes lavest mulig.

Esophagus

Dmean ≤ 30 Gy

 

Svelgsvansker. Begrensede data.

A_Carotid

Dmax ≤ 40 Gy

 

Stenose og cerebral ischemi.

Thyroid

Dmean ≤ 40 Gy

 

Ingen klar terskeldose for hormonforstyrrelser.

*   Dmax defineres som et volum > 0.027 cc (=3x3x3mm3)

Sist faglig oppdatert: 07. mai 2020