Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Habilitering pasienter totalt

Her finner du informasjon om antall pasienter som mottok habilitering i spesialisthelsetjenesten i perioden 2018–2022. Rater (per innbygger) vises fordelt på kjønn- og aldersgrupper for habiliteringsmottakere, samt pasienter med diagnosene utviklingshemming, cerebral parese og autismespekterforstyrrelse. Det er tatt utgangspunkt i pasientens bostedskommune, uavhengig av hvor pasienten ble behandlet.

Resultater

I 2022 mottok i overkant 36 500 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette utgjorde 6,7 pasienter per 1 000 innbyggere nasjonalt, som var 0,7 flere enn i 2018. Bortsett fra en nedgang i 2020, som sammenfaller med pandemien, har det vært en årlig økning i raten gjennom femårsperioden i alle regionene.

Formålet med habilitering er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.[1] De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten både i og utenfor institusjon.[2]

Økning i antall habiliteringspasienter

I 2022 mottok totalt 36 508 pasienter habilitering i spesialisthelsetjenesten. Dette er 4 440 flere pasienter enn i 2018, noe som tilsvarer en økning på 14 prosent. Den prosentvise økningen av pasienter fra 2018 til 2022 var omtrent lik for barn og voksne.  52 prosent av habiliteringspasientene i 2022 var under 18 år.

Geografisk variasjon

Gjennom hele perioden fra 2018 til 2022 femårsperioden var antall habiliteringspasienter per 1 000 innbyggere høyest i region Midt-Norge og lavest i region Vest. Dette gjaldt både for voksne og barn. I 2022 varierte raten totalt i bostedsområdene fra 5,4 i området tilhørende Diakonhjemmet til 8,7 i området Nord-Trøndelag. Det var flere habiliteringspasienter i 2022 enn i 2018 per innbygger i alle bostedsområdene, bortsett fra på Sørlandet og i Helse Stavanger-området.

Flere mottakere av autismerelatert behandling

Per 1 000 innbyggere mottok 6,8 pasienter under 18 år spesialisthelsetjenester for en autismespekterforstyrrelse i 2022. Hos voksne var nivået 1,5 pasienter per 1 000 innbyggere. Per innbygger var økningen fra 2018 til 2022, på henholdsvis 42 prosent hos barn og 35 prosent hos voksne. Det var størst vekst i aldersgruppen 0–5 år, med en økning på 74 prosent i femårsperioden. Særlig økning i pasienter under 6 år er ikke en ny utvikling, og ble i NOU 2020: 1 også dokumentert i tidsperioden 2008–2016.

Antall pasienter per innbygger som mottok spesialisthelsetjenester for utviklingshemming økte også fra 2018 til 2022, for både barn og voksne. Det var en nedgang i antall pasienter per innbygger under 18 år som mottok spesialisthelsetjenester for cerebral parese fra 2018 til 2022, men en svak økning for voksne.  

Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag

Datakilde

Data er fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.

Bostedsområde

Bostedsområdene er sammenfallende med helseforetakenes «sørge for-ansvar». Det tas utgangspunkt i pasientens bosted, og er uavhengig av hvor pasienten ble behandlet. Diakonhjemmet og Lovisenberg har ikke egne habiliteringsavdelinger, og pasienter som sogner til disse bostedsområdene, mottar derfor slike habiliteringstjenester ved andre helseforetak. Dersom samme pasient er registrert med flere bostedskommuner samme år, vil pasienten få det siste gyldige registrerte kommunenummer på alle opphold. Pasienter som ikke har gyldig kommunenummer eller mangler kommunenummer er ekskludert. Opphold for personer med kommunenummer 301 Oslo som har bydelskode Marka eller ikke gyldig bydelskode, er lagt til OUS alle år.

Oversikt over bostedsområdene

Habilitering

Målgruppen for habilitering er personer som har, eller står i fare for å få, begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne. Habiliteringsbehovet har sin bakgrunn i funksjonsnedsettelser som skyldes medfødte eller tidlige ervervede tilstander.[3]

Aktiviteten regnes som habilitering dersom den oppfyller minst ett av de tre følgende kriteriene:

  1. Har episodefag-kode 233 («Habilitering barn og unge») eller 234 («Habilitering voksne»).
  2. Er organisert under en avdeling, seksjon eller enhet for pasienter med habiliteringsbehov, inkludert spesialiserte autismeteam (se oversikt).
  3. Er kodet med utviklingshemming, cerebral parese eller autismespekterforstyrrelse[4] som hoved- eller bidiagnose.

