Resultater
I 2022 gikk 70,7 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling. Dette er relativt likt som i 2021, men 1,5 prosentpoeng lavere enn i 2018. Antall døgnopphold i sykehus var høyere i 2022 enn i 2021, men lavere sammenlignet med årene 2018 og 2019. Andelen døgnopphold registrert som øyeblikkelig hjelp økte i femårsperioden. I 2022 var det totalt 3 156 666 oppholdsdøgn i somatiske sykehus i Norge, som er færre enn i årene 2018 og 2019. Gjennomsnittlig oppholdstid ved innleggelse var 3,9 døgn (ekskludert overføringer) for landet samlet, som er en liten økning fra 2021.
Økning i døgnaktivitet i 2022 sammenlignet med 2021
DRG-poeng er et aktivitetsmål som tar hensyn til at ulike sykehus har ulik pasientsammensetning, der DRG-poengene uttrykker hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt.
For Norge totalt gikk 70,7 prosent av ressursene i somatiske sykehus til døgnbehandling i 2022. Dette er relativt likt som i 2021, og 1,5 prosentpoeng lavere enn i 2018. I perioden fra 2018 til 2021 var det en årlig nedgang i andelen av ressursene som benyttes til døgnbehandling. Helse Nord hadde i 2022 høyest andel av ressursene som gikk til døgnbehandling, mens Helse Midt-Norge hadde lavest andel.
For helseforetakene samlet var det 1 115 051 DRG-poeng for døgnbehandling i 2022, i overkant av
33 000 DRG-poeng flere enn i 2021. Dette tilsvarer en økning på 3,1 prosent. Alle regionene hadde en vekst i antall DRG-poeng fra 2021 til 2022. Størst vekst kom i Helse Sør-Øst. Helse Nord hadde en svak reduksjon i antallet DRG-poeng fra 2018 til 2022, og reduksjonen kom ved Helgelandssykehuset HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. De andre regionene hadde en økning i samme periode.
Indeks for pasientsammensetning viser gjennomsnittlig antall DRG-poeng per behandlingsepisode. Sammenlignet med 2018 har det vært en liten økning i indeksen for døgnopphold for Norge totalt.
Færre døgnopphold i 2022 enn i 2018
I 2022 var det 783 086 døgnopphold for Norge totalt. Det var en økning på 2 prosent siste år og en nedgang på 1,5 prosent sammenlignet med 2018. Siste år var økningen sterkest i Helse Sør-Øst (3,2 prosent).
For helseforetakene samlet var det en vekst i antall døgnopphold for aldersgruppen 80 år og over. I 2022 sto personer i denne aldergruppen for tilnærmet 141 000 opphold, omtrent 11 000 flere enn i 2018. Den gjennomsnittlige oppholdstiden ble imidlertid redusert i samme periode, og antallet oppholdsdøgn for aldersgruppen i somatiske sykehus var tilnærmet likt i 2022 som i 2018. Det var også en vekst i antall døgnopphold for aldersgruppen 67-79 år i femårs perioden, mens det for personer i alderen 0-66 år var en reduksjon.
Døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp utgjorde 65 prosent av alle døgnopphold i 2022. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn året før, og 3,5 prosentpoeng høyere enn i 2018. Helse Vest hadde i 2022 den høyeste andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp (68 prosent), mens Helse Nord hadde laveste andel (63 prosent). Sammenlignet med 2021 hadde alle regionene økt andelen døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp.
Antall døgnopphold registrert som medisinsk øyeblikkelig hjelp var 4,1 prosent høyere i 2022 sammenlignet med 2018. Både siste år og i femårsperioden var veksten størst i Helse Sør-Øst. Antall kirurgiske øyeblikkelig hjelp opphold var omtrent uendret fra 2021 til 2022. Fra 2018 var det en vekst på 4,9 prosent for denne typen opphold. Veksten siste fem år gjaldt alle regionene, med størst prosentvis vekst i Helse Nord og Helse Midt-Norge.
Antallet planlagte døgnopphold var svakt høyere i 2022 enn i 2021. Sammenlignet med 2018 ble denne typen opphold redusert med 15,7 prosent. Reduksjonen i planlagte opphold var tydeligst for opphold uten kirurgi, med en reduksjon på 26 prosent. Planlagte døgnopphold med kirurgi ble i femårsperioden redusert med 7,3 prosent.
Reduksjon i antall oppholdsdøgn fra 2018 til 2022
I 2022 var det totalt 3 156 666 oppholdsdøgn i somatiske sykehus i Norge, 91 105 flere døgn enn i 2021 og 161 654 færre døgn enn i 2018. Veksten siste år var sterkest i Helse Sør-Øst og svakest i Helse Nord og i Helse Midt-Norge. Helse Vest og Helse Midt-Norge hadde mest reduksjon i femårsperioden.
