Følgende avsnitt omtaler forhold som påvirker muligheten til å si fra, inkludert meldekultur, ytringsklima og underrapportering blant ansatte og pasienter.
Trygt å melde
Arbeidstilsynets årsrapport for 2024 viser omfattende utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet, særlig i helse- og omsorgssektoren. Det ble avdekket brudd i 72 prosent av alle tilsyn og i 89 prosent av tilsynene der psykososiale forhold ble kontrollert. Funnene gjelder blant annet mangelfull kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøet, samt utilstrekkelig håndtering av belastninger som vold, trusler og høyt arbeidspress. Resultatene indikerer at utfordringene i stor grad er knyttet til organisatoriske forhold og systematisk styring av arbeidsmiljøet. I årsrapport for 2025 fremheves psykososiale arbeidsmiljøforhold som en sentral utfordring i arbeidslivet. Psykososiale arbeidsmiljøforhold er grunnleggende for om det oppleves trygt å melde.
Som vi skrev i fjorårets rapport, gir KS sin 10-faktorundersøkelse ikke data om i hvilken grad psykologisk trygghet er til stede i arbeidsmiljøene. Dataene eies av kommunene og er heller ikke tilgjengelige for aggregering på nasjonalt nivå.
I fjorårets statusrapport presenterte vi dokumentasjon på underrapportering av alvorlige hendelser i helse- og omsorgssektoren. Årsakene til underrapportering handler både om lav psykologisk trygghet for å melde, uklarheter i hva som skal meldes samt svake læringssløyfer i systemet. FHI vurderte underrapportering som en gjennomgående utfordring i allmennlegetjenesten for flere år tilbake (fhi.no). Dette setter de i sammenheng med varierende meldekultur og at hendelser ikke alltid fanges opp eller brukes systematisk i lærings- og forbedringsarbeid.
Pasient- og brukerombudets årsrapport (2025) (pasientogbrukerombudet.no) er tydelig på at det heller ikke oppleves trygt nok å si fra for pasienter, brukere og pårørende. De er redde for å klage, blant annet av frykt for negative konsekvenser eller dårligere tjenester. Klagesystemet er komplisert og lite tilgjengelig, noe som i praksis hever terskelen for å melde.
Pasient- og brukerombudet anbefaler at det arbeides for å gjøre det enklere for den enkelte å forstå sine rettigheter. Samtidig må klagesystemet gjøres mer tilgjengelig og sammenhengende. Det er også sentralt at tilbakemeldinger, tilsyn og undersøkelser brukes som grunnlag for læring og forbedring.
Systematisk læring og forbedring
Forskning viser at særlig kommunale- hele og omsorgstjeneste mangler tilstrekkelige verktøy og kompetanse for systematisk forbedringsarbeid (uis.no), og det er betydelig variasjon i praksis.
Av i alt 320 kommuner som deltok i Helsetilsynets tilsyn til hjemmeboende eldre svarte over 90 prosent at de vil bruker undersøkelsen i sitt videre kvalitetsforbedringsarbeid. Dette viser at tilsyn og egenkartlegginger kan være nyttige verktøy for læring og forbedring.
Samarbeid med og involvering av brukere og pårørende er en viktig forutsetning for å utvikle gode tjenester. IS-24/8, viser at en del kommuner ikke har kontakt med bruker- og pårørendeorganisasjoner, fordi de ikke finnes lokalt eller fordi de ikke har etablert kontakt med slike organisasjoner.
Rammeverket ble lansert i NHSAP i 2024, og ble med det indirekte og etter hvert direkte en del av Statsforvalterens tildelingsbrev og Helsedirektoratets utlysning av tilskudd til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT).
I tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet for 2025 til USHT er Nasjonalt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet nevnt som et av flere satsingsområder, og i 2026 er det spesifisert at pasient - og brukersikkerhet skal ses i sammenheng med alle satsingsområdene i deres oppdrag. Dette avspeiles i liten grad i årsrapporteringen deres. Gjennom dialog med USHT-ene kommer det frem at stadig flere USHT-er avklarer med ledelsen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, hvilket behov kommunene i regionen har for støtte fra USHT til «å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene gjennom fag- og kompetanseutvikling og spredning av ny kunnskap, nye løsninger og nasjonale føringer». Tiltakene USHT iverksetter tilpasses kommunenes behov, slik det kommer frem av deres samfunnsoppdrag at de skal.
Statsforvalterne fikk i tildelingsbrevet for 2025 (statsforvalteren.no) i oppdrag å gi en kortfattet vurdering av hvordan kommunene målrettet sikrer kvalitet i tjenestene og se det i sammenheng med nasjonalt faglig rammeverk for bedre pasient- og brukersikkerhet (tildelingsbrevet 2025 pkt. 3.1.3.1.3). Oppdraget ble i liten grad besvart konkret i Statsforvalternes årsrapporter for 2025 (statsforvalteren.no), noe som gjør det krevende å få et helhetlig bilde av aktivitet og måloppnåelse.