Kapittel 3.3 Utdanning og kompetanse

Det er stor utvikling i fagskolesektoren. Undersøkelser viser at fagskoleutdanningene har høy arbeidsmarkedsrelevans og at utdanningstilbudet i stor grad er tilpasset arbeidsmønstrene i sektoren [14]. Det vil si at det i stor grad er deltidsutdanninger innen helse- og velferdsfagene som er tilpasset for deltidsarbeidende studenter.

Tallene for universitet og høgskole viser at etter den store nedgangen i søkertallet til sykepleierstudiet i 2023, økte antallet søknader med 11,8 prosent i 2024. Det kan tyde på at de lave søkertallene i 2023 var et unntak fra normalen. Fra 2020 til 2024 ble antall søkere med sykepleierstudiet som førstevalg redusert med hele 26,4 prosent. Søkertallene for 2025 viser at det er en stor økning i antallet som søker til sykepleierutdanningen igjen. Antallet er på samme nivå som i 2020.  

Barnevernspedagogikk, vernepleie, sosialt arbeid/sosialfag (sosionom), ergoterapi og medisin har også hatt en nedgang i antall søkere med studiet som førstevalg i perioden 2019 til 2023. I perioden 2023 til 2024 har antallet søkere økt også her 2 (se vedlegg 1, tabell 46). Tannlege, psykolog og klinisk ernæringsfysiolog hadde en liten nedgang i antallet søkere fra 2023.

Flere statsforvaltere rapporterer også for 2024 om en nedgang i antall søknader fra ansatte til videreutdanning [15]. Årsakene til dette synes å være sammensatte, men særlig utfordringer med å skaffe kvalifiserte vikarer fremstår som en sentral hindring for gjennomføring av utdanningsløp. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, da tilbud om videreutdanning i arbeidsforholdet er avgjørende for å utvikle og beholde kvalifisert personell.

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanninng

Tabell C inkluderer personell uten helse- og sosialfagligutdanning i yrker som er definert som pasient og brukerrettede i telleren, og personell med helse- og sosialfaglig utdanning i yrker som er definert som pasient- og brukerrettede i nevneren.

Andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettede omsorgstjenester var på 27,3 prosent av alle årsverk og 34 prosent av alle sysselsatte i 2024, se tabell C. De siste årene har det vært en økning i andelen av personell uten helse- og sosialfaglig utdanning. I 2024 er det imidlertid en økning på 1 prosentpoeng i årsverk og 0,8 prosentpoeng i sysselsatte, noe som kan tyde på at veksten tiltar.

Merknad til figur C: Brukerrettede omsorgstjenester inkluderer ikke stillingskategoriene leger, fysioterapeuter, administrativt personell og servicefunksjoner.

Blant personell uten helse- og sosialfaglig utdanning i brukerrettede yrker, i omsorgstjenesten, er det 46 prosent som har ungdomsskolenivå eller lavere som sitt høyeste utdanningsnivå, se figur D. Veksten i antall årsverk og sysselsatte uten helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten har de siste fem årene vært høyest blant denne gruppen, samt gruppen med uoppgitt utdanningsnivå (se vedlegg 1, tabell 25).

Andelen personell uten helse- og sosialfaglig utdanning er ulik i deltjenestene. I de tilrettelagte boligene for personer med utviklingshemming utgjør denne personellgruppen hele 33,8 prosent av årsverkene. I de institusjonsbaserte tjenestene utgjør personellgruppen 25,3 prosent til sammenligning.

Den høye andelen ufaglærte i tjenester for utviklingshemmede kan være utfordrende i arbeidet med å yte faglig forsvarlig tjenester [16]. Et viktig poeng i denne sammenhengen er knyttet til flere tilsynssaker som viser til brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, og en særlig bekymring om manglende fagkompetanse i tjenestene er relatert til retningslinjer og lovverket om bruk av tvang og makt overfor denne gruppen [17]. I tillegg til at det er stor variasjon i andelen uten helse- og sosialfaglig utdanning mellom tjenestene, er det også stor variasjon mellom fylkene (se vedlegg 1, figur 4). Finnmark, Troms og Oslo har høyest andel med henholdsvis 34 prosent, 31,9 prosent og 31,7 prosent av årsverkene utført av denne personellgruppen. I den andre enden av skalaen ligger Østfold med 22,6 prosent og Agder med 21,7 prosent.

