Resultater
Det er et politisk mål å øke andelen heltid i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. I 2024 var 28,6 prosent av de ansatte innen pasient- og brukerrettede yrker i kommunale helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende, ansatt i heltidsstillinger. Andelen heltid er fortsatt lav på nasjonalt nivå, men har økt gradvis siden 2016. Det er forskjeller mellom fylkene. I 2024 varierte andelen heltid mellom 41,0 prosent i Finnmark og 19,9 prosent i Buskerud. Oslo vises ikke som egen geografisk enhet i statistikken, men inngår i de nasjonale tallene (se nærmere forklaring under "Forbehold ved tolkning").
I 2024 var gjennomsnittlig stillingsprosent nasjonalt 57,3 prosent og median stillingsprosent var 59,1 prosent. Både gjennomsnittlig og median stillingsprosent økte i perioden 2016 til 2019 på nasjonalt nivå, men utviklingen har så flatet litt ut.
Indikatoren viser også andel heltid, og gjennomsnittlig og median stillingsprosent, blant ansatte med helse- og sosialfaglig utdanning. Andelen heltid er høyere for denne gruppen, enn når man ser på alle ansatte samlet. Andelen har økt over tid, og var på 39,3 prosent i 2024. I 2024 var gjennomsnittlig stillingsprosent for faglærte i helsefag 66,8 prosent og median stillingsprosent var på 80,0 prosent.
Historikk for indikatoren vises med den nye fylkesstrukturen som var gjeldende fra og med 2024. Det gjelder også data fra tidligere tidspunkter, slik at det skal være mulig å sammenligne utviklingen over tid.
Forbehold ved tolkning
Datagrunnlaget er anonymisert, slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes. Enkelte kommuner med få heltids- eller deltidsansatte vises derfor ikke i datagrunnlaget. Alle antall-verdier som er 3 eller lavere, er primærprikket. I tillegg er alle summer eller delsummer som kan brukes til å regne ut disse små tallene (for eksempel via totalsummen) sekundærprikket. Derfor kan også enkelte totalsummer på kommunegruppenivå være prikket. Anonymiserte kommuner inngår i aggregerte verdier for fylket og landet.
Beregninger av heltid er basert på stillinger innen helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende i den enkelte kommune. Sysselsatte i private virksomheter som selger tjenester til det offentlige, og private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet, er inkludert. Stillinger i private virksomheter utgjør imidlertid kun en liten del av datagrunnlaget for de fleste kommunene. Dette gjelder spesielt for private virksomheter som selger tjenester på privatmarkedet.
Oslo vises ikke som egen geografisk enhet i statistikken, men inngår i de nasjonale tallene. Det er flere private virksomheter i Oslo, som tilbyr BPA-tjenester andre steder i landet. Ansatte i disse virksomhetene er registrert som sysselsatt i Oslo, selv om de jobber i andre kommuner. Disse virksomhetene har mange stillinger med lav stillingsprosent, og andelen til Oslo blir derfor kunstig lav. Siden dette er faktiske deltidsstillinger rundt om i landet, inngår Oslo i de nasjonale tallene.
Ansatte som yter helse- og omsorgstjenester ved institusjon eller innen aktiviserings- og servicetjenester er holdt utenfor. En person som har to 50-prosentstillinger, én ved hjemmetjenesten og én ved institusjon i samme kommune, vil regnes med deltidsstilling i hver av tjenestene. Dette henger sammen med fordelene ved heltid er korrelert med å jobbe heltid ved ett sted eller en avdeling, ikke heltid i kommunen under ett.
Indikatoren skiller imidlertid ikke mellom stillinger ved ulike virksomheter innenfor samme tjenesteområde i samme kommune. En person som jobber to 50-prosentstillinger ved to ulike virksomheter, vil følgelig telles med en 100-prosentstilling. At en kommunene har høy andel heltid, trenger derfor ikke å være ensbetydende med god kontinuitet for brukerne av tjenestene og mye bruk av heltid ved de enkelte virksomhetene. Skillet mellom tjenester til hjemmeboende og tjenester i institusjon gir likevel et mer finjustert bilde enn å se på pleie- og omsorgtjenester i kommunen under ett, og resultatene vil være en god indikasjon på bruk av heltid i kommunene.
