Helse- og omsorgstjenesten sysselsetter mellom 15 og 20 prosent av arbeidstakerne i Norge. Som vist i figur A, har det vært en markant vekst i både antall årsverk og sysselsatte innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten siden 2015. I løpet av denne perioden har antall årsverk økt med hele 38 700, noe som tilsvarer en vekst på 25,1 prosent. Samtidig har antall sysselsatte steget med 28 200 personer, en økning på 13,6 prosent. Denne utviklingen reflekterer både en økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, og en styrking av kapasiteten i kommunene for å møte befolkningens behov.
Selv med denne veksten er helse- og omsorgstjenesten den næringen som rapporterer om størst mangel på arbeidskraft i NAVs årlige bedriftsundersøkelse (nav.no). Mangelen er i 2025 estimert til 11 450 personer, som er en nedgang på 2 350 fra 2024. Det er størst mangel på sykepleiere (2 100) og helsefagarbeidere (3 000). Det er en nedgang på 1 800 for sykepleiere og 100 for helsefagarbeidere, noe som betyr at det for første gang er estimert større mangel på helsefagarbeidere enn sykepleiere. Nytt i årets bedriftsundersøkelse er at Nav også kartlegger hvilken utdanning som er mest relevant for stillinger som det er problemer med å rekruttere til. For helse og omsorg er det mangel på 4 450 med utdanning på bachelornivå, 1 100 på fagskolenivå og 2 300 på videregående nivå.
SSBs Helsemod (2023) (ssb.no) har som beskrevet i tidligere rapporter estimerte en økende mangel på helsepersonell frem til 2040. Perspektivmeldingen 2024 (regjeringen.no) viser et behov for 180 000 flere personer i helse- og omsorgssektoren i 2060.
KS Arbeidsgivermonitor 2025 viser at 81 prosent av kommunene opplever det som meget eller ganske utfordrende å rekruttere sykepleiere, som er en nedgang fra 93 prosent i 2023. Selv om det dermed har blitt noe lettere å få tak i sykepleiere og leger (alltinget.no), viser undersøkelsen at rekruttering av helsefagarbeidere fortsatt er like vanskelig som tidligere. I tillegg oppgir 68 prosent av kommunene at de har tatt i bruk ulike insentivordninger, som lønnstillegg, boligtilbud, utdanningsmuligheter eller andre goder, for å tiltrekke seg helsepersonell.
Internasjonalt er det også stor mangel på helsepersonell (who.int), og da særlig sykepleiere og leger i allmennmedisin. Norge støtter og følger WHO-koden for etisk internasjonal rekruttering av helsepersonell (who.int). Det er ingen uttalt strategi i Norge å rekruttere helsepersonell fra utlandet, men mange kommer til Norge, og mange av vårt helsepersonell, særlig leger og tannleger, utdannes i utlandet. Det er viktig å planlegge for egne studieplasser for å dekke behov for fremtidig helsepersonell, både av hensyn til etiske prinsipper, samt nasjonal og global bærekraft i helsetjenestene.