Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner

Virksomhetens ledelse bør ha rutiner for å identifisere barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner, samt tilby utvidet oppfølging ved behov

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

En sårbar livssituasjon i barseltiden refererer til at barselkvinner, nyfødte barn eller deres familier står overfor utfordringer som kan påvirke helse, trivsel og sosial funksjon. Dette kan inkludere psykiske helseproblemer, rusmiddelbruk (alkohol og rusmidler), vold, barselkvinner med lite nettverk, kort botid i Norge og sosioøkonomiske utfordringer.

Virksomheter som identifiserer og tilrettelegger for utvidet oppfølging inkluderer spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt jordmor ved hjemmefødsler.

Barselkvinner og nyfødte barn i en sårbar livssituasjon bør identifiseres så tidlig som mulig for å gi riktig helsehjelp, og forhindre at deres livssituasjon forverrer seg.

Tegn på sårbar livssituasjon kan være kjent fra svangerskap, fødsel eller oppstå i barseltiden. Helsepersonell bør aktivt bruke sin kunnskap og kompetanse til å være oppmerksomme på tegn, signaler og forhold som kan gi grunn til bekymring.

For å ivareta barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner bør virksomhetens rutiner omhandle:

  • Hvordan de ansatte kan handle både ved bekymring og når behov for utvidet oppfølging er identifisert.
  • Hvordan de ansatte skal handle for å overholde opplysningsplikten og avvergingsplikten, jf. helsepersonelloven §§ 31 og 33 (lovdata.no) og straffeloven § 196.
  • Hvordan de ansatte skal handle for å overholde barselkvinnens og medforeldre sin rett til informasjon, samtykke og medvirkning.
  • Hvordan og hvor observasjoner og oppfølging av helsepersonell blir dokumentert.
  • Informasjonsoverføring og samarbeid mellom tjenestene og nivåene, som sikrer utvidet oppfølging og kontinuitet.
  • En oversikt over det helhetlige tilbudet av tilgjengelige tjenester, slik at helsepersonell vet hvor de kan ta kontakt ved bekymring eller behov for henvisning til videre oppfølging.
  • En skriftlig plan for videre oppfølging før hjemreise fra føde- og barselavdelingen, som er kjent for barselkvinnen og partner/medforelder. I tillegg bør barselkvinnen få skriftlig informasjon om hvor hun kan henvende seg ved behov.

Identifisere sårbar livssituasjon

Ved bekymring rundt barselkvinnen, nyfødte barn og familiens livssituasjon:

  • Gå i dialog med barselkvinnen/medforeldre på en empatisk og respektfull måte. De har rett til informasjon og medvirkning som gjelder det nyfødte barnets helseforhold, og dialog kan bidra til tillit og samarbeid. Motiverende intervju kan være et hjelpemiddel.
  • Ved bekymring for psykiske helseutfordringer hos barselkvinnen, se anbefaling om barselkvinnens psykiske helse.
  • Ved bekymring for rusmiddelbruk hos en eller begge foreldre, kan helsepersonell bruke kartleggingsverktøy og eksempler på samtale om alkohol og andre rusmidler i samtalen med foreldrene, se Digital håndbok: Snakk om ROP (korus.no). Det kan også være nødvendig å henvise barnefar/medmor/partner ved rusmiddelbruk til videre oppfølging. Se nasjonal veileder for Psykisk helse- og rusarbeid for voksne.
  • Ved mistanke om vold fra partner, sørg for at samtale om temaet foregår uten partner eller familie til stede. Dersom mistanke om vold er opprettholdt meldes det til relevante myndigheter uten at foreldrene informeres, jf. helsepersonnelloven §§ 25, 31, 33 (lovdata.no).
  • Avsett tid til bruk av kvalifisert tolk ved begrensede norskkunnskaper. Vær oppmerksom på variasjoner i helsekompetanse, det vil si å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon.
  • Ved bekymring for barselkvinnen sin sosioøkonomiske situasjon eller nettverk, gå i dialog for å kartlegge situasjonen og vurdere behov for videre oppfølging.

