1. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Nasjonal faglig retningslinje for mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten erstatter Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten som normerende produkt. Kosthåndboken ble utgitt som en veileder i 2012 og har vært nasjonalt førende for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i helse‑ og omsorgstjenesten. Selv om hovedlinjene fortsatt er relevante, er det behov for å oppdatere og tydeliggjøre anbefalingene i lys av nyere kunnskap.

Helsedirektoratet har ansvar for å følge med på og å vurdere utviklingen i norsk kosthold, samt gi kunnskapsbaserte kostråd til befolkningen. Dette innebærer også et ansvar for å gi anbefalinger for kosthold og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Når en person mottar heldøgns helse- og omsorgstjenester, overtar det offentlige ansvaret for kostholdet. Da er det virksomheten som skal sørge for at maten som tilbys er ernæringsmessig trygg, tilpasset individuelle ernæringsbehov og at den bidrar til god helse og livskvalitet. 

Det framgår av Prop 1 S (2019-2020) at Kosthåndboken skal revideres for å følge opp nye nasjonale faglige retningslinjer på området. Revideringen er videre en oppfølging av tiltak i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) (Regjeringen.no, 2017) og Nasjonal ernæringsstrategi for eldre (2021–2023) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021).

Kosthåndboken videreutvikles fra nasjonal veileder til nasjonal faglig retningslinje i lys av nyere kunnskap om praksis. Nasjonale kartlegginger har avdekket betydelig variasjon i mat-, måltids- og ernæringsoppfølging i helse- og omsorgstjenesten. En nasjonal faglig retningslinje vil tydeliggjøre forventninger til tjenestene med mål om å redusere uønsket variasjon og bidra til en faglig forsvarlig og mer likeverdig ernæringspraksis. Samtidig blir innholdet digitalt, som er lettere å oppdatere.

Kosthold og ernæring omfatter både forebyggende og helsefremmende ernæringsarbeid og ernæringsarbeid ved sykdom (klinisk ernæring). Et forebyggende og helsefremmende ernæringsarbeid omfatter generell kostveiledning og tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud i tråd med de nasjonale kostrådene Kostråd og næringsstoffer - Helsedirektoratet. Et kosthold i tråd med kostrådene kan bidra til å forebygge ikke‑smittsomme sykdommer og redusere sykdomsbyrden i befolkningen (Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), 2026).

Ved sykdom vil det ofte være behov for individuelt tilpasset ernæring. Sykdom kan føre til endret matlyst, vekt og risiko for feil- og underernæring. Samtidig kan feil- og underernæring også føre til sykdom. For noen pasienter og brukere vil en individuelt tilpasset ernæring være en del av, eller noen ganger det eneste som skal til for å bedre helsetilstanden.

God ernæringsstatus er viktig for å opprettholde helse, funksjon og livskvalitet. Sykdomsrelatert underernæring er assosiert med økt risiko for komplikasjoner, lengre rehabiliteringsforløp, lengre institusjonsopphold og høyere dødelighet (Thibault et al, 2021). Ernæringsoppfølging er derfor en vesentlig del av den medisinske behandlingen for pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten.

Økonomiske og personellmessige konsekvenser av innføring av retningslinjen

Helsedirektoratet vurderer at anbefalingene ikke er personelldrivende, og at tjenestene vurderes i hovedsak å kunne gjennomføre tiltak innenfor eksisterende rammer. Riktig ernæringsarbeid, inkludert systematisk identifisering og behandling av feil- og underernæring er forbundet med både helsemessige (færre komplikasjoner, kortere liggetid mv) og samfunnsøkonomiske gevinster.

Formål med anbefalingene

Formålet med anbefalingene er å fremme god kvalitet og redusere uønsket variasjon i arbeidet med mat, måltider og ernæring, slik at pasienter og brukere får et faglig forsvarlig og likeverdig tilbud.

Retningslinjen skal bidra til at pasienter og brukere får et godt og individuelt tilpasset tilbud innen  mat, måltider og ernæringsoppfølging. Tilbudet skal fremme helse, bidra til god eller best mulig ernæringsstatus og forebygge og behandle feilernæring. Dette understøtter virksomhetenes ansvar for å yte faglig forsvarlige tjenester og ivareta pasientsikkerheten.

Målgrupper 

Retningslinjen retter seg mot ledere, helsepersonell, kjøkkenpersonell og øvrige ansatte i virksomheter som yter helse‑ og omsorgstjenester der mat, måltider og ernæring inngår.