En person vil inngå i utvalget som en habiliteringspasient, dersom han eller hun har mottatt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten hvor behandlingen møtte et av kriteriene ovenfor.

Ulik organisering og koding gjør det krevende å undersøke geografisk variasjon i tjenestetilbudet hos pasienter med habiliteringsbehov. Metodiske valg kan ha stor betydning for det omfanget av forskjeller en observerer. Andre undersøkelser har typisk definert habiliteringsaktivitet på bakgrunn av fagområde-koding og/eller avdeling- og seksjonstilhørighet.[5][6][7] I denne visningen er det i tillegg inkludert aktivitet som er kodet med særlig habiliteringsrelevante tilstander som hoved- eller bidiagnose. Metodeendringen gir tall som indikerer mindre geografisk variasjon enn rapportert tidligere.[8]

Pasientgrupper

Utviklingshemming: Omfatter ICD-10-kodene for psykisk utviklingshemming (F70–F79), samt Downs syndrom (Q90), Angelmans syndrom (Q93.5), Retts syndrom (F84.2) og «Cri-du-chat»-syndrom (Q93.4).  

Autismespekterforstyrrelse: Omfatter autismetilstander i diagnosegruppen «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» F84. DSM-5 og ICD-11 har ikke den samme inndelingen i undertypediagnoser av autisme som ICD-10, og benytter i stedet fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelse», forkortet ASF eller ASD. Visningen inkluderer i ASF-begrepet alle koder for gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, med unntak av Retts syndrom (F84.2).

Cerebral parese: ICD-10-kode G80.

En pasient regnes til hver av disse pasientgruppene, i de årene han eller hun mottok behandling med tilstanden som hoved- eller bidiagnose.

Enheter for pasienter med habiliteringsbehov

Det er satt opp en tabell over enheter som tilbød habiliteringstjenester i 2022. All aktivitet ble inkludert hos de fleste, med noen unntak[9]. RESH-id er hver enhet sin unike kode i Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), og er søkbar hos Norsk helsenett.

Rateberegning (per 1 000 innbyggere)

Raten er antall pasienter eller kontakter dividert med antall innbyggere hvert år i det området pasientene kommer fra (bostedsregion eller bostedsområde).  Befolkningstallene er hentet fra SSB og er fra 1. januar påfølgende år.

Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten

Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.

Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten

 

 

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål om denne visningen, send e-post til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no, Frode Grøtheim: Frode.Grotheim@helsedir.no og/eller Ranita Larsen Nersund: ranita.larsen.nersund@helsedir.no.

 

 

 

[1] Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator § 1. Under beskrivelse av formål skilles det ikke mellom habilitering og rehabilitering.

[4] NOU 2020: 1 omtaler betydelige forskjeller i organiseringen av tilbudet til autismepasienter på tvers av helseforetak- og regioner. For å få mest mulig sammenlignbare tall, inkluderer vi derfor all aktivitet kodet med en autismespekterforstyrrelse som hoved- eller bidiagnose. Merk imidlertid at det ved et flertall av helseforetakene er en todeling av tjenestene, hvor habiliteringsavdelinger har ansvar for autismepasienter med utviklingshemming, og psykisk helsevern har ansvar for pasientene med normal kognitiv fungering.

[5] Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser identifiserte habiliteringsaktivitet på grunnlag av variabelen «episodefag» i NPR (kode 233 og 234).

[6] Analysenotatet «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2016» undersøkte aktivitet i habiliteringsavdelingene ved helseforetakene.

[7] Rapporten «Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021» definerte som habilitering både aktivitet kodet med episodefag 233 og 234, samt aktivitet i habiliteringsavdelinger, autismeteam og andre særlig relevante enheter for pasienter med habiliteringsbehov.

[8] Et viktig eksempel er Helse Vest, som Riksrevisjonen fant hadde omkring 40 prosent færre habiliteringspasienter per innbygger under 18 år i 2019 enn nasjonalt. I denne visningen estimeres nivået å ha vært 12 prosent under landsgjennomsnittet i 2019.

[9] Helsesportssentrene har mye rehabilitering, og denne aktiviteten ble forsøkt ekskludert. Autismeteamet til Helse Bergen inngår sammen med to andre team ved spesialpoliklinikken i BUP. Fra seksjonen ble kun aktivitet hos pasienter med diagnostisert autismespekterforstyrrelse inkludert.

Først publisert: 12.09.2023 Siste faglige endring: 09.04.2024