Kapittel 3.2 Demografiske endringer

Etter en periode med reduksjon i antall og andel brukere i aldersgruppen 80-89 år, har både antallet og andelen økt siden 2020. For personer 90 år og over er det en liten reduksjon fra 2023 til 2024. Antall mottakere av omsorgstjenester under 50 år har økt betydelig de siste årene, men har en liten nedgang fra 2023 til 2024 (se figur B og vedlegg 1, tabell 51). Andelen i brukergruppen mellom 0–49 år har økt til over en fjerdedel av totalt antall brukere, men har en liten nedgang fra 2023 (se vedlegg 1, figur 11). Antall brukere 0–49 år krysset gruppen 80–89 år i 2018, men veksten i antallet mottakere over 80 år indikerer at denne gruppen igjen bli den største om noen år, dette er også i tråd med framskrivninger som estimerer flere eldre i befolkningen (ssb.no).

Utviklingen i avtalte årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten

Tabell A vises utviklingen i avtalte årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, hvor endringer de siste fem år og endringen fra 2023 til 2024 vises. For mer detaljerte tabeller, se vedlegg 1, tabell 1–4, 22–24 og 33–36.

Merk at leger og fysioterapeuter kun er inkludert i antall årsverk, men ikke i antall sysselsatte. Leger og fysioterapeuter er heller ikke inkludert i antall årsverk og sysselsatte i kommunehelsetjenesten og omsorgstjenesten.

Tabell A viser at det har vært en vekst i årsverk på 10 prosent i de kommunale helse- og omsorgstjenestene siden 2020. Veksten fra 2023 til 2024 var på 2,2 prosent, som er lavere enn fjorårets vekst på 3,3 prosent. Det er en større vekst i årsverk enn i antall sysselsatte, som er positivt fordi det indikerer at flere ansatte jobber i større stillinger. Til sammenligning var veksten i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten 1,4 prosent fra 2023 til 2024 [5]. Veksten har vært høyere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene de siste årene (se figur 1, vedlegg 1). Dette er en riktig og ønsket utvikling [6].

Veksten i årsverk for flere yrkesgrupper som spesialsykepleiere, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, er fremdeles lav (se vedlegg 1, tabell 1), noe som kan indikere rekrutteringsutfordringene kommunene opplever for disse gruppene i dag. Statsforvalterne rapporterer også at kommunene har vansker med å skaffe kvalifiserte vikarer for ansatte som er i studiepermisjon. De siste årenes økning i søkere til sykepleie og helse- og oppvekst er imidlertid positivt[7],[8]. Det er rimelig å forvente at når flere tar utdanning som sykepleier og helsefagarbeider, vil det ha betydning for veksten i antall årsverk. Dette forutsetter at de som søker gjennomfører studiet og at de søker seg til helsetjenesten. Dette vil vi først se effekten av om tre-fire år.

Det er gruppen med sosialfaglig utdanning som har hatt størst vekst i årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (se vedlegg 1, tabell 1). Denne gruppen inkluderer miljøterapeuter, sosionomer og barnevernspedagoger. De har hatt en økning i årsverk på 28,5 prosent fra 2020–2024 og 6,3 prosent fra 2023–2024. Det er nå 8 600 årsverk utført av disse personellgruppene. Veksten i årsverk og sysselsatte miljøterapeuter er spesielt sterk i omsorgstjenesten (se vedlegg 1, tabell 22 og 23). Det er fortsatt relativt få årsverk i gruppene som omfatter sosialfaglig utdanning sammenlignet med de helsefaglige utdanningsgruppene, men andelen med sosialfaglig utdanninger øker videre i 2024 til 4,5 prosent av årsverkene.

Tidligere har veksten i antall årsverk vært høyere i kommunehelsetjenesten, enn i omsorgstjenesten. I 2023–2024 har kommunehelsetjenesten hatt en lavere vekst i årsverk (1,3 prosent, vedlegg 1, tabell 33 og 34) enn omsorgstjenesten, som har hatt 2,4 prosent økning (vedlegg 1, tabell 22 og 23). Samlet for perioden 2020–2024 er veksten i årsverk fortsatt høyere i kommunehelsetjenesten enn i omsorgstjenesten med henholdsvis 13,1 prosent mot 9,7 prosent (jf. tabell 33 og 22).