Primærmålgruppen er voksne pasienter og brukere som mottar heldøgns helse‑ og omsorgstjenester, men rammene for anbefalingene gjelder også for barn og unge samt pasienter og brukere av øvrige helse‑ og omsorgstjenester.

Retningslinjen har overføringsverdi til andre virksomheter utenfor helse- og omsorgstjenesten, som for eksempel forsvaret, fengsel og folkehøgskoler, der den enkelte ikke lager maten selv.

Omfang og avgrensning

Retningslinjen beskriver strukturelle og faglige forutsetninger som må være på plass for at helse- og omsorgstjenesten skal sikre god kvalitet og pasientsikkerhet innen mat, måltider og ernæring for pasienter og brukere.

Alle anbefalingene under de tre kapitlene; ledelsens ansvar, mat og måltider og ernæringsoppfølging må ses i sammenheng, for et helhetlig tilbud (Livsmedelsverket, 2023).

Denne retningslinjen omtaler ikke detaljert ernæringsoppfølging ved spesifikke diagnoser og sykdomstilstander. For slik oppfølging må andre faglige retningslinjer og faglitteratur legges til grunn.

Begrepsavklaringer

Fagområdet ernæring favner bredt. Det omfatter både helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid, samt ernæringsoppfølging i forbindelse med sykdom og behandling. Mat, måltider og ernæringsoppfølging er nært beslektede begreper.

Grunnleggende begreper

Ernæring: Læren om kroppens behov for energi og næringsstoffer, hvilke matvarer som bidrar med disse, hvordan inntak, opptak og omsetning av mat og drikke påvirker helse, funksjon og sykdom.

Mat: Omfatter alle aktiviteter knyttet til matkjeden, fra planlegging og menyutvikling til innkjøp, produksjon, tilberedning, lagring, distribusjon og servering. Begrepet omfatter både det ernæringsmessige innholdet i maten, hvordan den fremstilles og hvordan den serveres.

Måltider: Omhandler situasjonen der mat og drikke inntas, og som omfatter både selve maten og rammene rundt maten og matserveringen. Dette inkluderer blant annet tidspunkt for måltider, måltidsrytme, måltidsmiljø, presentasjon av maten, samt hjelp og tilrettelegging for å fremme matglede, trivsel og gode måltidsopplevelser.

Standardkost: Kost som dekker ernæringsbehovet til de fleste pasienter og brukere, og omfatter hverdagskost og energi- og proteintett kost. Valg av standardkost tilpasses personens ernæringsstatus, alder og aktivitetsnivå.

Spesialkost: En kostform der det av medisinske grunner er nødvendig å utelate, begrense eller øke innholdet av bestemte næringsstoffer eller andre bestanddeler i maten. Det kan også være behov for å endre matens konsistens.

Ernæringsfaglige begreper

Ernæringsbehov: Kroppens behov for energi og næringsstoffer for å opprettholde normal funksjon, fremme helse og forebygge og behandle sykdom som har sammenheng med ernæringsstatus. Dette inkluderer behov for energi, protein, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og væske.

Ernæringsstatus: Vurdert eller målt ernæringssituasjon, basert på for eksempel vekt, kroppsmasseindeks (KMI), laboratorieverdier eller matinntak.

Ernæringstilstand: Et bredere begrep enn ernæringsstatus - omfatter i tillegg funksjon, livskvalitet og hvordan ernæringen påvirker helsen.

Helsetilstand: Omfatter både somatiske og psykiske diagnoser og sykdomstilstander, funksjonsnivå, samt sosiale og individuelle forhold som påvirker helse og sykdom.

Feilernæring: Tilstander der inntak av energi eller næringsstoffer er i ubalanse i forhold til behovet, slik at det gir negative konsekvenser for kroppssammensetning eller funksjon. Begrepet omfatter både underernæring, overvekt, fedme og mangel på eller for mye av enkelte næringsstoffer.

Underernæring: I denne retningslinjen forstås begrepet som sykdomsrelatert underernæring, der mangel på energi og/eller protein fører til ufrivillig vekttap, redusert muskelmasse, nedsatt funksjon eller dårligere sykdomsutfall.

Ernæringsoppfølging: Prosess for å sikre tilstrekkelig og tilpasset ernæring, og inkluderer vurdering av pasientens eller brukerens ernæringstilstand, videre kartlegging, planlegging og gjennomføring av individuelle ernæringstiltak, samt evaluering og dokumentasjon.

