5. Metode og prosess

Bakgrunn

De faglige rådene om fysisk aktivitet og stillesitting er en revisjon av Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting som ble publisert i 2014. Anbefalingene tok utgangspunkt i Nordic Nutrition Recommendations 2012 som ble utgitt i 2014. Det nordiske arbeidet baserte seg i stor grad på kunnskapsoppsummeringer fra andre land. Disse rådene inneholdt råd for barn, unge, voksne, eldre, gravide og kvinner i barsel. De oppdaterte rådene fra 2022 har nå sitt utgangspunkt i de globale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting som Verdens helseorganisasjon (WHO) har for målgruppene 0 til 4 år og for alle som er 5 år og eldre (Verdens Helseorganisasjon 2019, Verdens Helseorganisasjon 2020).

Målgrupper

Nasjonale råd om fysisk aktivitet og stillesitting retter seg mot både fagpersoner og befolkningen.

Råd om fysisk aktivitet og stillesitting på helsedirektoratet.no retter seg mot stat, kommune, virksomheter, tjenester, frivillighet, organisasjoner og personer som gjennom sitt virke kommer i kontakt med målgruppene og/eller jobber med relevante problemstillinger. Fagpersoner kan eksempelvis være helse- og omsorgspersonell, personer som jobber med barn- og unge i en kommune eller i en organisasjon, virksomheter som bygger uteområder for befolkningen eller kommuneplanleggere.

Rådene til befolkningen er generelle råd og er ikke tilpasset ulike sykdomsgrupper eller tilstander. Det faglige innholdet i rådene er det samme, men kommunikasjonen tilpasses til om det er fagpersoner eller befolkningen som er målgruppe.

Råd til befolkningen, oversikt over rådene på helsenorge.no:

• Barn og unge
• Voksne
• Eldre

Metode

Anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting for barn under fem år (who.int) ble lansert av WHO i 2019. Anbefalingene fra WHO er delt opp i aldersgruppene 0–1 år, 1–2 år og 3–4 år.

WHO lanserte i november 2020 nye globale anbefalinger om fysisk aktivitet og stillesitting for personer over fem år (who.int). Revideringen fra WHO baserer seg blant annet på en rekke kunnskapsoppdateringer utarbeidet av WHOs ekspertgruppe, med bred internasjonal representasjon, i perioden 2019–2020. I tillegg er arbeidet basert på større kunnskapsoppsummeringer fra andre land de siste årene, deriblant arbeid fra Canada (literatumonline.com)og USA (health.gov). De globale anbefalingene fra WHO for personer over 5 år var gjennom en høringsrunde globalt i 2020 (who.int).

For de yngste barna, 0–5 år, ligger WHOs anbefalinger fra 2019 til grunn. WHOs rapport med anbefalinger fra 2020 ligger til grunn for de nye norske rådene for barn (6–17 år), voksne og eldre.

Kvaliteten på det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget om fysisk aktivitet og tid i ro for de ulike målgruppene varierer. For aldersgruppen 0–5 år er kunnskapsgrunnlaget veldig svakt (Verdens helseorganisasjon, 2019). Dette skyldes i hovedsak at det er vanskelig å gjennomføre kontrollerte studier av høy kvalitet på disse områdene på små barn. Dette er en utfordring. Helsedirektoratet vurderer at rådene om fysisk aktivitet og stillesitting bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn for de yngste barna. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens helseorganisasjon (2019).

For barn fra 5 år, unge, voksne og eldre er kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet moderat (Verdens helseorganisasjon, 2020) mens kunnskapsgrunnlaget for tid i ro for barn og unge er svakt. Helsedirektoratet vurderer at sistnevnte råd også bør følges (sterk anbefaling), ut ifra et føre-var-hensyn. Dette er også i tråd med vurderingene gjort i Verdens helseorganisasjon (2020). Kunnskapsgrunnlaget for tid i ro for voksne og eldre er moderat (Verdens helseorganisasjon, 2020), Helsedirektoratet vurderer at disse råd bør følges (sterk anbefaling).