Eksempler på veiledende materiell for å identifisere utsatte kvinner, barn og familier:

  • Bekymring for omsorgssvikt, se Hva er omsorgssvikt? (bufdir.no).
  • Bekymring for rusmiddelbruk, se veilederen Prosedyrer for rusmiddeltesting.
  • Vold i nære relasjoner, se Erfaringer med vold i retningslinje for svangerskapsomsorgen og En veileder om vold i nære relasjoner (nkvts.no).
  • Hvordan snakke om vold, se Hvordan snakke om vold? (nkvts.no).
  • Avdekke/avverge vold/overgrep mot barn, se anbefaling om at Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. (Relevant anbefaling også for spesialisthelsetjenesten).
  • Utnyttelse og menneskehandel, se Ofre for menneskehandel i veileder for Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.

Utvidet oppfølging

Når bekymringsverdige forhold er avdekket kan det være behov for individuell oppfølging utover det standardiserte oppfølgingsløpet i barselomsorgen.

Taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Barselkvinnen informeres om at det vurderes særlig behov for individuell oppfølging og gis anledning til å medvirke i videre oppfølging.

Utvidet tilbud og individuell oppfølging i spesialisthelsetjenesten før hjemreise kan inkludere:

  • tilbud om lengre opphold i barselavdelingen, både for utvidet støtte, veiledning, vurdering og observasjon
  • enerom, med plass til partner/støtteperson
  • begrenset antall helsepersonell å forholde seg til
  • en skriftlig plan for videre oppfølging

Utvidet oppfølging i kommunale helse- og omsorgstjenester kan inkludere:

  • flere hjemmebesøk og/eller oppfølging av jordmor, helsesykepleier og fastlege, se anbefalingen Ved behov for ekstra oppfølging i helsestasjonsretningslinjen
  • dialog mellom jordmor og helsesykepleier for å sikre en god overgang fra svangerskaps- og barselomsorgen til oppfølgingen fra helsestasjonen, se om samarbeid med jordmor i helsestasjonsretningslinjen
  • oppfølging av foreldre og barn som ikke møter til konsultasjoner, se Eksempler på oppfølgingstiltak når barnet ikke møter i helsestasjonsretningslinjen
  • oppfølging av foreldres psykiske helse, se Foreldres psykiske helse i helsestasjonsretningslinjen
  • universelle, primærforebyggende foreldreveiledningsprogrammer, se Foreldreveiledningsprogrammer i helsestasjonsretningslinjen

Opplysningsplikt og avvergingsplikten

Ved bekymring for det nyfødte barnets omsorgssituasjon eller mistanke om vold i familien, kan opplysningsplikten til barnevernet eller avvergingsplikten inntre, se Opplysningsplikt i helsestasjonsretningslinjen og plikt.no.

Se også anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge: Ansatte som arbeider med barn og unge bør ha god kunnskap om opplysningsplikten til barneverntjenesten og avvergelsesplikten, og vite hvordan de skal handle for å overholde disse.

Henvisning til videre oppfølging og samarbeid

Når behovet for utvidet oppfølging er identifisert kan relevante samarbeidspartnere og henvisningsinstanser inkludere (listen er ikke uttømmende):

  • fastlege, helsestasjon, barnevern, psykisk helsetjeneste i kommunen, veiledningstilbud til foreldre og krisesenter
  • internt i virksomheten: egne ansatte/team med særskilt kompetanse på for eksempel veiledning til foreldre, rus eller psykisk helse
  • tverrfaglige konsultasjons-/drøftingsteam, der slike er opprettet
  • familievernkontor, overgrepsmottak og politi
  • NAV
  • Distriktspsykiatrisk senter (DPS), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • frivillige organisasjoner
  • ROSA - Nasjonalt hjelpetiltak og kompetansesenter mot menneskehandel
  • Alternativ til vold, Landsforeningen for voldsofre

Noen av disse ressursene kan også brukes til anonym drøfting, veiledning og rådgivning for helsepersonell utover egne kolleger.