Stillingsprosent er hentet fra a-ordningen. For rundt 15 prosent av arbeidsforholdene i a-ordningen er stillingsprosenten beregnet. Stillingsprosenten er beregnet i tilfeller hvor det ikke er samsvar mellom innrapportert stillingsprosent og lønn. Stillingsprosent er i disse tilfellene beregnet ved hjelp av betalte timer eller lønn. Beregnet stillingsprosent kan ofte være lavere enn avtalt arbeidstid, fordi ferie og ulike typer fravær ikke inngår.
Kun pasient- og brukerrettede yrker er inkludert i populasjonen. Med dette menes yrker hvor de ansatte jobber direkte med mottakere av helse- og omsorgstjenestene. Dette innebærer at for eksempel ledere og kokker ikke er med. Leger og fysioterapeuter er heller ikke inkludert i populasjonen, fordi a-ordningen ikke gir tilstrekkelig detaljeringsgrad for disse yrkesgruppenes arbeidsområder.
For oversikt over andel årsverk i helse- og omsorgstjenesten som har helse- og sosialfaglig utdanning i kommunene, se også NKI Årsverk med fagutdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Om indikatoren
Økt kontinuitet i bemanningen i helse- og omsorgstjenesten gjennom mer bruk av heltid er blant målene i Kompetanseløft 2025. En betydelig andel av ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester jobber i dag deltid, og spesielt innenfor noen yrker. Deltidskulturen medfører blant annet at brukere og pasienter må forholde seg til mange personer og gir lite kontinuitet i pasientbehandlingen. I tillegg påvirkes kontinuiteten i fagmiljøet negativt. I studier av deltid i ulike næringer, har det vist seg at deltidsansatte ikke får samme tilhørighet til arbeidsplassen som ansatte i større stillingsstørrelser, og at dette fører til en mindre ansvarsfølelse. En forutsetning for en «selvdreven» organisasjon er at det eksisterer en personalgruppe som har høy tilstedeværelse, tilhørighet, kontinuitet og rett kompetanse, som igjen forutsetter en arbeidsgiverpolitikk der det satses på store stillingsstørrelser og lav turnover. En større andel heltidsansatte vil blant annet kunne gi bedre lærings- og fagmiljøer, bedre utnyttelse av arbeidskraft, bedre muligheter til å rekruttere menn, redusert bruk av vikarer og mer kontinuitet i kontakten med pasient og brukere. KS støtter omlegging til heltid og har over lang tid hatt intensjonsavtaler med de relevante fagorganisasjonene om dette.
Regjerningens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanseheving i Kompetanseløft 2025, har som mål å skape en heltidskultur, redusere vikarbruken og øke kontinuiteten i bemanningen i helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil redusere bruken av deltid, og etablere en heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten av flere grunner. Deltidsarbeid er blant annet en stor arbeidsgiverutfordring, da ledere med personalansvar for mange deltidsansatte opplever utfordringer i oppfølging av sykefravær, ivaretakelse av ansatte, etablering og utvikling av fagmiljøer og kompetanseutvikling i tjenesten. Ansvaret for å ivareta kontinuitet i pasientarbeidet blir stort for de som jobber i hele stillinger. Endring til heltidskultur vil kunne virke positivt på rekrutteringen til tjenestene, sykefraværet, vikarbruken, den ansattes mulighet til å holde seg faglig oppdatert og bidrar positivt i arbeidsmiljøet. I tillegg vil kvaliteten på tjenestene bedres gjennom bl.a. økt kontinuitet i bemanningen. For å få til dette må det derfor etableres en heltidskultur i tjenestene, for å motvirke både uønsket og ønsket deltid.
Etablering av en kvalitetsindikator for heltid tar høyde for at det også i framtiden vil være ansatte som har rett og behov for redusert arbeidstid. Mange ønsker også å jobbe deltid av ulike grunner. Målet er derfor ikke et at 100 prosent skal jobbe heltid, men at andelen økes. Det er også et mål om økt gjennomsnittlig og median stillingsprosent.
