Utvikling, årsverk og sysselsatte
Kompetanseløft 2025 (K2025) sitt hovedmål er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har en tilstrekkelig og kompetent bemanning. I denne årlige rapporten presenteres statistikk og analyser basert på en rekke ulike kilder knyttet til områder som har betydning for personellsituasjonen i disse tjenestene.
Utvikling, årsverk og sysselsatte
Utviklingen av årsverk og sysselsatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har hatt en markant vekst fra 2015 til 2024. I denne perioden har antall årsverk økt med 25,1 prosent og antall sysselsatte med 13,6 prosent. Samtidig har det også vært en økning i antall årsverk per bruker i omsorgstjenesten fra 2023 til 2024.
Utviklingen i årsverk og sysselsatte og de demografiske endringene tilsier likevel at antallet ansatte per bruker vil minke i årene fremover. Utviklingen i omsorgstjenesten viser at det i 2024 var størst vekst i yrkesgruppene hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere (4,3 prosent), samt gruppen barnevernspedagoger, miljøterapeuter og sosionomer (5,8 prosent). Det har vært liten vekst i antall sysselsatte sykepleiere (0,1 prosent) og antall helsefagarbeidere (2,3 prosent).
Det er omsorgstjenesten som har klart flest årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene med 89 prosent. Det er denne tjenesten som i store trekk vil få flere og større oppgaver når antallet brukere i aldersgruppen 80–89 år øker. Fra 2023–2024 økte antall tjenestemottakere i denne gruppen med over 3 prosent, noe som indikerer at denne gruppen tjenestemottakere om få år vil være den største.
Til tross for en økning i årsverk og antall sysselsatte på nasjonalt nivå, viser statistikken at kommunale helse- og omsorgstjenester fortsatt står overfor vedvarende og betydelige utfordringer knyttet til stabilisering og rekruttering av helsepersonell, både i sentrale og mer rurale områder. Dette utfordringsbildet kan blant annet tilskrives demografiske endringer, økt kompleksitet i kommunenes ansvarsområder, samt begrenset tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
Stillingsstørrelse og heltidskultur
Det har i mange år vært viktig å fremme en heltidskultur i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Den positive veksten i antall årsverk, som er høyere enn antall sysselsatte, fortsetter også i 2024. Det indikerer at flere jobber i større stillinger. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen til sykepleiere var 85 prosent og for helsefagarbeidere var den 79 prosent. Det kan forstås som at mange kommuner jobber godt for å øke stillingsstørrelsen og dermed jobber for å skape en heltidskultur. En konsekvens av at flere får større stillinger er at de ansatte som allerede jobber i tjenestene har mindre kapasitet til å påta seg merarbeid, og utviklingen tilsier at reservekapasiteten blir mindre per år. Det betyr at muligheten til å bruke denne reservekapasiteten for å øke kapasiteten i tjenestene, er i ferd med forsvinne.
Utdanning og kompetanseutvikling
Når det gjelder utdanning og kompetanseutvikling, er det en økning i innsøkingen til sykepleierutdanningen. Dette forklares delvis med at det ble gjort flere fritak fra karakterkravet i matematikk i 2024-opptaket. Behovet for sykepleiere er fortsatt stort, men om effekten av endringen har betydning for antall kandidater som fullfører utdanningen, vil først bli synlig om noen år. I Navs arbeidsmarkedsundersøkelse estimeres det nå at det er like stor mangel på helsefagarbeidere som sykepleiere. Dette er en utvikling som det er særlig viktig å adressere.
Mangelen på helsefagarbeidere er økende, og andelen elever som velger å bli lærlinger har gjennom flere år vært rett i underkant av 30 prosent av elevene på helse og oppvekstfag. Det betyr at det i fjor kun var 1938 som fikk fagbrev etter endt lærlingetid. Det er foreløpig en del som får fagbrev som helsefagarbeider gjennom praksiskandidatordningen, men tjenestene vil være avhengig av et tilfang av ungdom som velger helsefagarbeideryrket slik status er per i dag. Det er derfor viktig å øke kunnskapen om årsaker til at ungdom ikke velger å bli helsefagarbeidere.