For Norge totalt var gjennomsnittlig oppholdstid ekskludert overføringer på 3,9 døgn i 2022, etter en økning 0,1 døgn siste år. Helse Nord hadde lengst gjennomsnittlig oppholdstid i 2022 på 4,2 døgn. Kortest oppholdstid var det i Helse Vest og Helse Sør-Øst med 3,8 døgn.
Gjennomsnittlig oppholdstid på helseforetaksnivå påvirkes av ulike forhold
Oppholdstiden ved sykehus påvirkes blant annet av funksjonsfordeling, der noen sykehus har visse typer diagnostikk, behandling og oppfølging som andre sykehus ikke har. Videre har befolkningen som er bosatt i «sørge-for-området» til sykehusene ulik alder- og kjønnsfordeling, samt at avstanden til sykehus varierer i de ulike områdene. Slike forskjeller kan gi berettiget variasjon i gjennomsnittlig oppholdstid.
Definisjoner og beskrivelse av datagrunnlag
Datakilde
Det benyttes data fra Norsk pasientregister (NPR). Offentlig finansierte opphold og konsultasjoner ved private sykehus inngår i NPR, mens privatfinansiert aktivitet er ekskludert.
Behandlingssted
Data for behandlingsted omfatter de offentlige helseforetakene, samt Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus, Martina Hansens hospital, Betanien hospital, Revmatismesykehuset, Haraldsplass Diakonale sykehus, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus og Betanien Bergen. Aktivitet ved Bergen legevakt og Rusakutten ved Bergen legevakt er inkludert i Helse Bergen HF. Data er eksklusive Oslo Legevakt.
DRG-poeng og indeks for pasientsammensetning
Døgnopphold defineres i hovedsak DRG-poeng er et uttrykk for hva et opphold i en DRG (diagnoserelatert gruppe) koster i gjennomsnitt, relativt til andre DRG-er. DRG-poengene kan benyttes som et grovt mål på case-mix, og gjør det mulig å sammenligne ressursbruk ved behandling av ulike pasientgrupper. Alle opphold og konsultasjoner kan klassifiseres i DRG-systemet. DRG-poengene er korrigert for systemendringer i ISF tilbake til 2018.
Indeks for pasientsammensetning er gjennomsnittlig antall DRG-poeng (korrigert for systemendringer) per behandlingsepisode, og gir et bilde på hvor ressurskrevende gjennomsnittsoppholdet/-konsultasjonen er. Indeksen er basert på sum DRG-poeng dividert med sum opphold eller konsultasjoner.
Definisjon av døgnopphold, oppholdsdøgn og gjennomsnittlig oppholdstid
Døgnopphold defineres i hovedsak som avsluttede sykehusopphold (utskrivinger) hvor pasienten er på sykehuset over døgnskillet, det vil si at pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. I tallene vil det være noen opphold med 0 oppholdsdøgn. Dette gjelder opphold som er kategorisert som rehabilitering.
Oppholdsdøgn beregnes som utskrivningsdato minus innleggelsesdato for døgnoppholdene.
Gjennomsnittlig oppholdstid er antall oppholdsdøgn dividert på antall døgnopphold.
Definisjon av hastegrad: øyeblikkelig hjelp eller planlagt
Øyeblikkelig hjelp
Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, det vil si akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle fødsler og friske nyfødte (DRG 370, 371, 372, 373, 374, 375, 382, 390, 391) definert som øyeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av fødsler og friske nyfødte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for å sikres at informasjonen er sammenlignbar på tvers av enheter.
Planlagt
Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad «planlagt eller venting over 24 timer» og «tilbakeføring av pasient fra annet sykehus».
Definisjon av behandling: kirurgi eller medisin
Inndeling i kirurgi og medisin bestemmes av om døgnoppholdet grupperes i en kirurgisk DRG (DRG-type=K) eller ikke. Medisinske døgnopphold er gruppert i en ikke-kirurgisk DRG. For å bli gruppert i en kirurgisk DRG må det være registrert minst én operasjonsstuekrevende prosedyre.
Om SAMDATA spesialisthelsetjenesten
Formålet med SAMDATA er å utarbeide sammenlignbar statistikk og analyser om utviklingen og forskjellene i spesialisthelsetjenesten. Resultatene utgjør et av grunnlagene for styring og utvikling av tjenestene. Kostnader, produktivitet, aktivitet og bruk av tjenester er sentrale tema i SAMDATA.
Rapporter fra SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Rapporter og analysenotater innen SAMDATA Spesialisthelsetjenesten
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål om denne visningen, send epost til Tone Rian Myrli: tone.rian.myrli@helsedir.no og/eller Silje Mortensen: silje.mortensen@helsedir.no