Prosess

Helsedirektoratet har vært pådriver ovenfor WHO for at de skulle oppdatere de globale anbefalingene for fysisk aktivitet fra 2010. Arbeidet med revidering av de norske anbefalingene i Helsedirektoratet startet i mai 2020. Det ble da etablert en ekstern arbeidsgruppe med forskere, klinikere og personer som jobber med folkehelse.

Arbeidsgruppen hadde en rådgivende rolle til Helsedirektoratet i en tidlig fase i 2020. Oppgaven var å vurdere WHOs råd med tanke  på behov for tilpasninger til norsk kontekst og bruk i Norge. Det er kun kortversjonen av rådene før høringen som er vurdert av ekspertgruppen. Arbeidsgruppen var ledet av professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole. Professor Ekelund var med i WHOs ekspertgruppe.

Øvrige deltakerne i arbeidsgruppen fra juni til desember 2020 var Bente Morseth, UiT Norges arktiske universitet; Bent Ronny Rønnestad, Høgskolen Innlandet; Ellen Haug, Universitetet i Bergen; Bjørn Heine Strand, Folkehelseinstituttet; Liv Berit Hæg, Drammen kommune; Geir Kåre Resaland, Høgskulen på Vestlandet; Inger-Lise Aamot Aksetøy, St. Olavs Hospital; Jøran Hjelmeseth, Sykehuset i Vestfold; Monica Klungland Torstveit, Universitetet i Agder; Ole Petter Hjelle, Universitetet i Sørøst-Norge; Ulrik Wisløff, NTNU; Wasim Zahid, Drammen sykehus.

Brukermedvirkning

Helsedirektoratet gjennomførte i desember 2020 to verksteder med brukergrupper der det kom en rekke nyttige innspill til rådene og det videre arbeidet med kommunikasjon av disse. 30 organisasjoner ble invitert, og følgende organisasjoner deltok: Elevorganisasjonen, Press, Norsk Fysioterapeutforbund, Aktivitetsalliansen, Diabetesforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo og LHL.

Høring

Helsedirektoratet inviterte i mai 2021 eksterne interessenter til å gi høringsinnspill i form av et nettbasert spørreskjema, til utkast av Nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet og tid i ro. I tillegg til de oppgitte høringsinstansene, kunne alle andre interessenter gi innspill til den åpne høringen.

Hensikten var å få tilbakemelding på om rådene kan være nyttige i utviklingsarbeid om fysisk aktivitet eller stillesitting for ulike profesjoner. Dette kan være arbeid med tilrettelegging, informasjons- eller holdningsskapende arbeid. Det var videre ønskelig med innspill om konkrete justeringer av hvert av rådene herunder utfyllende tekst, praktisk informasjon og begrunnelse for hvert råd. I tillegg var det ønskelig med innspill knyttet til implementering og hvordan de ulike sektorene kan bidra i det arbeidet.

40 instanser eller personer ga høringsinnspill. Innspillene er gjennomgått og vurdert, og flere har resultert i presiseringer og endringer.

I etterkant av høringen ble Utdanningsdirektoratet involvert i utviklingsprosessen med rådene for dem under 18 år. Nyanseringer av rådene for eldre om fallforebygging er videre drøftet med professor Jorun Helbostad ved NTNU. Videre har professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole blitt konsultert i nyanseringer av flere av rådene.

Arbeidet med revideringen av rådene har underveis blitt forsinket grunnet Helsedirektoratets arbeid med pandemien.

Om rådene

WHO har i de tidligere omtalte to publikasjonene over 20 forskjellige generelle råd om fysisk aktivitet og stillesitting for den generelle befolkningen i ulike aldersgruppene (Verdens helseorganisasjon 2019 og Verdens helseorganisasjon 2020). Helsedirektoratet har sammenfattet disse til 12 hovedråd med nyanseringer innenfor de fem ulike aldersgruppene (under 1 år, 1–5 år, 6–17 år, 18–64 år og 65 år og eldre). Hensikten med å redusere rådene er å samle rådene for de ulike aldersgruppene og gjøre dem mer oversiktlige.

