Kapittel 3.1 Nøkkeltall og indikatorer

Over har vi beskrevet risikogrupper og -områder. I det følgende har vi valgt ut noen nasjonale nøkkeltall som sier noe om deler av kvaliteten på tjenesten til sårbare grupper, om fastlegene og om kompetanse og heltidsstillinger i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Andre statistikkilder er IS-24/8, som er en årlig kartlegging av tjenester og tilbud til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske helseproblemer og Eldrebarometeret.no som presenterer risiko for pasientskade blant eldre i kommunen gjennom en rekke indikatorer. Vi har ingen totaloversikt over forekomsten av pasientskader, men andel skader registrert via metoden Global Trigger Tool for perioden 2020-2024, viser at 6,7 prosent av skadene har skjedd utenfor spesialisthelsetjenesten.

Tallmaterialet presenteres i all hovedsak beskrivende, uten nærmere analyse eller vurdering. Datakvaliteten varierer noe. Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) har for eksempel noen begrensninger knyttet til variasjon i registreringspraksis mellom kommuner, variabler kan være mangelfulle og dette påvirker sammenlignbarheten. 

* Tellingen er endret, i 2025 telles andel fagutdannede, mens det i 2024 ble regnet prosent andel uten fagutdanning.

Fastlegens nøkkelrolle er beskrevet over. Et av hovedelementene i fastlegeordningen er at innbyggerne får en fast lege å forholde seg til, for å gi kontinuitet og kvalitet i tjenesten. 74 prosent møtte egen fastlege i 2025, kontra andre leger i fastlegeordningen. På nasjonalt nivå har andelen konsultasjoner hos egen fastlege endret seg lite i måleperioden, men det er store geografiske variasjoner.

Vi har også rapporter som underbygger risikobildet skissert innledningsvis. I tillegg til nøkkeltallene over viser Helsetilsynets undersøkelse om helsehjelp til eldre fra 2025 at hver femte kommune oppgir at de ikke har tilstrekkelig observasjonskompetanse og vel 17 prosent oppgir at de ikke har tilstrekkelig handlingsberedskap ved forverring av somatisk tilstand. Nær 60 prosent av kommunene sikrer i stor grad opplæring i å fange opp endring eller forverring i pasienters helsetilstand til helsepersonell uten formell observasjons- og handlingsberedskap.[1]

Resultater fra pasient- og brukerundersøkelser er viktige kvalitetsmål. Nasjonal brukererfaringsundersøkelse ved legevakta viser at over 80 prosent av pasientene er svært fornøyde med behandlingen de får fra leger og sykepleiere på norske legevakter, og opplever å bli møtt med respekt. Imidlertid opplever over halvparten av pasientene at de får for lite informasjon om forventet ventetid.

Pasient- og brukerombudet rapporterer i sin årsrapport for 2025 at manglende omfang av hjemmetjenester ofte oppleves utfordrende. Hvis brukeren ikke tilbys tjenester i det omfanget som bruker eller pårørende opplever som nødvendig, eller behovet ikke er tydelig reflektert i vedtaket, blir det lite forutsigbarhet, økt bekymring og lav grad av medvirkning i egen situasjon.