Utviklingen i omsorgstjenesten og kommunehelsetjenesten omtales i det videre hver for seg. De to tjenestene er ulike ved at omsorgstjenesten yter tjenester til brukerne hele døgnet over lengre tid i institusjoner, boliger og i hjemmetjenesten. Døgnkontinuerlige tjenester gir andre og til dels større utfordringer knyttet til personellplanlegging og rekruttering av personell med riktig kompetanse. I tillegg er det betydelige flere brukere og ansatte i omsorgstjenesten.

Omsorgstjenesten

Omsorgstjenesten står for om lag 89 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det har vært en økning i antall årsverk per bruker i omsorgstjenesten fra 2023 til 2024 [9]. Veksten i antall årsverk og sysselsatte i omsorgstjenesten var totalt sett henholdsvis 2,4 prosent for årsverk og 1,3 prosent for sysselsatte fra 2023 til 2024 (se vedlegg 1, tabell 22–25). Det er en mindre økning enn fra 2022, men likevel høyere enn årene 2019 til 2022. Den største økningen er i hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere (4,3 prosent), samt gruppen barnevernspedagoger, miljøterapeuter og sosionomer (5,8 prosent). Årets statistikk viser også at veksten er lav for sykepleiere og spesialsykepleiere (se vedlegg 1, tabell 22 og 23). I antall sysselsatte sykepleiere i omsorgstjenesten er det en vekst på 0,1 prosent fra 2023 til 2024 og en nedgang på 2,4 prosent fra 2020.

Det har også vært en relativt lav vekst på 2,3 prosent i antall sysselsatte helsefagarbeidere i omsorgstjenesten siden 2020, men det er samtidig positivt at veksten i antallet årsverk er på 8,7 prosent (se vedlegg 1, tabell 22). Vernepleiere har hatt en tydelig vekst fra 2020 i omsorgstjenestene, men det ser ut til at veksten har avtatt noe de siste årene.

For saksbehandlere og kontormedarbeidere er det en vekst på 1,7 prosent i årsverk fra 2023–2024. Dette kan være grupper som er nødvendige for å realisere god oppgavedeling og lederstøtte. For andre yrker som kjøkkenpersonell, renholdere og vaktmestere var det en nedgang (se vedlegg 1, tabell 22). Årsverk for gruppen ledere økte med 5 prosent fra 2020 til 2024, men det er en nedgang på 0,5 prosent fra 2023 til 2024.

Innad i omsorgstjenesten var veksten i årsverk fra 2023 til 2024 høyest i de hjemmebaserte tjenestene med 2,7 prosent. Det tilsvarer 2 550 årsverk (se vedlegg 1, tabell 27). De tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming er en del av de hjemmebaserte tjenestene. Her var veksten 1,9 prosent eller 430 årsverk, som er en lavere vekst enn i de foregående årene. I de institusjonsbaserte tjenestene var veksten 1,9 prosent eller i underkant av 1 200 årsverk (vedlegg 1, tabell 29).

Helsedirektoratet følger med på utviklingen i sammensetningene av helsepersonell i omsorgstjenesten med et særlig henblikk på antall sykepleiere og helsefagarbeidere. Det er samtidig viktig å vurdere faktorer som påvirker veksten som effekter av oppgavedeling, antall uteksaminerte kandidater innen de ulike yrkesgruppene, behovene i befolkningen og arbeidskraftkonkurransen mellom ulike sektorer. 

Kommunehelsetjenesten

Kommunehelsetjenesten står for om lag 11 prosent av årsverkene (ekskludert leger, fysioterapeuter og psykologer) i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Veksten i årsverk har vært på 13,1 prosent fra 2020. Veksten er på 1,3 prosent fra 2023 til 2024 (se vedlegg 1, tabell 33–36), som tilsvarer 255 årsverk.

Siden 2020 er det en generell stor økning for de fleste utdanningsgruppene i kommunehelsetjenesten (se vedlegg 1, tabell 35 og 36). Blant de store helsefaglige utdanningene i kommunehelsetjenesten, er det årsverkene utført av sykepleiere uten videreutdanning og sykepleiere med videreutdanning innen helsefag som har økt mest siden 2020, og de har også en klar vekst fra 2023.

Når det gjelder helsestasjon- og skolehelsetjenesten, har antallet helsesykepleiere steget hvert år siden 2020, men fra 2023 er det en nedgang på 2,8 prosent. Andelen helsesykepleiere av de totale årsverkene i tjenesten har gått ned fra 50,3 prosent i 2020 til 45 prosent i 2024 (se vedlegg 1, tabell 38). Jordmor har hatt en vekst i årsverk på 2,4 prosent fra 2023 og 16,7 prosent fra 2020.