Ernæringsplan: Plan for ernæringsoppfølging med mål, individuelle ernæringstiltak og tidspunkt for evaluering. Inngår ofte i pasientens behandlings- eller omsorgsplan.

Ernæringstiltak: Tiltak for å forebygge, korrigere eller behandle feilernæring, som for eksempel tilrettelegging i behandling av underliggende faktorer, tilrettelegging av måltidsituasjonen, tilpasset kost, berikning, mellommåltider, næringsdrikker eller medisinsk ernæringsbehandling (sonde- og intravenøs ernæring).

Kompetanse og roller

Matfaglig kompetanse: Kompetanse knyttet til praktisk arbeid med mat og måltider, som ivaretas av kokker, ernæringskokker, kostøkonomer og annet matfaglig personell som er involvert i alt fra planlegging, tilberedning og til servering.

Ernæringsfaglig og klinisk ernæringsfaglig kompetanse: Ernæringsfaglig kompetanse omfatter blant annet kunnskap om kosthold og ernæring gjennom livsløpet og i et helsefremmende perspektiv. Klinisk ernæringsfaglig kompetanse inkluderer kliniske ernæringsfysiologer og omfatter også individuell og medisinsk ernæringsbehandling ved sykdom.

Matvert: Person med oppgaver som for eksempel å tilberede mat, legge til rette for gode måltider og servere mat til pasienter og brukere.

Kvalitet og system

God ernæringspraksis: At mat, måltider og ernæringsoppfølging gjennomføres i tråd med faglige anbefalinger.

Systematisk ernæringsarbeid: At god ernæringspraksis er satt i system, at ernæringsarbeidet er forankret, organisert og integrert i virksomheten.

Heldøgns helse- og omsorgstjenester: Samlet tilbud av helse- og omsorgstjenester som er tilgjengelig hele døgnet, både planlagt og ved akutte behov, uavhengig av boform. Begrepet heldøgns omsorg brukes i hovedsak om kommunale helse- og omsorgstjenester. I sykehus er døgnkontinuerlige tjenester en integrert del av virksomheten.

Trygg mat: Mat og drikke som er produsert, tilberedt, oppbevart og servert slik at den ikke utgjør helserisiko. Dette inkluderer særlig hensyn til sårbare grupper herunder eldre, syke og personer med nedsatt immunforsvar. Trygg mat betyr også at kjente allergener håndteres korrekt.

Grad av normering

Slik brukes begrepene «skal», «bør» og «kan» til å angi grad av normering i teksten:

• «skal» brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen eller rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig å avvike fra det
• «bør» eller «anbefaler» er en sterk anbefaling eller et råd som vil gjelde de aller fleste virksomheter. Avvik fra anbefalinger formulert som «bør» bør kunne begrunnes faglig
• «kan» eller «foreslår» er en svak anbefaling eller et råd der ulike valg kan være riktig

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger eller råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i virksomheten på utgivelsestidspunktet. Dersom virksomheten velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no.

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning, og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring, kultur- og språkbakgrunn m.m.

Det følger av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, at virksomhetens aktiviteter skal planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med helse- og omsorgslovgivningen. Disse aktivitetene gjelder også innen ernæring. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Se Helsedirektoratets veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten for nærmere beskrivelse av forskriftens regler.

Sammen med andre nasjonale faglige råd, veiledere og retningslinjer om ernæring, er denne retningslinjen et verktøy for planlegging av mat, måltider og ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Enkeltstudier, medieoppslag eller personlige erfaringer skal ikke brukes som grunnlag for kostveiledning eller ernæringsbehandling i helse- og omsorgstjenesten.

Tilstøtende normerende publikasjoner

Nasjonale faglige retningslinjer

• Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring gjelder for alle voksne i helse- og omsorgstjenesten og gir anbefalinger for vurdering av risiko for, og forebygging og behandling av undernæring.
• Nasjonal faglig retningslinje for diabetes gjelder for personer over 18 år med diabetes og gir anbefalinger for diagnostikk, forebygging og behandling av diabetes, inkludert levevaner ved diabetes.
• Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom omhandler kartlegging av levevaner og kostråd ved primær- og sekundærforebygging av hjerte og karsykdommer.
• Handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen handler om ivaretakelse av ernæringsmessige behov for pasienter i palliative enheter.
• Nasjonal faglig retningslinje for demens omhandler ernæring og oral helse ved demens.
• Nasjonal faglig retningslinje for behandling av spiseforstyrrelser omhandler identifisering og behandling ved spiseforstyrrelser.
• Nasjonal retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne omhandler råd om kosthold ved primær- og sekundærforebygging av overvekt.
• Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge (pdf) omhandler råd om kosthold for primær- og sekundærforebygging av overvekt hos barn og unge.
• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen omhandler kostråd til gravide, herunder råd om hvilke matvarer gravide bør unngå i svangerskapet.

