Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 4 (lovdata.no) at kommunen har ansvar for å sørge for utredning, diagnostisering og behandling, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3- 1 (lovdata.no).
Utredning, diagnostisering og behandling skal utføres forsvarlig og med tilstrekkelig faglig kompetanse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 bokstav d. Kommunene må selv sørge for en bemanning som medfører at kommunen kan yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Rett til medvirkning og informasjon er grunnleggende pasient- og brukerrettigheter.
Systematisk kartlegging er nødvendig for å kunne gi forsvarlige tjenester tilpasset den enkeltes ønsker og behov, og for at kommunen skal kunne utnytte sine ressurser på best mulig måte. Systematisk kartlegging kan også gi viktig informasjon for tjenesteutvikling.
Studier viser at brukere eller pasienter med psykisk- helseproblemer (psychiatry.org) ofte opplever skam og stigma knyttet til tilstanden. Det samme gjelder mennesker med rusmiddelproblemer og deres pårørende (nhri.no) (Corrigan et al., 2004; Corrigan et al., 2010; Mak et al., 2007). Derfor er det viktig at kartleggingen utføres slik at brukeren eller pasienten ikke opplever den som invaderende og upersonlig. Enten det brukes åpne samtaleformer eller standardiserte verktøy, er en trygg relasjon avgjørende for at sensitive spørsmål og tema tas opp på en måte som ikke oppleves som stigmatiserende.
International test commisions retningslinjer (intestcom.org) er et faglig og etisk rammeverk for kartlegging og testing som gjenspeiles i denne anbefalingen. Retningslinjen utgjør et praktisk rammeverk for god kartleggingspraksis for alle yrkesgrupper som bidrar til å unngå unødig stigmatisering i en kartleggingssituasjon. Tjenesteyteres oppmerksomhet rundt testkvalitet viser seg å være varierende og til dels lav (Ryder, 2021a, 2021b)
Bruk av standardiserte spørreskjema kan noen ganger minske følelsen av skam og stigma, ved at brukeren eller pasienten unngår at det oppfattes som den enkelte er spesielt utvalgt for visse spørsmål. Standardiserte samtale- og kartleggingsverktøy gir også lik praksis på tvers av tjenester og tilbud.
Undersøkelser viser at pårørendeinvolvering kan redusere faren for tilbakefall og føre til færre symptomer særlig hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse (Bighelli et al., 2021). Det kan bidra til økt opplevelse av mestring og tilfredshet hos både bruker eller pasient og pårørende (Meis et al., 2013).
Tilpasning ved nedsatt av kognitiv funksjon for psykiske helseplager eller rusmiddelproblemer er viktig for at brukeren eller pasienten kan nyttiggjøre seg av tiltaket eller behandlingen. Særlig mildt nedsatt funksjon forblir ofte uoppdaget om en ikke brukes standardiserte oppgavebaserte verktøy (Bruijnen et al., 2019; Perry et al., 2019).