Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Rehabilitering etter bosted

Her finner du informasjon om antall pasienter, antall opphold, antall opphold per pasient og oppholdstid i sykehus og ved private institusjoner. Det presenteres kjønn- og aldersstandardiserte rater (per 1 000 innbyggere) gitt siste års befolkning. I tillegg vises rater (per innbygger) fordelt på kjønn og aldersgrupper. Det er tatt utgangspunkt i pasientens bostedskommune, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet.

Resultater

Fra 2020 til 2021 økte antall pasienter som mottok rehabilitering totalt i sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner, men det var lavere enn før pandemien. Nedgangen i femårsperioden skyldes færre pasienter i sykehus.

Færre pasienter i rehabilitering enn før pandemien

Nær 48 000 pasienter mottok rehabilitering totalt i sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner i 2021. Totalt ble antall rehabiliteringspasienter redusert med 11 prosent fra 2017 til 2021. Nedstengningen i forbindelse med pandemien hadde store konsekvenser for rehabiliteringsvirksomheten i spesialisthelsetjenesten i 2020, og antall pasienter var vesentlig lavere i 2020 enn tidligere i perioden 2017-2021.1 I 2021 var antallet pasienter ved private institusjoner nesten på samme nivå som i 2019, mens antall pasienter i sykehus var langt lavere enn i 2019. 

Færre mottakere av rehabilitering i sykehus 

I 2021 mottok 15 841 pasienter rehabilitering i sykehus. Bortsett fra en økning fra 2020 til 2021 var det en årlig nedgang gjennom femårsperioden. Det var 34 prosent færre mottakere av rehabilitering i sykehus i 2021 enn i 2017. Sterkest nedgang var det for dag- og poliklinisk rehabilitering, der antall pasienter ble nesten halvert i løpet av perioden, med også en nedgang siste år (2020-2021)2. Antallet som mottok døgnrehabilitering i sykehus var lavere i 2021 enn 2017, men høyere enn i 2020. 

Økning i antall pasienter i private rehabiliteringsinstitusjoner 

Totalt var det 33 311 pasienter som mottok rehabilitering ved private institusjoner i 2021. Det er marginalt færre enn i 2019, og høyere enn øvrige år i perioden. Det var omtrent like mange mottakere av døgnrehabilitering i private i institusjoner i 2021 som i 2019. Antallet som benyttet dag- og polikliniske rehabilitering økte betydelig gjennom femårsperioden, og var på sitt høyeste i 2021. 

Variasjon mellom regioner og foretaksområder 

I 2021 mottok 8,8 pasienter per 1 000 innbyggere rehabilitering i sykehus og/eller i private institusjoner. Det er flere enn i 2020, men færre enn i 2017. Det var forskjeller mellom foretaksområdene i bruk av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Antall mottakere per innbygger var omtrent tre ganger høyere i området med flest (Nord-Trøndelag), enn området med færrest (Stavanger-området). Ved 16 av de 21 foretaksområdene var det færre rehabiliteringspasienter per innbygger i 2021 sammenlignet 2017. 

Nedgang i gjennomsnittlig oppholdstid i sykehus siste år 

Pasientene som mottok døgnrehabilitering i sykehus hadde kortere gjennomsnittlig oppholdstid i 2021 enn i 2020. Det var størst nedgang for primær enkel døgnrehabilitering, som ble redusert med 2,2 døgn. Oppholdstiden for primær enkel døgnrehabilitering var også kortere i 2021 enn i 2017, mens det for primær kompleks rehabilitering og sekundær rehabilitering var en økning fra 2017 til 2021. Ved private institusjoner var gjennomsnittlig oppholdstid noe høyere i 2021 enn i 2020, men lavere enn i 2017. Det var mindre spredning mellom foretaksområdene i gjennomsnittlig oppholdstid i private institusjoner enn i sykehus. 