Helsepersonellkommisjonen omtalte personell uten helse- og sosialfaglig utdanning som assistenter (regjeringen.no) og påpekte at det er en viktig gruppe for å løse personellutfordringene fremover. Assistenter er en viktig ressurs som har behov for kompetanseheving i form av kurs eller mer oppgavespesifikk opplæring slik at de kan bidra med sin kompetanse for å dekke tjenestebehovene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mange kommuner ivaretar dette i dag ved bruk av kursheftet Dette må jeg kunne (aldringoghelse.no) og andre ABC-kurs (aldringoghelse.no). Spørsmål om det er behov for å utvikle et eget kompetanseløp og et stillingsnivå under helsefagarbeider er belyst i en ny rapport fra Fafo, Nye stillinger for ikke-faglærte i pleie- og omsorgstjenestene (fafo.no, PDF). I rapporten konkluderes det med at opplæring bør ivaretas innenfor dagens regelverk om modulstrukturert opplæring og at det bør jobbes mot at flest mulig oppnår et fagbrev.

Formell kompetanseheving på videregående nivå er organisert på en ny måte gjennom fullføringsreformen (lovdata.no), og de endringene som er gjort i ny opplæringslov som trådte i kraft 1.8.2024. Modulstrukturert opplæring i grunnopplæringen er innført for voksne. Gjennom modulstrukturering er opplæringen organisert i mindre enheter, og opplæringen skal legge til rette for oppstart med den modulen som samsvarer best med den kompetansen kandidaten allerede har.

I tillegg kan vedkommende avslutte opplæringen og få utstedt kompetansebevis som både vil ha betydning for arbeidslivet, men også senere om kandidaten ønsker å oppta studiene igjen [18]. Evaluering av forsøket med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring viser til gode resultater hvor realkompetansevurdering blir tatt i bruk, gir en mer fleksibel vei til fagbrev og at opplæringen er mer tilpasset voksne og oppleves som mer relevant [19]. Det er for tidlig å vurdere betydningen av endringene i opplæringsloven for tjenestene. Det vil være viktig å følge utviklingen både for å vurdere om det blir en økning i antall voksne som tar fagbrev, og hvorvidt kompetansebevisene som kan utstedes vil ha en reell betydning i arbeidslivet.

Helsefaglige utdanninger i et kjønnsperspektiv

Det er tydelige forskjeller mellom kjønnene i opplæring og utdanning på alle nivåer i Norge [20]. Sammenlignet med de andre landene i Europa er Norge blant dem med høyest kvinneandel i høyere utdanning med fordelingen 40 prosent menn og 60 prosent kvinner [21]. Forskjellene i utdanningsløpet allerede fra førskolealder påvirker utdanningsvalgene [22], og i videregående skole er det en overvekt av jenter (86,7 prosent i 2025) som søker seg til helse og oppvekstfag.

Det samme kjønnsdelte mønsteret er også fremtredende i helse- og sosialfagutdanninger i fagskolesektoren [23], og i høyere utdanning hvor andelen kvinner i helse, sosial og idrettsfag er så høyt som 79 prosent [24]. For å motvirke fremtidige uheldige effekter av et kjønnsdelt arbeidsmarked bør det igangsettes tiltak på alle nivåer i utdanningsløpet [25].

[12] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2024) DBH Fagskolestatistikk. Tilgjengelig: https://fagskole.hkdir.no/

13] Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (2024) Utdanningstilboda. Tilgjengelig: https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/les-rapporten/tilstandsrapport-for-hogare-yrkesfagleg-utdanning-2024/Fagskular%20og%20utdanningstilbod#Utdanningstilboda