Innleggelser og forløp etter utskrivning for voksne (PHV) - pasientenes behandlingssted

Resultater

Øyeblikkelig hjelp- innleggelser

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser utgjorde 68 prosent av innleggelsene i psykisk helsevern for voksne i 2022 og andelen lå to prosentpoeng over nivået før pandemien. Antall innleggelser totalt i psykisk helsevern for voksne var på om lag 45 700 i 2022 og utgjorde en vekst på tre prosent siste år. Nivået lå 2 prosent lavere sammenlignet med 2019, noe som betyr at veksten de siste to årene ikke kompenserte for nedgangen som fant sted i 2020.

Utviklingen i antall innleggelser i perioden 2019-2022 var knyttet til en nedgang for både øyeblikkelig hjelp-innleggelser og elektive innleggelser i løpet av 2020. I 2021 fortsatte nedgangen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser mens antall elektive innleggelser økte. Økningen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser kom i 2022 og resulterte i flere akutt-innleggelser dette året sammenlignet med før pandemien mens omfanget av elektive innleggelser stoppet opp. Sammenlignet med 2019 var det flere antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser (1 prosent) og færre elektive innleggelser (8 prosent) på nasjonalt nivå i 2022.  

Noen regioner hadde en utvikling forskjellig fra den nasjonale utviklingen i løpet av perioden 2019-2022. Nedgangen i antall innleggelser i 2020 fant sted i alle regionene. I Sør-Øst fortsatte veksten i elektive innleggelser i 2021 inn i 2022, men regionen lå allikevel 1,2 prosent lavere enn 2019 når det gjaldt innleggelser totalt i 2022. I Vest var nedgangen i elektive innleggelser under pandemien mindre sammenlignet med de øvrige regionene. Regionen hadde også en nedgang i antall elektive innleggelser siste år og lå lavere sammenlignet med nivået før pandemien både for øyeblikkelig hjelp-innleggelser (4 prosent) og elektive innleggelser (4 prosent). I Midt-Norge var nedgangen i øyeblikkelig hjelp-innleggelser avgrenset til 2020, mens nivået for akuttinnleggelser var uendret gjennom 2021. Regionen hadde imidlertid en nedgang i elektive innleggelser i 2022 og lå totalt sett lavere (3 prosent) sammenlignet med nivået før pandemien. I Nord startet veksten i øyeblikkelig hjelp-innleggelser allerede i 2021 og etter 2022 lå regionen 6 prosent over 2019-nivået for akuttinnleggelsene. Omfanget av elektive innleggelser var 10 prosent lavere enn nivået i 2019 og dette medførte at innleggelser samlet sett lå 2 prosent lavere sammenlignet med situasjonen før pandemien i denne regionen.

Andel øyeblikkelig hjelp-innleggelser ved helseforetak og private foretak i løpet av perioden 2019-2022, er presentert i tabell 1. Helseforetakene er fordelt etter tilknytningsregion og pasientene behandlet ved private foretak er fordelt etter bostedsregion.

Varigheten av døgnbehandlingen

Døgntilbudet i psykisk helsevern tilbys ved helseforetakene, ved private foretak med driftsavtale eller anbudsavtale med regionene samt institusjoner godkjent for tilbud innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV). Varigheten av døgnbehandlingen ved helseforetakene og ved private foretakene er presentert i tabell 2.

Varigheten av døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne hadde samlet sett en medianverdi på 7 dager både i 2019 og i 2022. Dette betyr at halvparten av døgnbehandlingene var avsluttet i løpet av en uke. Når det gjelder langtidsbehandling innen døgntilbudet i psykisk helsevern for voksne ble fem prosent av døgnoppholdene avsluttet etter 50 dager i 2022. Helseforetakene utgjør den største andelen av døgntilbudet hvor 72 prosent av innleggelsene er knyttet til behov for øyeblikkelig hjelp. Private foretak eksklusive FBV inkluderer private foretak med driftsavtale eller avtaleplasser ihht anbudsinstituttet og er i all hovedsak knyttet til ideelle institusjoner. Dette tilbudet var i mindre grad knyttet til akutt-innleggelser og hadde noe lengre døgnbehandlinger hvor median varighet var på 12 dager og fem prosent av døgnbehandlingene ble avsluttet etter 77 dager i 2022. Bruken av de private foretakene reguleres gjennom avtaler med RHF-ene og de regionale forskjellene i bruk er til dels historisk betinget.

Innen ordningen Fritt behandlingsvalg[1] (FBV) kunne HELFO-godkjente private foretak tilby utvalgte tjenester innen psykisk helsevern for voksne: Alvorlig angst, alvorlig depresjon og alvorlige traumelidelser. I tillegg inngikk alvorlige psykoselidelser, alvorlige bipolare lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, alvorlige spiseforstyrrelser, komplekse traumer og alderspsykiatri, samt alvorlige psykiske lidelser og samtidig omfattende rusmiddelproblemer (ROP-pasienter). Unntatt fra disse tjenestene var pasienter med samtidig alvorlig somatisk sykdom, pasienter med sjeldne tilstander som krever høyspesialisert utredning og behandling samt pasienter under tvungent vern (psykisk helsevernloven §3). Behandlingstilbudet innen FBV utgjorde en liten andel av utskrivningene ved de private foretakene, men det var innen dette tilbudet vi fant de lengste døgnbehandlingene i psykisk helsevern for voksne. Døgnbehandlingene innen FBV økte i alle regionene, men utgjorde bare 202 utskrivninger på landsbasis i 2022. I Sør-Øst ble median varighet redusert; flere korte døgnbehandlinger, samtidig som det ble flere lange døgnbehandlinger når vi sammenlignet 2019 med 2022. På grunn av de lange døgnbehandlingene utgjør tilbudet mange oppholdsdøgn, men er knyttet til få pasienter.