Nasjonale faglige råd (Helsedirektoratet)

• Kostrådene og referanseverdier for energi og næringsstoffer omhandler kostråd og anbefalinger for energi og næringsstoffer til den generelle befolkningen som grunnlag for hverdagskosten.
• Tannhelse – helsefremmende og forebyggende tiltak for voksne over 20 år omhandler kostveiledning til voksne pasienter i tannhelsetjenesten.
• Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling omhandler både generelle råd om fysisk aktivitet for barn, voksne og eldre, og spesielle tilpasninger ved sykdommer og tilstander.

Nasjonale veiledere (Helsedirektoratet)

• Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming omhandler blant annet ernæringstiltak til personer med utviklingshemming.
• Psykisk helse- og rusarbeid for voksne – Helsedirektoratet omhandler levevaner i forbindelse med kartlegging og helhetlige forløp.
• Behandlingsavklaringer ved livsbegrensende eller alvorlig langvarig sykdom omhandler ernæringshensyn til palliative pasienter og pasienter i livets siste fase.
• Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider (utenom heldøgns forpleining) omhandler anbefalinger for ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat og drikke.
• Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten handler om hvordan ledere i helse- og omsorgstjenesten kan forstå og etterleve krav i forskriften og omtaler blant annet begrepet styringssystem.

Nasjonale pakkeforløp/pasientforløp

• Pakkeforløp på kreftområdet handler organisering av utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering av en rekke ulike kreftformer.
• Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft omhandler ernæring i behovskartlegging etter en kreftdiagnose.
• Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus – videreutvikling av forløpene - Helsedirektoratet omhandler kostveiledning og ernæring som en del av oppfølgingen i nasjonale pasientforløp innen psykiske lidelser og rusbehandling.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten er på ekstern høring fra 10. september til 3. desember 2026. Høringen er åpen for alle via høringssiden. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter.

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

I 2024 ble det publisert nye kostråd til befolkningen og referanseverdier for næringsstoffer, som danner kunnskapsgrunnlaget for hverdagskosten. Dette er egnet for personer med diagnoser og sykdomstilstander med god ernæringsstatus, hvor det ikke er andre individuelle forhold som tilsier at de skal ha en annen kosttilpasning.

Når det gjelder kunnskap om kosthold til pasienter og brukere som spiser lite og/eller har sykdomstilstander med endret energi- og næringsstoffbehov eller endret forutsetning for å spise og drikke hverdagsmat, er det tatt utgangpunkt i nyere retningslinjer fra andre land med sammenlignbar helsetjeneste. Bibliotek for helseforvaltningen (FHI) utførte våren 2025 systematiske søk etter andre lands nasjonale retningslinjer om mat, måltider og ernæringsoppfølging i helse- og omsorgstjenesten, og spesielt innen heldøgns helse- og omsorgstjenester. Etter gjennomgang ble blant annet følgende relevante retningslinjer identifisert; anbefalinger for den danske institusjonskost fra 2025 (Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen, 2025), svenske retningslinjer for måltider på sykehus fra 2023 (Livsmedelsverket, 2023), australske retningslinjer fra 2024 (NSW) (Agency for Clinical innovation, 2024), franske retningslinjer (Vaillant et al., 2021), engelske retningslinjer fra 2023 (NHS England, 2023), og retningslinjer fra European Society of enteral and parenteral nutrition (ESPEN) (Thibault et al., 2021).

Metodisk vurdering av kvaliteten på andre lands retningslinjer

To personer fra prosjektgruppen har vurdert kvaliteten på relevante nasjonale og internasjonale retningslinjer fra land og områder det er naturlig å sammenligne seg med (Sverige, Danmark, England, Frankrike og Australia). Vurdering av kvalitet er basert på AGREE II, som er et anerkjent verktøy for kvalitetsvurdering av faglige retningslinjer. Vurderingene viste at retningslinjene generelt har tydelige mål og anbefalinger, men at de i varierende grad mangler elementer som kreves for å oppfylle alle kriterier for kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer, blant annet når det gjelder metodikk, involvering av interessenter og transparens.

