Private rehabiliteringsinstitusjoner leverer i dag mer enn halvparten av rehabiliteringsaktiviteten i spesialisthelsetjenesten – målt i antall pasienter. Institusjonene leverer tjenester etter avtaler med regionale helseforetak, og inkluderer også ytelsesavtaler som beskriver krav til faglig innhold.
Samhandling og avklaring av ansvar knyttet til rehabilitering skal beskrives i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner. De private institusjonene inngår imidlertid ikke i samhandlingsstrukturen mellom helseforetak og kommuner. Det er nedfelt i avtalene med RHF at institusjonene skal samhandle med kommunene om pasientene. Men det er ikke fastlagte enhetlige rutiner eller samarbeidsavtaler som er dekkende for forløp mellom private institusjoner og ut til kommunene, slik det er mellom helseforetak og kommuner. Institusjonene beskriver at de selv finner frem til kontaktpersoner i kommunene, og at dette varierer fra at de kontakter fagpersonell, som eksempelvis en fysioterapeut direkte, eller at de kontakter fastlege eller bestillerkontor/forvaltningskontor. De sier at de ikke har oversikter over de kontaktpunktene for meldingsutvekslinger som HF benytter.
Fra spesialisthelsetjenesten, herunder fra private rehabiliteringsinstitusjoner, etterlyses det også bedre og mer informative henvisninger til rehabilitering. Det er utarbeidet en sjekkliste som fastlegene bes benytte, og Sunnaas lanserte i februar 2021 en informasjonsfilm om henvisninger.
Det er ingen standardiserte skjemaer for henvisninger. Informasjon om dette finnes ikke i Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), som er et hyppig brukt verktøy hos fastlegene.
I henvisningen bør det fremgå hvorfor pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten.