Kapittel 2 Innledning

Kompetanseløft 2025 er i sitt siste år i den tredje planperioden. Det har vært en langsiktig innsats med mange tiltak innenfor en rekke innsatsområder. Siden forrige rapport i 2024 har den geopolitiske situasjonen bidratt til endringer som har betydning for helsepersonell i Norge. Dette handler blant annet om et økt beredskapsfokus, der helsepersonells kompetanse er en sentral og begrenset ressurs, både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenhengen påvirker den globale mangelen på helsepersonell også Norge. I tillegg har Norge et ansvar gjennom WHO-koden om internasjonal etisk rekruttering av helsepersonell. Dette betyr at det blant annet er viktig å jobbe nasjonalt med å utdanne og beholde egen kompetanse [1].  

Siden forrige rapport har det også tilkommet flere nye strategiske planer som har betydning for helsepersonellsituasjonen i helse- og omsorgstjenestene. I denne sammenhengen nevner vi særlig Meld. St. 23 (2024-2025), Fornye, forsterke forbedre. Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (regjeringen.no), hvor allmennlegetjenesten trekkes fram som en hjørnestein i helse- og omsorgstjenestene. Blant hovedgrepene i denne meldingen er tverrfaglige legekontor, digitale løsninger og bedre oppfølging av barn og unge, og satsningene i meldingen ses blant annet i sammenheng med Opptrappingsplan for heltid og god bemanning (regjeringen.no) som følges opp gjennom Kompetanseløft 2025. 

I Bo trygt hjemme-reformen sin første statusrapport for 2024 gis særlig organisering av arbeidet oppmerksomhet. Reformens innsatsområde knyttet til kompetente og myndiggjorte medarbeidere er det som ses spesifikt i sammenheng med Kompetanseløft 2025. Tiltak som løftes frem her er TØRN, tilskudd til veiledning av studenter og ansatte, nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, Jobbvinner, ABC opplæringene og Menn i helse.

I andre sektorer, som utdanning og arbeids- og velferdssektoren, er det også endringer som påvirker arbeidet med personell og kompetanse i helse- og omsorgstjenestene. Innen utdanning har endringene i opplæringsloven og overgangen til modulstrukturert opplæring for voksne stor betydning for voksnes rett til, og mulighet til å ta et fagbrev. I tillegg vil Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning (regjeringen.no) kunne ha stor betydning i arbeidet med å tilby helsefagarbeidere formelle utdannings- og karriereløp. Når det gjelder arbeids- og velferdssektoren kan målsettingen i Perspektivmeldingen 2024 (regjerinngen.no, PDF) om å få flere unge i arbeid, være en mulighet der helsesektoren også kan bidra.

I 2024 leverte tannhelseutvalget, som ble oppnevnt i 2022, sin utredning, NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste. Harmonisering, styring, og utvidet offentlig ansvar (regjeringen.no). Utredningen har vært på høring og Helsedirektoratet har i sitt høringssvar blant annet etterlyst et bedre kunnskapsgrunnlag om befolkningens behov for tannhelsehjelp.