Dra nytte av brukerens egne ressurser, nettverk og muligheter når tiltak planlegges.
Målet er å fremme livskvalitet og livsmestring, og forebygge forverring av tilstanden eller funksjonsfall, inkludert å forhindre sosiale utfordringer og følgeskader.
I hovedforløp 1 gis hjelp basert på kartlegging, brukerens egne ønsker og eventuelle erfaringer, ressurser og behov. Tilby kunnskapsbaserte tjenester i hovedforløp 1 som antas å føre til bedring av tilstanden tilpasset individuelt etter kartlegging og i samråd med brukeren. Med kunnskapsbasert menes at tjenesten bygger på et samspill av kunnskap fra forskning, klinisk kunnskap og erfaring fra brukere og pårørende. Kunnskapsbasert innebærer også at det kommunale handlingsrommet som tilgjengelig kompetanse og ressurser hensyntas.
Livshendelser og belastninger kan oppleves forskjellig og for noen er det vanskelig å håndtere dem alene, eller med støtte fra familie og venner, og en kan da ha behov for hjelp i hovedforløp 1. Dette kan for eksempel være, samlivsbrudd, oppløsning av andre betydningsfulle relasjoner, fødsel/barsel, vansker i jobb eller studier, vold, seksuelle overgrep eller dødsfall i nær familie.
Sorg som allerede har gitt et betydningsfullt funksjonsfall på viktige områder som arbeid, skole og familieliv, kan uavhengig av varighet vurderes for hovedforløp 2.
Hvis problemene forverres, antas å bli mer langvarige og alvorlige og kommunen vurderer selv å ikke ha ressurser, kompetanse eller nødvendige tilbud, kontaktes spesialisthelsetjenesten for veiledning, samarbeid og eventuelt henvisning.
Kartlegging i hovedforløp 1
I lavterskeltjenester i hovedforløp 1 er det ikke krav til diagnose eller bestemte resultater i en kartlegging for å få hjelp. De psykiske plagene eller rusmiddelbruken som er årsak til hjelpebehovet vurderes både objektivt og subjektivt, av tjenesteytere i tett samråd med brukeren.
Brukere i hovedforløp 1 kartlegges, i henhold til anbefaling om kartlegging, tilstrekkelig for å opplyse situasjonen og å involvere fastlege og andre aktuelle instanser, både sosial- og helsefaglige, for å sikre brukeren et helhetlig og forsvarlig tjenestetilbud.
Relevante spørsmål kan være:
- I hvor stor grad påvirker de psykiske plagene eller rusmiddelbruken livskvalitet og funksjon?
- Har de psykiske plagene eller rusmiddelbruken andre psykososiale eller sosioøkonomiske konsekvenser (som bolig- eller jobbsituasjon, sosiale konsekvenser, ensomhet mm.)?
- Oppleves rusmiddelbruken som problematisk for deg eller andre nær deg?
- Oppleves det samvariasjon mellom rusmiddelbruk og psykiske symptomer?
Er det klar samvariasjon mellom psykiske symptomer og rusmiddelbruken, vil det vanligvis fanges opp i en kartlegging som skadelig bruk av rusmidler. Selv om ikke terskelen for skadelig bruk nås, er enkelte i en gråsone som, sett i sammenheng med andre faktorer, og kan derfor behøve tiltak eller tjenester.
I hovedforløp 1 kommer mange seg ut av vanskene på egen hånd med veiledning, enkle tiltak eller ved støtte fra familie og nettverk. De fleste får dermed tilstrekkelig hjelp i lavterskeltjenester eller andre tilpassede kortvarige tiltak.
Aktuell veiledning, kurs, tjenester, og tiltak for hovedforløp 1 kan for eksempel være:
Innholdet i en lavterskel psykisk helse- og rustjeneste for voksne er basert på metodikk som har effekt på målgruppens behov, ressurser og funksjon. For eksempel vil anerkjente og kunnskapsbaserte psykologiske modeller og metoder, slik som Rask psykisk helsehjelp-team eller tilbud gitt av kommunens helse- og sosialfaglige personell med videreutdanning, være kunnskapsbasert. Innholdet tilpasses personer med funksjonsnedsettelser, ulik etnisitet, kjønn og alder. Lavterskeltilbud tilbyr såkalt "mixed care" for raskt å kunne tilpasse tilbudets intensitet eller innhold etter behov. Dette inkluderer bruk av digitale kartleggings- og behandlingsverktøy, veiledet selvhjelp, kurstilbud og gruppesamtaler, i tillegg til individuell behandling og oppfølging.