Når det gjelder tjenestenes behov for kompetanseutvikling er det fortsatt et stort behov for å utdanne og videreutdanne ansatte på alle nivåer. Det er svært mange ansatte uten helse- og sosialfaglig utdanning som trenger opplæring og kompetanseheving. Tjenestene har utfordringer med å tilrettelegge for at ansatte skal kunne ta utdanning da det er svært vanskelig å få vikarer som kan erstatte ansatte som er under utdanning. Dette krever fleksible kompetanse- og utdanningsløp og det kan tyde på at utdanningsinstitusjonene i større grad må tilrettelegge for arbeidsintegrert læring som er tilpasset de uten helse- og sosialfaglig utdanning til mer spesialisert kompetanseutvikling på høyere gradsnivå.
Sykefravær og mobilitet
Sykefraværet i helse- og omsorgstjenestene er høyere enn i øvrige næringer. Fraværet er størst blant kvinner i aldersgruppen 25–39 år. En del av dette fraværet kan knyttes til graviditet og fravær i forbindelse med omsorg for barn. Risikofaktorer knyttet til annet sykefravær handler om blant annet arbeidstidsorganisering, høye jobbkrav og arbeidsmiljøfaktorer som mobbing, vold og trakassering. Vi viser til den nye NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak.
Mobiliteten blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har holdt seg relativt stabil over tid, men ligger fortsatt høyere enn i spesialisthelsetjenesten og øvrige sektorer. Et betydelig antall av de som bytter jobb innen denne tjenesten, går videre til stillinger i samme sektor eller til andre relevante deler av helse- og omsorgsfeltet. Det gjelder også for ledere. Dette innebærer at få faktisk forlater den kommunale helse- og omsorgstjenesten, noe som isolert sett er positivt. Samtidig kan høy mobilitet internt bidra til redusert kontinuitet, og dermed påvirke både kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet negativt.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har fått et økt pasienttilfang. Blant annet har lovfestingen av unges rett til delvis dekning av tannlegekostnader betydning for omfanget pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten. I tillegg har personer med rusmiddelavhengighet og innsatte i fengsler i kriminalomsorgen fått lovfestet rett til tannbehandling. Ssamtidig vil dec demografiske endringene også kunne utløse rettigheter til tannhelsetjenester til flere pasienter. Det medfører behov for flere tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannleger i fylkeskommunal tannhelsetjeneste, og utdanning og rekruttering til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten må ta høyde for disse endringene.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har i mindre grad utfordringer med personell- og kompetansesituasjonen, sammenlignet med den kommunal helse- og omsorgstjenesten. Personell- og kompetanseutfordringene i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten gjelder særlig innen sykefravær samt regionale rekrutteringsutfordringer og et økt pasienttilfang. Disse faktorene vil øke etterspørselen av tjenestene ytterligere.
En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste
Sikring av tilstrekkelig og kompetent bemanning i helse- og omsorgstjenestene forutsetter målrettede og koordinerte innsatser på flere områder. Flere av disse innsatsene krever et styrket samarbeid på tvers av departementer og sektorer. For eksempel vil tiltak for å redusere sykefravær innebære et tettere samarbeid med Nav. Kompetanseutvikling, herunder styrking av kommunenes planleggingskapasitet, fagspesifikk kompetanse blant ansatte og rekruttering til helseutdanningene, fordrer et nært samarbeid med utdanningssektoren. Videre vil forebyggende tiltak som har som mål å redusere behovet for helsetjenester involvere aktører fra andre sektorer, inkludert frivilligheten og oppvekstsektoren.
Innad i helse- og omsorgstjenesten er det fortsatt viktig å understreke behovet for at kommunene har god kompetanse innen strategisk kompetanseplanlegging. Med gode kompetanseplaner som et grunnleggende fundament, kan dette bidra til at kommunene kan jobbe langsiktig og planmessig med sine bemanningsbehov. Slike planer har videre betydning for organisering av tjenestene der det fortsatt er viktig å jobbe med arbeidstidsorganisering, oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid. Ny teknologi får også en stadig større betydning. Nye metoder, som digital hjemmeoppfølging og digital hjemmesykepleie, vil ikke lenger bare endre måten vi yter helsetjenester på, men også omforme hvem, hvor og hvordan tjenestene ytes.