På denne bakgrunn er samtlige retningslinjer vurdert til å ha begrenset kvalitet sett opp mot AGREE II‑kriteriene. De har likevel vært nyttige som referanser på et overordnet nivå, særlig for å belyse problemstillinger, strukturelle løsninger og ulike lands tilnærming til mat, måltider og ernæring i helse‑ og omsorgstjenesten.

Arbeidsform og deltakelse

Prosjektgruppe

• May Cecilie Lossius, avdelingsdirektør (prosjekteier), avdeling for folkesykdommer
• Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver (prosjektleder), avdeling for folkesykdommer
• Ida Holmseth Heien, seniorrådgiver (prosjektmedarbeider), avdeling for normering (til og med juli -26), avdeling barn og ungdomshelse (fra august -26)
• Henriette Walaas Krogh, seniorrådgiver (prosjektmedarbeider), avdeling for folkesykdommer
• Brita Haugum, seniorrådgiver (prosjektmedarbeider), avdeling for folkesykdommer

Prosjektet har i tillegg hatt støtte fra følgende

• Avdeling for helserett, Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand.
• Avdeling for normering, Helsedirektoratet, har bidratt med metodestøtte.
• Bibliotek for helseforvaltningen, Folkehelseinstituttet (FHI), har bidratt med systematiske litteratursøk.

Det ble arrangert et åpent rådslag i starten av arbeidet (oktober 2024), hvor det ble identifisert aktuelle interessenter. En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble oppnevnt i desember 2024.

Referansegruppe

En intern referansegruppe ble oppnevnt og besto av representanter fra ulike avdelinger i Helsedirektoratet. I tillegg ble det etablert en ekstern referansegruppe bestående av fagpersoner og representanter fra et bredt spekter av fagmiljøer, interesseorganisasjoner, helse- og omsorgstjenester, forsknings- og utdanningsinstitusjoner samt bruker- og pårørendeorganisasjoner. Begge referansegruppene har bidratt med faglige råd gjennom hele prosessen, herunder ved gjennomgang av utkastet i januar 2026 og i forbindelse med den interne høringen.

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Referanser

Agency for Clinical innovation. (2024). Nutrition standards.  Australia:  Hentet fra https://aci.health.nsw.gov.au/projects/nutrition-standards.

Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen. (2025). Anbefalinger for den danske institusjonskost.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2021). God og riktig mat hele livet -  Nasjonal ernæringsstrategi for eldre i sykehjem og brukere av hjemmetjenester. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/god-og-riktig-mat-hele-livet/id2849251/

Kaegi-Braun, N., Kilchoer, F., Dragusha, S., Gressies, C., Faessli, M., Gomes, F., Schuetz, P. (2022). Nutritional support after hospital discharge improves long-term mortality in malnourished adult medical patients: Systematic review and meta-analysis. Clin Nutr, 41(11), 2431-2441.

Livsmedelsverket. (2023). Nationella Riktlinjer för måltider på sjukhus. Hentet fra https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/publikationsdatabas/broschyrer-foldrar/riktlinjer-for-maltider-pa-sjukhus.pdf

NHS England. (2023). National standards for healthcare food and drink.  England:  Hentet fra https://www.england.nhs.uk/long-read/national-standards-for-healthcare-food-and-drink/.

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). (2026). The Health and Economic Benefits of Tackling Non‑Communicable Diseases: Norway. Hentet fra https://www.oecd.org/en/publications/the-health-and-economic-benefits-of-tackling-non-communicable-diseases_cf2ee573-en/norway_03e1c1cc-en.html

Regjeringen.no. (2017). Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023).  Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/.

Thibault, R., Abbasoglu, O., Ioannou, E., Meija, L., Ottens-Oussoren, K., Pichard, C. Bischoff, S. C. (2021). ESPEN guideline on hospital nutrition. Clin Nutr, 40(12), 5684-5709.

Vaillant, M. F., Alligier, M., Baclet, N., Capelle, J., Dousseaux, M. P., Eyraud, E., . . . Quilliot, D. (2021). Guidelines on Standard and Therapeutic Diets for Adults in Hospitals by the French Association of Nutritionist Dieticians (AFDN) and the French Speaking Society of Clinical Nutrition and Metabolism (SFNCM). Nutrients, 13(7).