I anbefaling som omtaler utreise er det skissert hva som er viktig angående samhandling, inkludert utreise ved helg og helligdager.

Nyfødte og familier med store, sammensatte behov kan ha rett til individuell plan eller barnekoordinator og trenger et helhetlig og omfattende tjenestetilbud, se Nasjonal veileder for Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier.

Opplæringsmateriell og andre ressurser

I retningslinjen Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) står det beskrevet hvordan sårbare familier med rusmiddelbruk kan følges opp på en god måte.

Plikt.no informerer om avvergingsplikten. Den gir veiledning ved mistanke om vold eller overgrep og tilbyr e-læringskurs for å øke kunnskapen blant fagfolk. Nettsiden inneholder også praktiske eksempler og ressurser.

Opplæringsprogrammet Tidlig inn (forebygging.no) er et tilbud om opplæring i verktøy og metoder innen samtalemetodikk til ansatte som møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere. Formålet er å sikre at gravide og småbarnsfamilier tidlig får kompetent hjelp innen rus, psykisk helse og vold gjennom tverrfaglig samarbeid.

Nettsiden Zanzu har informasjon om tiden etter fødsel og barsel på mange språk: Etter fødsel (zanzu.no). Se også veilderen Helsetjenester til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente.

I trygge hender (nsf.no) er et materiell for bruk på helsestasjoner for å forebygge, avdekke og avverge vold. Det inkluderer en animasjonsfilm og et veiledningshefte, og er laget for å brukes i samtaler med foreldre.

Litt sint (littsint.no) en kunnskapsportal som gir forskningsbasert informasjon om sinnemestring for foreldre. Den tilbyr gratis materiell, verktøy og nettkurs for å hjelpe foreldre med å håndtere sinne i samspill med barn. Selvhjelpskurset er tilgjengelig på 11 språk. 

Relevante tiltak og prosjekter

  • Sammen på vei (sammenpavei.no)
  • Nye familier: – Et tilbud til deg som venter barn (drammen.kommune.no)
  • Nye mønstre – trygg oppvekst (kristiansand.kommune.no)

Identifisere sårbar livssituasjon

Familier i sårbare livssituasjoner står overfor utfordringer som kan påvirke deres daglige liv, helse og velvære. Psykiske helseproblemer, risikofylt rusmiddelbruk, vold, barselkvinner med lite nettverk, kort botid i Norge og sosioøkonomiske faktorer er utfordringer som kan føre til stress, konflikt og helseproblemer, som igjen påvirker både voksne og barn i familien (Helsedirektoratet, 2019; National Institute for Health and Care Excellence, 2021).

Noen familier vil være i en situasjon der risikofaktorene overlapper hverandre (risiko-opphopning) og akkumulering av risiko øker sannsynligheten for et negativt utfall etter hvert som barnet vokser opp. Helsedirektoratet anbefaler derfor tidlig identifisering, intervensjon og støtte for å hjelpe familier med å forebygge og forhindre at deres livssituasjon forverres (Helsedirektoratet, 2018). Det er bred støtte i fagmiljøet og ekstern referansegruppe for å komme tidlig inn med å identifisere og følge opp sårbare og utsatte familier.

Risikofaktorer for barnet defineres som egenskaper eller eksponering øker sannsynligheten for negativ utvikling som sykdom, skade eller mangelfull mestring. Det kan være biologiske forhold knyttet til svangerskap (f.eks. dårlig ernæring eller rusbruk), eller miljøfaktorer som fattigdom, lav utdanning hos foreldre, familiekonflikter, omsorgssvikt, vold og overgrep (Helsedirektoratet, 2018), samt psykiske helseutfordringer hos foreldrene (Helsedirektoratet, 2023).

