Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Rehabilitering døgnbehandling

Her finner du informasjon om antall døgnpasienter, antall opphold, antall opphold per pasient og oppholdstid i sykehus og ved private institusjoner. Det presenteres kjønn- og aldersstandardiserte rater (per 1 000 innbyggere) gitt siste års befolkning. I tillegg vises rater (per innbygger) fordelt på kjønn og aldersgrupper. Det er tatt utgangspunkt i pasientens bostedskommune, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet.

Resultater 

Antall døgnopphold var lavere i 2022 enn i 2018. Oppholdstiden ved døgnbehandling var svakt lavere i 2022 sammenlignet med de foregående årene i perioden. I 2022 var omtrent 70 prosent av alle døgninnleggelsene for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten ved en privat avtaleinstitusjon. 

Formålet med rehabilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.1 De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.  

Reduksjon i antall døgnopphold i Nord 

Døgnrehabilitering skjer i hovedsak ved private avtaleinstitusjoner. I 2022 var omtrent 70 prosent av alle døgninnleggelsene i spesialisthelsetjenesten ved en privat avtaleinstitusjon. Samlet, både i sykehus og ved private institusjoner, var det en reduksjon i antall døgnopphold per innbygger i femårsperioden. 

I 2022 var det 4,6 pasienter per 1 000 innbyggere som mottok døgnbehandling ved privat institusjon. Det er likt som i året før, og noe lavere enn i 2018. Reduksjonen i antall pasienter gjaldt særlig region Nord, mens Midt-Norge hadde en liten vekst i perioden. Raten for døgnbehandling ved private institusjoner var i 2022 høyest i regionene Midt-Norge og Nord og lavest i Vest. 

For landet samlet var 73 prosent av primær døgnbehandling registrert som kompleks behandling i 2022. Det var relativt store forskjeller mellom regionene i hvor høy andel som ble registrert som kompleks rehabilitering, med en andel på 82 prosent i Sør Øst og 46 prosent i Midt-Norge. 

I 2022 mottok 0,3 pasienter per 1 000 innbyggere primær enkel døgnbehandling. Det er likt som i 2021 og noe lavere enn i 2018. Antallet pasienter som mottok denne typen behandling var i hele femårsperioden høyest i Midt-Norge og lavest i Vest. 

Det var 0,7 pasienter per 1 000 innbyggere som mottok primær kompleks døgnbehandling i 2022. Det er noe høyere enn i 2021 og likt som i 2018. I hele perioden hadde Sør-Øst flere pasienter per innbygger enn de andre regionene. 

Antallet pasienter som mottok sekundær rehabilitering i sykehus var 1,1 per 1 000 innbyggere i 2022. Dette er færre enn i 2018 og likt som resterende år i perioden. Regionene Midt-Norge og Nord hadde i hele perioden flere pasienter per innbygger enn Vest og Sør-Øst. Ved Midt-Norge var det omtrent dobbelt så mange pasienter som mottok denne typen rehabilitering sammenlignet med i Sør-Øst. 

Kortere oppholdstid ved sekundær rehabilitering i sykehus 

For landet samlet var gjennomsnittlig oppholdstid på 20 døgn ved private institusjoner i 2022. Dette er noe lavere sammenlignet med 2021 og 2018. Region Nord hadde i hele perioden kortest oppholdstid i gjennomsnitt for denne typen rehabilitering. I 2022 hadde pasientene i Vest lengst gjennomsnittlig oppholdstid, med 21,3 døgn, nesten 4 døgn lengre enn pasientene i Nord. 

Pasienter som mottok primær enkel døgnrehabilitering hadde i 2022 en gjennomsnittlig oppholdstid på 9 døgn. Dette er nesten et døgn lengre enn i 2021 og i overkant av et døgn kortere sammenlignet med 2018. Pasientene ved Midt-Norge hadde i årene 2018 til 2020 en lengre gjennomsnittlig oppholdstid enn pasienter i de andre regionene for denne typen rehabilitering.  I 2021 og 2022 ble oppholdstiden i Midt-Norge halvert, og i 2022 var Midt-Norge regionen med kortest oppholdstid i gjennomsnitt. 

Pasienter som mottok kompleks døgnrehabilitering hadde i gjennomsnitt en oppholdstid på 14,3 døgn for landet samlet. Dette er lengre enn foregående år. Pasienter tilhørende Vest hadde i hele perioden lengst gjennomsnittlig oppholdstid. I 2022 var oppholdstiden i Vest på 18,1 døgn, nesten 5 døgn lengre enn i Sør-Øst. 

For landet samlet var gjennomsnittlig oppholdstid 19,1 døgn ved sekundær døgnrehabilitering i 2022. Dette er kortere enn i de fire foregående årene. Alle regionene med unntak av Nord hadde en reduksjon i oppholdstiden for denne typen rehabilitering i perioden fra 2018 til 2022. I 2022 hadde pasientene i Nord en gjennomsnittlig oppholdstid på 24,8 døgn, omtrent 9 døgn lengre enn pasientene tilhørende Midt-Norge. 

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag   

Datakilde   

Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.  

Bostedsområde  

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert.  Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.   

Oversikt over bostedsområdene

Rehabilitering i sykehus   

Sykehusrehabilitering er definert som alle opphold og konsultasjoner med hoveddiagnose Z50 i ICD-10, med unntak av Z50.1 Annen fysikalsk behandling, ved offentlige institusjoner og private ideelle med driftsavtale. Aktivitet knyttet til ordningen fritt behandlingsvalg (FBV) blir kategorisert som aktivitet i sykehus.  

Rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner   

Private avtaleinstitusjoner som ikke er anbudsutsatte og som mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene, samt private sykehus som genererer ISF-inntekter til de regionale helseforetakene på linje med helseforetak og avtaleinstitusjoner, rapporterer inn aktivitet på lik måte som offentlige institusjoner. Denne aktiviteten er plassert under private institusjoner for hele perioden.  Dette innebærer at aktivitet ved LHL-sykehuset Gardermoen, LHL Trondheim og Unicare Friskvern inngår under private institusjoner for hele perioden fra 2018 til 2022.   

I 2022 var det 54 private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusive LHL-sykehuset Gardermoen, LHL Trondheim og Unicare Friskvern, som rapporterte aktivitetsdata til NPR. Dette er en gruppe private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Disse avtalene har ulik form og varighet og er anbudsutsatte. I private rehabiliteringsinstitusjoner er all aktivitet definert som rehabilitering.   

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)  

Rate (ustandardisert) er antall kontakter/opphold dividert med antall innbyggere i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde) inndelt etter kjønn og bestemte aldersgrupper.   

Rater for alle aldersgrupper samlet er kjønn- og aldersstandardisert og standardisert etter siste års befolkning. En slik standardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregner først rater for hver kjønns- og aldersgruppe i hvert område for hvert år. Denne raten blir deretter multiplisert med totalt antall personer i befolkningen for denne aldersgruppen siste år. Til slutt summeres alle produktene for kjønn- og aldersgruppene og divideres med hele befolkningen siste år. I fanen Tabellvisning presenteres også de ustandardiserte ratene for alle aldersgrupper totalt.  

Befolkningstallene er hentet fra SSB, og er fra 1. januar påfølgende år.  

Definisjon av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid  

Døgnopphold defineres som avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) hvor pasienten er på sykehuset over døgnskillet, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. Dersom en pasient har flere opphold på samme dag, f.eks. ved overføring fra et helseforetak til et annet, er oppholdene slått sammen (aggregert) til ett opphold.  Dersom et opphold kodet som enkel eller kompleks rehabilitering har et tilhørende avdelingsopphold som ikke er et rehabiliteringsopphold, eller som er kodet som sekundær rehabilitering, vil pasientoppholdet telles som sekundær rehabilitering. Dersom et opphold kodet som enkel rehabilitering henger sammen med et opphold kodet som kompleks rehabilitering, vil pasientoppholdet kodes som kompleks rehabilitering.   

I døgnoppholdene inngår ikke opphold med 0 oppholdsdøgn eller opphold for pasienter som er innlagt for dagbehandling.    

Oppholdsdøgn beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for døgnoppholdene.    

Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn dividert på antall døgnopphold.    

Definisjon av døgnpasienter   

Døgnpasienter er unike pasienter som er innlagt med minst ett døgnopphold i løpet av året.     

Primær kompleks døgnrehabilitering  

Primær kompleks døgnrehabilitering2 er rehabilitering der diagnosekoden Z50.80 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum seks spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. I tillegg er det krav om at arbeidet foregår store deler av dagen/døgnet fram til utskrivning eller minimum fem virkedager, at pasienten har minimum én overnatting og at pasienten i tillegg har funksjonstrening, trening i kompenserende teknikker og tilpasning av hjelpemidler/miljø. Det skal også foretas en vurdering av tiltak i forhold til personlig mestring i hjem, skole, arbeid eller fritid. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet.   

Primær enkel døgnrehabilitering  

Primær enkel døgnrehabilitering er rehabilitering der diagnosekoden Z50.89 står som hoveddiagnose i det pasientadministrative systemet. Denne rehabiliteringsformen omfatter målrettet arbeid med bruk av individuell behandlingsplan, samarbeid med relevante etater utenfor institusjonen og minimum fire spesialiserte helsefaggrupper i tverrfaglig team. Arbeidet skal ledes av legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Innen fagområdene revmatologi, geriatri, nevrologi eller pediatri kan rehabilitering ledes av spesialist innen nevnte områder. Spesialisten skal ha hatt personlig kontakt med pasienten i sanntid under oppholdet.  

Sekundær døgnrehabilitering  

Sekundær døgnrehabilitering er opphold der en av rehabiliteringskodene Z50.80 (kompleks døgnrehabilitering) eller Z50.89 (enkel døgnrehabilitering) er satt som bitilstand i det pasientadministrative systemet. Dette skal i henhold til definisjonen gjøres når samme opphold omfatter både akuttbehandling (for eksempel for hjerneslag eller skader) og rehabilitering. Den akutte sykdommen skal i disse tilfellene kodes som hovedtilstand, mens rehabilitering skal kodes som bitilstand.  

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten  

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.   

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Ranita Larsen Nersund: ranita.larsen.nersund@helsedir.no.

Relevante lenker

1https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-16-1256
2Enkelte helseforetak registrerte en del opphold som primær kompleks rehabilitering uten at innholdet i behandlingen tilsa at oppholdene var det i perioden før 2018. Avregningsutvalget viser at det også etter 2018 er opphold ved enkelte helseforetak som er feilregistrert som rehabiliteringsopphold. Avregningsutvalgets årsrapport 2019. November 2019 (sak 17/11400). 

 

Først publisert: 15.08.2023 Siste faglige endring: 19.01.2024