Forløp i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning

Figur 1 viser kontakt med psykisk helsevern og TSB etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne. Samlet sett var 28 prosent av døgnbehandlingene uten ny kontakt med disse tjenestene i løpet av den første måneden etter avsluttet døgnbehandling. I alt 48 prosent hadde kun en poliklinisk kontakt i løpet av disse dagene. I alt 17 prosent av utskrivningene ble etterfulgt av reinnleggelse, mens 7 prosent ble gjeninnlagt uten behov for øyeblikkelig hjelp. Det var en høyere forekomst av gjeninnleggelser i Nord sammenlignet med de øvrige regionene. Regionen hadde også en større andel opphold uten kontakt med tjenestene i løpet av den første måneden etter utskrivning sammenlignet med de øvrige regionene.

Figur 2 viser poliklinisk kontakt med psykisk helsevern og TSB i løpet av 30 dager etter utskrivning fra døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne. Samlet sett hadde 64 prosent av de utskrevne pasientene en poliklinisk kontakt etter utskrivningen fra døgnbehandling i 2022. Det er i større grad poliklinisk kontakt etter utskrivning for pasientene i Sør-Øst og Vest sammenlignet med pasientene i Nord. Bidraget fra avtalespesialistene er størst i Sør-Øst, mens bidraget er minst i Midt-Norge. I Sør-Øst og Vest hadde pasientene i større grad poliklinisk kontakt med TSB etter avsluttet døgnbehandling sammenlignet med i Nord.

Om SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, kapasitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.

Datagrunnlag og definisjoner

Datakilde

Datakilde for denne statistikken er innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister (NPR) tilgjengeliggjort innen SAMDATA-konsesjonen. Datagrunnlaget omfatter aktivitet i psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden 2018-2022 ved helseforetak, private foretak med driftsavtale/avtaleplasser samt private foretak med rapportert aktivitet innen ordningen fritt behandlingsvalg (FBV).  Crux Bergfløtt mangler døgnaktivitet i 2019-2020, Manifestsentrets aktivitet innen psykisk helsevern kan ikke identifiseres tilfredsstillende i 2019. WeCare Omsorg AS har mangelfull innrapportering i 2022 og skillet mellom psykisk helsevern og TSB er uklart i innrapporterte data. Enhet for rus og psykiatri ved Nordlandssykehuset kan ikke identifiseres i pasientdata og ligger i TSB i 2019-2022. Hastegrad ved innleggelser i TSB ved Oslo universitetssykehus er mangelfullt rapportert i 2019. Økning i antall øyeblikkelig hjelp-innleggelser siden 2019 kan derfor være overestimert.

Definisjoner

Beregningen av øyeblikkelig hjelp-innleggelser er basert på nye innleggelser ved helseforetaket eller det private foretaket, hvor angitt hastegrad ved innleggelsen er øyeblikkelig hjelp. Beregningen av døgnbehandlingens varighet og forløp er basert på utskrivninger ved helseforetak eller private foretak (avsluttede foretaksopphold). Foretaksopphold beregnes separat for tjenesteområdene TSB, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. Det vil si at døgnopphold ved poster, avdelinger og institusjoner innad i foretaket innen samme tjenesteområde lenkes sammen til et foretaksopphold dersom døgnbehandlingene avløser hverandre i tid. Her er også døgnbehandling som finner sted dagen etter, inkludert. Sentraltendensen i varighet av døgnbehandlingen beskrives ved median antall dager hvor 50 prosent av utskrivningene er kortere og 50 prosent av utskrivningene er lengre enn medianverdien. I tillegg angis en øvre grenseverdi eller trimpunktet hvor 95 prosent av døgnbehandlingene er avsluttet. Denne grenseverdien estimeres ved formelen T= Q3+1.5(Q3-Q1) hvor Q1=25 prosentil og Q3=75 prosentil. Denne verdien anslår hvor lang høyre hale liggetidsfordelingen har.

Ved beregning av forløp i løpet av 30 dager etter utskrivning fra foretakene, er pasientens videre kontakt med psykisk helsevern eller TSB undersøkt. Her er avsluttede døgnbehandlinger ved foretakene i løpet av perioden 2018-november 2022 lagt til grunn for beregningene.  Når det gjelder ny innleggelse eller ny kontakt, er enhver kontakt med foretakene innad TSB eller i psykisk helsevern inklusive avtalespesialistene, inkludert i resultatene. Somatisk sektor er imidlertid ikke inkludert og pasienter som dør i løpet av perioden er holdt utenfor beregningene.

Regiontallene er basert på helseforetakenes tilknytningsregion, mens bidraget fra de private foretakene er fordelt i henhold til pasientens bostedsregion. Resultater per helseforetak og private foretak er tilgjengelig på våre nettsider.

Kontaktinformasjon 

Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Solfrid Elisabeth Lilleeng: solfrid.elisabeth.lilleeng@helsedir.no 

Relevante lenker 

Rapporter og analysenotater innen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

 

[1] Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten - Lovdata