Flere kontakter per pasient i sykehus 

Det var en nedgang i antall pasienter som mottok dag- og poliklinisk rehabilitering i sykehus fra 2017 til 2021, mens antall kontakter per pasient økte. I 2021 hadde pasientene i gjennomsnitt 7,7 dag- og polikliniske kontakter ved rehabilitering i sykehus. Ved private institusjoner var antall kontakter per pasient 12,6 kontakter, noe som er lavere enn i 2020 og 2017. Det var forskjeller mellom foretaksområdene i antall kontakter per pasient både ved sykehus og i private rehabiliteringsinstitusjoner. 

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag

Datakilde

Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.

Bostedsområde

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge-for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert.

Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.

I 2019 var det 7 160 opphold som manglet gyldig bostedsinformasjon, og 97 prosent av disse gjaldt opphold ved Friskgården. De som hadde en annen kontakt i spesialisthelsetjenesten samme år eller i 2020 med gyldig bosted, fikk registrert sin bostedsinformasjon derfra. Antall pasienter som manglet gyldig bosted for Friskgården, etter denne tilpasningen, var 877.

Oversikt over bostedsområdene

Aktivitet i sykehus og ved private institusjoner

Sykehusrehabilitering er definert som alle opphold og konsultasjoner med hoveddiagnose Z50 i ICD-10, med unntak av Z50.1 «annen fysikalsk behandling, ved offentlige institusjoner og private ideelle med driftsavtale». Aktivitet knyttet til ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) blir kategorisert som aktivitet i sykehus. Private avtaleinstitusjoner som ikke er anbudsutsatte og som mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene, samt private sykehus som genererer ISF-inntekter til de regionale helseforetakene på linje med helseforetak og avtaleinstitusjoner, rapporterer inn aktivitet på lik måte som offentlige institusjoner. Denne aktiviteten har vi plassert under private institusjoner. Det vil si at aktivitet ved LHL-sykehuset Gardermoen, LHL Trondheim og Unicare Friskvern inngår under private institusjoner for hele perioden fra 2017 til 2021. Døgnaktivitet ved LHL Gardermoen er hovedsakelig kompleks rehabilitering, og LHL Gardermoen står for en relativt høy andel av denne aktiviteten med brukere fra hele landet. I 2021 ble f.eks. 1 930 døgnopphold registrert som kompleks rehabilitering ved LHL Gardermoen.

I 2021 var det 55 private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusive LHL-sykehuset Gardermoen, LHL Trondheim og Unicare Friskvern, som rapporterte aktivitetsdata til NPR. Dette er en gruppe private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Disse avtalene har ulik form og varighet og er anbudsutsatte. Det var flere private institusjoner som rapporterte aktivitet i 2019, 2020 og 2021 enn i 2017. I 2017 var det 52 institusjoner som rapporterte inn aktivitet. Vi har ikke gjort en fullstendig kartlegging av institusjonene som kun har rapportert aktivitet i deler av perioden, og hvorvidt dette skyldes at institusjonene ikke har avtale for hele perioden eller om det skyldes manglede rapportering. Vi ser blant annet at Friskgården, som hadde mange kontakter i 2019 og 2020, ikke hadde innrapportert aktivitet i 2017. Pasienter ved Friskgården, er tilhørende Midt-Norge. Oppfølgingsenheten Frisk hadde registrert aktivitet alle år med unntak av 2018. De institusjonene som er kommet til de siste årene, og som er registrert med relativt mye aktivitet, har i hovedsak dag- og/eller poliklinisk aktivitet. Aktivitet ved FysMed-klinikken AS lå under Midt-Norge fra 2017 til 2019. Denne institusjonen stod for en stor del av poliklinisk aktivitet ved Midt-Norge i denne perioden. Fra og med 2020 var det LHL Trondheim som tok over for Fysmed-klinikken AS. Aktivitet ved Fysmed-klinikken AS er på lik linje som aktivitet ved LHL Trondheim, plassert under private institusjoner.

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)

Rate (ustandardisert) er antall kontakter/opphold dividert med antall innbyggere i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde) inndelt etter kjønn og bestemte aldersgrupper.