Barn og unge

Frem til dagens råd, har Norge hatt samme anbefalinger for alle barn fra 0 til 18 år, der vi ga samme hovedråd for hele målgruppen. I de reviderte nye gjeldende rådene gis det mer nyanserte råd, og målgruppen er splittet opp i tre alderssegmenter: under 1 år, 1–5 år og 6–17 år. Rådene for barn under 6 år er nye, mens det for aldersgruppen 6–17 år er gjort mindre justeringer i forhold til tidligere anbefalinger.

For de yngste under 1 år og for 1–5-åringer er det nye råd om fysisk aktivitet og skjermtid. Aldersinndelingen er valgt for å følge aldersinndelingen i barnehage og skole i Norge. WHOs aldersinndeling på 0–4 år er derfor ikke fulgt. Det er stor utvikling i aktivitetsnivået de første årene og de nye rådene med spesifikkere råd vil i større grad være tilpasset de ulike aldrene enn tidligere råd. I barne- og ungdomsårene er det store forskjeller i utviklings- og modningsnivå, dette må det tas hensyn til når rådene vurderes for den enkelte. I rådene for fysisk aktivitet for barn 0–4 år vektlegger WHO behovet av moderat og høy intensitet, det er tonet ned i de norske rådene da det kan gi inntrykk av trening av de minste barna. Selvstyrt aktivitet omtales, de minste barna regulerer i stor grad intensiteten selv. I aldersgruppen 6–17 år er det gjort en justering av at det anbefales i gjennomsnitt 60 minutters daglig fysisk aktivitet i løpet av uken, istedenfor 60 minutter hver dag som var tidligere råd.

I tidligere norske råd om stillesitting er skjermtid omtalt. I WHOs råd fra 2019 og 2020 er skjermtid fremhevet under stillesitting, og råd om dette er fulgt, herunder at de aller minste barna frarådes å bruke skjerm. Råd knyttet til skjermbruk blant barn og unge er utfordrende å kommunisere da skjermbruk er veldig viktig på mange områder i hverdagen, og barn er svært forskjellige.

Voksne og eldre

WHO har kommet med et nytt råd som inkluderer at all fysisk aktivitet uansett intensitet vil gi helsegevinst. Det er bedre å være litt aktiv enn å være inaktiv. Dette er fremhevet som et nytt overordnet råd for voksne og eldre. Terskelen er senket for helsefremmende fysisk aktivitet.

Rådene om muskelstyrkende aktivitet er nå inkludert i hovedrådene for både voksne og eldre. Det betyr at den muskelstyrkende aktiviteten kan gjennomføres som en del av de ukentlige 150 minuttene av fysisk aktivitet. Det forutsetter at aktiviteten er av en belastning som gjør av treningen er litt anstrengende.

Blant annet er de nye rådene om moderat fysisk aktivitet for voksne og eldre noe justert, det gis råd om minst 150 minutter per uke, med et intervall opp mot 300 minutter i uken. De 300 minuttene var omtalt i de tidligere rådene i forbindelse med dose og responsforholdet til helse, men nå er den øvre grensen fremhevet. Tilsvarende justering av aktivitet av høy intensitet. Dersom aktivitetsnivået økes utover dette er det ytterligere helsegevinst. Videre er det tidligere rådet om at aktiviteten av moderat intensitet bør være av minst 10 minutters varighet tatt bort, all aktivitet av moderat intensitet teller når det gjelder rådet om minst 150 minutter i uken. Disse justeringene gjelder både rådene for voksne og eldre. Dette betyr at en større andel av de voksne og eldre vil regnes som fysisk aktive.