Helsedirektoratet følger med på utviklingen knyttet til helsesykepleiere, og Helsedirektoratet publiserer egen statistikk om helsestasjon- og skolehelsetjenesten.

Heltid, stillingsstørrelser og heltidskultur

Statistikken viser at det også i år er en større økning i antall årsverk (2,2 prosent) enn i antall sysselsatte (1,3 prosent) (jf. tabell A). Det indikerer at flere jobber i større stillingsprosenter. Andelen som har 100 prosent stilling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har økt fra 33 prosent i 2020 til 39,1 prosent i 2024 (se vedlegg 1, figur 15).

Figur C og figur 15 i vedlegg 1 viser at det er en klar økning for alle grupper. Det er en økning på 6,2 prosent for sykepleiere som jobber full stilling i perioden 2020–2024. Samtidig viser tallene i figur C at det bare er 57,1 prosent av sykepleierne i kommunal helse- og omsorgstjeneste som har full stilling i 2023.

For helsefagarbeidere har det vært en økning i antallet med full stilling på 10,8 prosent i samme tidsperiode. Likevel er det bare 37,3 prosent av helsefagarbeiderne som har full stilling i kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2024.

Selv om det er en relativt lav andel med heltidsstillinger for flere grupper, er den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen likevel høy. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen er også økende for alle grupper (se vedlegg 1, tabell 63). For sykepleiere er den 85 prosent i 2024 mot 84 prosent i 2020. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen har økt mest for helsefagarbeidere fra 2020 til 2024, fra 75 til 79 prosent.

Små stillingsstørrelser medfører gjerne at man tar ekstravakter utover avtalt stilling, inntil full stilling. KS måler dette og kaller det merarbeid. I 2024 er det 9 000 flere årsverk innen den kommunale helse- og omsorgstjenesten på grunn av slikt merarbeid (se vedlegg 1, tabell 66). Dette er en nedgang på 800 årsverk fra 2023. Det er spesielt gruppene personell uten helse- og sosialfagligutdanning og helsefagarbeidere som har mye merarbeid (se vedlegg 1, tabell 67). Forklaringen er at de i utgangspunktet har relativt lave stillingsprosenter og vil av den grunn ha muligheten til å påta seg merarbeid i et større omfang. Utviklingen tilsier at reservekapasiteten blir mindre og mindre per år, ved at ansatte jobber i større og større stillinger. Mulighetsrommet som har ligget i reservekapasiteten knyttet til å øke kapasiteten i tjenestene, ser ut til å være i ferd med å bli lukket.

Helsedirektoratet mener fortsatt det er viktig å jobbe for at flest mulig skal jobbe i heltidsstillinger (100 prosent stilling), men anerkjenner den positive trenden med at sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere jobber i større stillingsprosenter. Ny kunnskap i prosjektet Helt frem, på vei mot heltidskultur [10], viser til at arbeidet mot en heltidskultur har svært mange aspekter som trang økonomi, at ansatte ønsker å jobbe deltid og manglende politiske og administrative prioriteringer. På tross av målrettede prosjekter er det vanskelig å øke andelen ansatte med heltidsstillinger.

En annen viktig sluttvurdering i prosjektet Helt fram, på vei mot heltidskultur (ibid), er at kommunene som deltok forteller om holdningsendringer i kommunen. Økt kunnskap om heltidsgevinster bidrar til slike holdningsendringer som gjennom videre arbeid og satsning vil kunne lede til en kulturendring rundt denne tematikken. En sterk heltidskultur kan defineres som at minst 80 prosent av de ansatte arbeider heltid (ibid). I lys av denne definisjonen og trenden med økende stillingsprosenter, kan dette forstås som at tjenestene jobber riktig for å nå en målsetting om flere ansatte i store og hele stillinger. På tross av positive trender er det likevel viktig å fortsatt ha et fokus på at tjenestene bør tilby ansatte hele stillinger, særlig for helsefagarbeidere. Mangelen på helsefagarbeidere er økende og andelen elever som velger å bli lærlinger har gjennom flere år vært rett i underkant av 30 prosent av elevene på helse og oppvekstfag [25]. Tjenestene er avhengig av et tilfang av ungdom som velger helsefagarbeideryrket og mulighetene for en heltidsstilling kan være en viktig faktor i denne sammenhengen.