Kommunen skal legge til rette for fysisk aktivitet og trening for personer med utviklingshemming
Kommunen skal legge til rette for at barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming kan være regelmessig fysisk aktive i tråd med nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet. De som har nedsatt funksjonsnivå og helseutfordringer skal få mulighet til å være så fysisk aktive som helsetilstanden tillater. Kommunen bør se fysisk aktivitet og trening i et livsløpsperspektiv, og gi mulighet for regelmessig fysisk aktivitet og trening i alle aldre. Tiltak for fysisk aktivitet bør ses i sammenheng med ernæringstiltak (Harris 2018 og Hassan 2019).
Virksomhetsleder skal sørge for rutiner for kartlegging, opplæring av tjenesteytere og evaluering av tiltak. Den enkeltes vedtak og tiltak skal være kjent for alle aktuelle tjenesteytere. Virksomhetsleder bør sørge for at det oppnevnes tjenesteytere med spesielt faglig ansvar og en pådriverrolle i forhold til fysisk aktivitetstiltak.
Bistand til fysisk aktivitet og trening skal ta utgangspunkt i tjenestemottakers interesser og ønsker. Tiltak og hjelp for å etablere gode vaner bør inngå i en eventuell individuell plan. Ved særlige utfordringer knyttet til feilstillinger, kontrakturer, muskel-/skjelettplager eller liknende bør fysioterapeuttjenesten, ergoterapitjenesten og/eller spesialisthelsetjenesten involveres.
Kartlegging bør dekke:
- tjenestemottakers erfaringer og ønsker; hva er lystbetont, hva motiverer
- status for vaner knyttet til stillesitting, aktivitet, søvn og skjermbruk
- sansetap, mobilitet, orienteringsevne, muskel-skjelettplager mm. og betydning for aktivitet
- vurderinger av tidligere tiltak for aktivitet og trening og effekten av disse
- muligheter og ressurser i nærmiljøet, nettverket og kommunen
- behov for aktivitetskontakt/"treningskompis"
Helse- og omsorgstjenesten bør sammen med tjenestemottaker og eventuelt pårørende utforme mål, tiltak og evaluering. Mål kan for eksempel handle om redusert stillesitting og skjermbruk, opprettholdelse eller økning av fysisk funksjonsnivå, spesielle prestasjoner tjenestemottaker skal klare, eller om deltakelse eller gjennomføring av idrettsarrangementer eller gruppetreningstimer.
Tiltak kan f.eks. være avtaler om regelmessig fysisk aktivitet i hverdagen på treningssenter, svømmehall, eller turer med familie, venner, støttekontakt, osv. Tiltak bør ivareta:
- tilrettelegging, veiledning, motivasjon og støtte
- variasjon, regelmessighet og balanse mellom aktivitet og hvile
- vurdering av sikkerhet og risiko, blant annet tegn på sykdom
- transport
- evaluering og dokumentasjon
I veilednings- og motivasjonsarbeid kan tjenesteytere ta i bruk tilpasset materiell, musikk, filmer, osv. Fysioterapeut eller annet personell med kompetanse kan veilede personalet og gi tjenestemottaker tilpasset informasjon om helsegevinstene ved fysisk aktivitet og negative helsekonsekvenser ved inaktivitet.
Virksomhetsleder må sikre at tjenesteytere oppfyller krav til kompetanse knyttet til enkelttiltak som f.eks. kommunikasjon, fysisk tilrettelegging, førstehjelp, livredningskurs, osv. Kompetansekravene må vurderes individuelt og konkret i lys av til den enkelte tjenestemottakers situasjon. For de færreste tjenestemottakere vil det for eksempel være krav om at tjenesteyter har bestått livredningskurs i vann når man er i svømmehall med ansatt badevakt. For enkelte tjenestemottakere kan imidlertid et slikt krav være nødvendig.
Kravene og anbefalingene er basert på utfordringsbildet, lov- og regelverk og kunnskapsgrunnlaget. Les mer om Metode og prosess.
Sentralt lovverk
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Forsvarlighet
Sentrale retningslinjer, veiledere med mer
Helsedirektoratet (2008). Aktivitetshåndboken. Nasjonal veileder om fysisk aktivitet i forebygging og behandling (IS-1592). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetsh%C3%A5ndboken%20%E2%80%93%20Fysisk%20aktivitet%20i%20forebygging%20og%20behandling.pdf
Helsedirektoratet (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (IS-1734). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge
Helsedirektoratet (2016). Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide
Referanser
Harris, L., Melville, C., Murray, H., & Hankey, C. (2018). The effects of multi-component weight management interventions on weight loss in adults with intellectual disabilities and obesity: A systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Research in Developmental Disabilities, 72, 42-55.
Hassan, N. M., Landorf, K. B., Shields, N., & Munteanu, S. E. (2019). Effectiveness of interventions to increase physical activity in individuals with intellectual disabilities: a systematic review of randomised controlled trials. Journal of Intellectual Disability Research, 63(2), 168-191.
Helsedirektoratet (2020). Kommunen skal legge til rette for fysisk aktivitet og trening for personer med utviklingshemming [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 20. august 2020, lest 16. april 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming-horingsutkast/habilitering-og-bistand-i-dagliglivet/kommunen-skal-legge-til-rette-for-fysisk-aktivitet-og-trening-for-personer-med-utviklingshemming