Et nytt råd for voksne og eldre er rådet om at de som sitter mye i hverdagen, anbefales å være mer aktive enn rådet om 150–300 minutter med fysisk aktivitet av moderat intensitet i uken. Det kan være utfordrende å gjennomføre og å kommunisere. Det kan kanskje være lettere for yngre voksne å oppnå enn for eldre voksne. Det poengteres derfor i rådene at personer som ikke kan oppfylle rådene bør være så aktive som mulig.

65 år og eldre

Videre er de tidligere rådene til voksne og eldre delt i to med egne råd til voksne over 65 år, til forskjell fra tidligere råd der disse aldersgruppene var sammen. Det er få skiller mellom råd til disse to aldersgruppene, men det gir mulighet til mer tilpasset informasjon for målgruppene. Dette er ytterligere nyansert i den befolkningsrettede informasjonen på helsenorge.no.

Rådet for voksne over 65 år om å utføre balanse- og styrketrening minst 2–3 ganger per uke for å opprettholde fysisk funksjon og forebygge fall er utformet som et helhetlig råd for de to rådene som WHO har om balanse- og styrketrening og styrketrening. WHOs to råd innbefattet samlet sett en form for styrketrening fem dager i uken. Det nye norske rådet er vurdert å i større grad være realistisk å gjennomføre for flere. Rådet er videre juster fra å kun gjelde de med nedsatt mobilitet til å gjelde alle over 65 år.

Avgrensninger

WHO har egne råd for gravide og er ikke inkludert i denne revideringen. Revidering av de norske rådene for gravide og kvinner i barsel vil gjøres i oppdatering av respektive retningslinjer, Nasjonal faglig retningslinje svangerskapsomsorgen og Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

Råd til personer med nedsatt funksjon er omtalt under et eget avsnitt i rådene. Gjennomgående har ikke Helsedirektoratet generelle råd for ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. I flere retningslinjer, for eksempel diabetes, blodtrykk, demens, kols, depresjon og overvekt, og i Aktivitetshåndboken (under revisjon) gis det råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling av ulike tilstander.

Referanser

Verdens helseorganisasjon (2019), Guidelines on physical activity, sedentary behaviour and sleep for children under 5 years of age. Geneva: World Health Organization.

Verdens helseorganisasjon (2020), WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Geneva: World Health Organization.

Bakgrunn

Innholdet i Aktivitetshåndboken bygger på nye anbefalinger om fysisk aktivitet og tid i ro (2022), Fysisk aktivitet i Sjukdomsprevention och Sjukdomsbehandling FYSS 2021, Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, samt innsiktsrapport om målgruppens erfaringer og behov. Ved behov vil det også gjøres nye litteratursøk.

Arbeidet er forankret i avdeling folkesykdommer, divisjon folkehelse og forebygging. Avdeling miljø og helse, avdeling retningslinjer og fagutvikling, og avdeling utvikling og digitale kanaler deltar i prosjektgruppen. 

Målgruppe

Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet.

Prosess

For hvert kapittel opprettes det en egen arbeidsgruppe med interne og eksterne fagpersoner. Kapittelansvarlige i Helsedirektoratet benytter felles mal for planlegging av revisjonsprosessen og leder arbeidsgruppen. Prosess for oppdatering er:

• Utkast til tekst i mal for faglige råd
• Arbeidsgruppen gjennomgår utkastet
• Intern høring
• Ekstern høring
• Publisering
• Forvaltning

Aktivitetshåndboken publiseres på helsedirektoratet.no. Informasjon til befolkningen, pasienter og pårørende publiseres på helsenorge.no.

Involverte i revisjonsarbeidet – kapittel om demens

Involverte i revisjonsarbeidet – kapittel om graviditet

Følg prosjektet

På prosjektets nettside publiseres informasjon om prosjektet med kapitteloversikt og høringsutkast, samt lenker til ferdige kapitler. Interessenter kan abonnere på siden slik at de får varsel når det legges ut ny informasjon.