Rater for alle aldersgrupper samlet er kjønn- og aldersstandardisert, og standardisert etter siste års befolkning. En slik standardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregner først rater for hver kjønns- og aldersgruppe i hvert område for hvert år. Denne raten blir deretter multiplisert med totalt antall personer i befolkningen for denne aldersgruppen siste år. Til slutt summeres alle produktene for kjønn- og aldersgruppene og divideres med hele befolkningen siste år. I fanen Tabellvisning presenteres også de ustandardiserte ratene for alle aldersgrupper totalt.

Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.

Rehabilitering, pasientopphold og standardiserte rater

I denne visningen vises samlet pasienttall for sykehus og private institusjoner (totalt). Videre presenteres tall for døgnrehabilitering i sykehus skilt på primær kompleks, primær enkel og sekundær døgnrehabilitering. Indikatoren "Innlagt" viser døgnrehabilitering ved private institusjoner. Dag- og poliklinisk rehabilitering vises både for sykehus og private institusjoner. Vi viser tall både for unike pasienter og antall opphold/kontakter. Antall døgnpasienter per innbygger er kun unike innenfor hver indikator; primær enkel, primær kompleks og sekundær døgnrehabilitering. Pasienter som har mottatt flere av disse typene rehabilitering i løpet av året vil være telt med på hver indikator, og vil derfor telles flere ganger når det ikke er skilt på type rehabilitering. Døgnrehabilitering er basert på døgnopphold, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. Dersom samme pasient har flere døgnopphold som henger samme i tid, som ved overføringer, er disse slått sammen (aggregert) til ett pasientopphold.

Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn for døgnopphold dividert på antall døgnopphold. Dersom opphold med enkel eller kompleks rehabilitering har tilhørende opphold som ikke er rehabiliteringsopphold eller som er registrert som sekundær rehabilitering, vil pasientoppholdet telles som sekundær rehabilitering. Dersom opphold for enkel rehabilitering henger sammen med opphold for kompleks rehabilitering, så vil pasientoppholdet kodes som kompleks rehabilitering. 

Primær kompleks døgnrehabilitering 

Primær kompleks døgnrehabilitering er rehabilitering der diagnosekoden Z50.80 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum seks spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. I tillegg er det krav om at arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager, at pasienten har minimum én overnatting og at pasienten i tillegg har funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpasning av hjelpemidler/miljø. Det skal også foretas en vurdering av tiltak knyttet til personlig mestring i hjem, skole, arbeid eller fritid. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. 

Primær enkel døgnrehabilitering 

Primær enkel døgnrehabilitering er rehabilitering der diagnosekoden Z50.89 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum fire spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet. 

Sekundær døgnrehabilitering 

Sekundær døgnrehabilitering er opphold der en av rehabiliteringskodene Z50.80 (kompleks døgnrehabilitering) eller Z50.89 (enkel døgnrehabilitering) er satt som bitilstand i det pasientadministrative systemet. Dette skal i henhold til definisjonen gjøres når samme opphold omfatter både akuttbehandling (for eksempel for hjerneslag eller skader) og rehabilitering. Den akutte sykdommen skal i disse tilfellene kodes som hovedtilstand, mens rehabilitering skal kodes som bitilstand. 

Dag- og poliklinisk rehabilitering 

Opphold og kontakter med en rehabiliteringskode i ICD-10 som har null liggedager og over fem timers varighet, er definert som dagrehabilitering. Kontakter med null liggedager og under fem timers varighet eller ICD-10-kode Z50.9 er definert som poliklinisk rehabilitering. I analysene i denne rapporten blir disse to kategoriene slått sammen. 

Aktivitet ved private institusjoner

All aktivitet rapportert inn fra private rehabiliteringsinstitusjoner er inkludert. Registrert omsorgsnivå skiller mellom aktivitet som er døgnrehabilitering (Innlagt) eller dag- og poliklinisk rehabilitering.

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA. 

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Silje Mortensen: silje.mortensen@helsedir.no.

Relevante lenker

Først publisert: 03.01.2023 Sist faglig oppdatert: 04.01.2023