En utsatt livssituasjon innebærer risikofaktorer for barnet, kvinnen og/eller familien, som kan være kjent fra svangerskapsoppfølgingen eller oppstå etter fødsel. Når risiko ikke er kjent fra svangerskapet, kan helsepersonells kunnskap og kompetanse være avgjørende for å identifisere barn og familier i en utsatt livssituasjon. Anbefalingen om at helsepersonell aktivt bruker kunnskap og kompetanse kan bidra til å identifisere barn og familier som lever i en utsatt livssituasjon (Helsedirektoratet, 2019). Dette innebærer å være oppmerksom på tegn, signaler og forhold som kan gi grunn til bekymring, samt å ha innsikt i både risiko- og beskyttelsesfaktorer (Helsedirektoratet, 2019). Beskyttelsesfaktorer innebærer enhver faktor - individuell, relasjonell eller miljømessig - som bidrar til å fremme en positiv utvikling for barn og unge (Helsedirektoratet, 2018). Kunnskap om risiko og beskyttelse vil være nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Det er også nødvendig med kunnskap om tegn og signaler som indikerer at barn har det vanskelig eller er i risiko (Helsedirektoratet, 2018).

Psykiske helseproblemer og rusmiddelbruk hos mor eller partner/medforelder kan ha en betydelig innvirkning på barselkvinnens livskvalitet og funksjonsevne, og påvirke det nyfødte barnet og familien. Tidlig identifisering og intervensjon anbefales og kan være avgjørende for å sikre nødvendig støtte og kan bidra til bedre helseutfall for både mor og barn (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025; Meld. St. 9 (2023-2024)), og er i tråd med anbefalinger i retningslinjene fra NICE og WHO (National Institute for Health and Care Excellence, 2014; World Health Organization, 2022).

Vold, enten fysisk, psykisk eller seksuell, kan ha alvorlige konsekvenser for barselkvinnen og det nyfødte barnets helse og trivsel. Det anbefales å ha økt fokus på forebygging, tidlig identifisering av sårbarhets- og risikofaktorer og støtte ved avdekking av vold i barseltiden for å redusere voldens omfang og konsekvenser, i henhold til Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028)(Justis- og beredskapsdepartementet, 2025), noe som også er i tråd med NICE, Socialstyrelsen og Sundhetsstyrelsen (National Institute for Health and Care Excellence, 2014; Socialstyrelsen, 2025; Sundhetsstyrelsen, 2024).

Kvinner med kort botid i Norge kan møte utfordringer knyttet til språk, integrering og tilgang til helsetjenester. I tillegg kan de også ha større risiko for komplikasjoner, og kan ha behov for tettere oppfølging også under barseltiden (Helsedirektoratet, 2024). Anbefalinger som tar hensyn til deres spesifikke behov kan bidra til bedre integrering og helseutfall (National Institute for Health and Care Excellence, 2018).

Sosioøkonomiske utfordringer, som lav inntekt og utdanning, kan påvirke helsen negativt. Tiltak som adresserer disse utfordringene kan bidra til å redusere helseforskjeller og forbedre livskvaliteten for de mest utsatte gruppene (National Institute for Health and Care Excellence, 2018).

Utvidet oppfølging

Foreldre har rett til informasjon og medvirkning (Helsedirektoratet, 2014), og dialog kan bidra til tillit og samarbeid. Samtalemetoder og kompetanse i å snakke om vanskelige tema kan skape trygghet, slik at helsepersonell er rustet til å ta disse samtalene (Helsedirektoratet, 2019), og at foreldre får tillit til at helsepersonells motivasjon er å hjelpe familiene, i samarbeid med foreldrene.

Helsepersonelloven § 40 (lovdata.no) og pasientjournalforskriften (lovdata.no) fastsetter at pasientjournalen skal inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for å yte helsehjelp. Dette inkluderer informasjon som er essensiell for å oppfylle helsepersonells meldeplikt og opplysningsplikt. Det er derfor viktig at virksomheten har rutiner som ivaretar dette. Disse rutinene bidrar til å opprettholde en høy standard for pasientomsorg og sikrer at all nødvendig informasjon blir korrekt registrert og tilgjengelig for helsepersonell.

Henvisning til videre oppfølging og samarbeid

Det anbefales at virksomhetens rutiner omhandler informasjonsoverføring og samarbeid mellom tjenestene for å sikre videre oppfølging og kontinuitet. Kontinuitet er særlig viktig for sårbare familier, da det bidrar til å bygge tillit mellom helsepersonell og familien (World Health Organization, 2022), men mangelfull samhandling mellom tjenestene er en utfordring (Meld. St. 9 (2023-2024); NOU 2023:5, 2023). Når samme helsepersonell følger familien over tid, kan de lettere tilpasse omsorgen til familiens spesifikke behov og oppdage utfordringer tidligere. Iverksetting av tiltak som sikrer god oppfølging og støtte til foreldre kan bidra til å forebygge vold mot barn (Justis- og beredskapsdepartementet, 2025).

Rutiner for samarbeid rundt oppfølging av risikoutsatte kvinner, familier og nyfødte barn er beskrevet i veilederen Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, og veilederen Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen (regjeringen.no) viser en samlet oversikt over rettsreglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen er delvis videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen “Nytt liv og trygg barseltid for familien”, men er oppdatert etter dagens kunnskap og kliniske praksis. Kunnskapsgrunnlaget i denne anbefalingen bygger på relevante anbefalinger fra Sveriges barselretningslinje (Socialstyrelsen), WHO og NICE, samt nyere oversiktsstudier innhentet fra fagmiljø som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

Helsedirektoratet. (2014). Nytt liv og trygg barseltid for familien - Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen (IS 2057). Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/

Helsedirektoratet. (2018). Kunnskapsgrunnlag - Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kunnskapsgrunnlag-metoder-for-tidlig-identifisering-av-risiko-hos-barn-og-unge/

Helsedirektoratet. (2019). Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/tidlig-oppdagelse-av-utsatte-barn-og-unge

Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid barn og unge. Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/psykisk-helsearbeid-barn-og-unge

Helsedirektoratet. (2024). Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Helsedirektoratet. Hentet fra Helsedirektoratet

Justis- og beredskapsdepartementet. (2025). Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028): «Trygghet for alle». Status sommer 2025. Oslo. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-sideopptrappingsplan-mot-vold-og-overgrep-mot-barn-og-vold-i-nare-relasjoner-20242028-trygghet-for-alle.-status-sommer-2025/id3114866/

Meld. St. 9 (2023-2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4e5d9e6c63d24cd7bdab5d8c58d8adc4/no/pdfs/stm202320240009000dddpdfs.pdf

National Institute for Health and Care Excellence. (2014). Antenatal and postnatal mental health: clinical management and service guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg192

National Institute for Health and Care Excellence. (2018). Pregnancy and complex social factors: a model for service provision for pregnant women with complex social factors

Clinical guideline. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/cg110

National Institute for Health and Care Excellence. (2021). Recommendations | Postnatal care | Guidance. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng194/chapter/Recommendations

NOU 2023:5. (2023). Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydning av kjønn for helse. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/7e517da84ba045848eb57d4e3d89acc3/no/pdfs/nou202320230005000dddpdfs.pdf

Socialstyrelsen. (2025). Graviditet, förlossning och tiden efter. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/regler-och-riktlinjer/nationella-riktlinjer/nationella-riktlinjer-graviditet-forlossning-och-tiden-efter/

Sundhetsstyrelsen. (2024). Vold i nære relasjoner hos gravide, kommende og nye forældre (Fagligt grundlag for opsporing og indsatser. Danmark). D. Sundhetsstyrelsen. Hentet fra https://www.sst.dk/da/udgivelser/2024/Vold-i-naere-relationer-fagligt-grundlag

World Health Organization. (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Helsedirektoratet (2025). Virksomhetens ledelse bør ha rutiner for å identifisere barselkvinner og nyfødte barn i sårbare livssituasjoner, samt tilby utvidet oppfølging ved behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/barselkvinner-og-nyfodte-i-sarbare-livssituasjoner/virksomhetens-ledelse-bor-ha-rutiner-for-a-identifisere-barselkvinner-og-nyfodte-barn-i-sarbare-livssituasjoner-samt-tilby-utvidet-oppfolging-ved-behov

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: