Råd - Helsedirektoratet

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannhelsepersonell bør ved behov gi kostveiledning til voksne pasienter i tråd med nasjonale kostråd.

Særlig relevant for forebygging av tannsykdom er:

Regelmessige måltider uten sukkerholdige mellommåltider
Vann som tørstedrikk
Begrens syreholdig mat og drikke

Redusert inntak av syreholdig mat og drikke er spesielt viktig for individer som har risiko for eller er ekstra mottakelig for å få tannerosjoner (syreskader).

Se også kostanbefalingen i den nasjonale faglige retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge og kapitlet om munn- og tannhelse i Kosthåndboken.

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannhelsepersonell bør råde pasienter til å pusse tennene to ganger daglig med fluortannkrem:

Tannkremen bør inneholde minst 0,15 % fluor.
Myk eller ekstra myk tannbørste og liten kraft ved pussingen bidrar til å forebygge børsteskader på tennene.
Ved å unngå skylling av munnen etter tannpuss
Den forebyggende effekten kan øke hvis munnen ikke skylles etter tannpuss, men det er ikke dokumentert.

Noen pasienter bør få råd om rengjøring mellom tennene, se Praktisk.

Godt tannrenhold forebygger karies, gingivitt og periodontitt, og er en forutsetning for optimal effekt av fluor. Det motvirker pH-fall i plakket ved at færre bakterier på tannflatene gir lavere syreproduksjon. Tannpuss med fluortannkrem (minst 0,15 % fluor) sikrer regelmessig tilførsel av fluor og reduserer plakkmengden. Effekten av fluortannkrem i forskjellige konsentrasjoner viser dose–respons-effekt. Jo høyere konsentrasjon av fluorid desto bedre effekt (1, 2).

Fluor må være til stede i munnhulen for å være virksom. Alle fluorpreparater lager et depot av kalsiumfluorid på tannoverflatene. Depotet avgir fluor når pH i plakket blir lav i forbindelse med et kariesangrep. Fluor påvirker demineralisering (oppløsning) av emaljen og øker remineraliseringen (gjenoppbyggingen).

Den kritiske pH-verdien for tannemaljen er 5,5. Dersom det produseres syre slik at pH-verdien faller under 5,5, vil emaljen demineraliseres. Rotsement og dentin vil gå i oppløsning allerede ved en pH-verdi rundt 6,0-6,3.

Fluor reduserer kritisk pH for demineralisering i emaljen fra 5,5 til 4,5. Fordi pH angis i logaritmisk skala innebærer dette at 10 ganger så mye syre trengs for å løse opp emaljen når fluor er tilstede i plakket. Dersom munnhygienen er dårlig og pH faller til under 4,5 kan karies oppstå selv med fluor til stede. God munnhygiene er derfor en forutsetning for optimal effekt av fluor.

Reservoaret av kalsiumfluorid minsker gradvis og må fornyes. Regelmessig tannpuss med fluortannkrem og eventuelt bruk av andre fluorpreparater sikrer daglig fornyelse av depotene.

Tannbørster finnes i mange varianter. Det er få vitenskapelige holdepunkter for å anbefale én type fremfor en annen. Det viktige er at tannflatene blir gjort rene på en skånsom og effektiv måte, og at fluor tilføres via tannkremen. Børsten bør være myk for å forebygge børsteskader. Overdreven tannpuss og bruk av stor kraft kan gi pusseskader (1).

Referanser

1. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, anbefaling om tannpuss. IS-2540. Helsedirektoratet 2018. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer .

2. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, anbefaling om ekstra fluortilskudd. IS-2540. Helsedirektoratet 2018.Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer

3. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge, anbefaling om tanntråd. IS-2540. Helsedirektoratet 2018. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannlege eller tannpleier bør behandle initialkaries ikke-operativt (non-operativt) for å stanse eller reversere kariesutviklingen og unngå dentinkaries med påfølgende fyllingsterapi.

Retningslinjen Tannhelsetjenester til barn og unge anbefaler en kombinasjon av flere tiltak, som også kan benyttes for voksne:

Benytt motiverende intervju (MI) for å hjelpe pasienten til å oppnå gode tannhelsevaner.
Appliser fluorlakk på aktive karieslesjoner minst to ganger årlig.
Utfør fissurforsegling for å behandle initialkaries i fissurer og fossae.

Vurder ekstra tilførsel av fluor som hjemmebasert tiltak, for eksempel fluorskyll 0,2 %, høykonsentrert fluortannkrem (5000 ppm) eller fluorgel.

Vurder opplæring i bruk av tanntråd hvis pasienten har approksimal initialkaries.

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannleger og tannpleiere i offentlig og privat tannhelsetjeneste bør tilrettelegge tjenestene for personer med langvarige helseutfordringer, habilitering- eller rehabiliteringsbehov.

Dette inkluderer forebyggende tiltak, behandling og oppfølging på basis av en individuell vurdering av pasientens behov. Mange av pasientene har behov for tett oppfølging.

Disse personene kan blant annet være

personer i institusjon, hjemmesykepleie eller annen kommunal omsorg
personer med psykisk utviklingshemming
personer med alvorlig eller langvarig somatisk sykdom
personer med alvorlig psykisk lidelse
personer med rusmiddelproblemer

Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for de prioriterte gruppene i tannhelsetjenesteloven, og skal ha et systematisk samarbeid med øvrig helsetjeneste for å bidra til gode, koordinerte og helhetlige tjenester.

Den offentlige tannhelsetjenesten skal etter tannhelsetjenesteloven § 1-3 gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til utvalgte prioriterte grupper, herunder personer med psykisk utviklingshemming, samt uføre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie. Gruppene i tannhelsetjenesteloven § 1-3 har også rett på nødvendig tannhelsehjelp, jf. tannhelsetjenesteloven § 2-1 (1). Personer med rusmiddelavhengighet, psykiske lidelser eller andre sykdommer/tilstander kan også har rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester (2). Den offentlige tannhelsetjenesten må samarbeide med kommunene for å få tilstrekkelig informasjon til å kunne gi et regelmessig og oppsøkende tannhelsetilbud til disse gruppene.

Det følger av helsepersonelloven § 4 at helsepersonell skal samarbeide og samhandle med annet kvalifisert personell dersom pasientens behov tilsier det (3).

Helse- og omsorgspersonell skal hjelpe personer som mottar helse- og omsorgstjenester til å få gjennomført daglig munnstell. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene § 3 pålegger pleie- og omsorgstjenesten å etablere prosedyrer som blant annet sikrer nødvendig tannbehandling og god munnhygiene (4). Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.

Alvorlig og/eller langvarig fysisk eller psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet kan medføre at tannhelsen forverres raskt. Gode daglige tannhelsevaner er nødvendig for å opprettholde tannhelsen og unngå karies og periodontitt. Noen kan utføre det daglige munnstellet selv, eventuelt med veiledning og støtte. Andre vil ha behov for at helse- og omsorgspersonell eller tannhelsepersonell utfører dette.

Primær- og sekundærforebyggende tiltak er viktig for å unngå invasiv/operativ tannbehandling. For pasienter med store hjelpebehov kan slik behandling være en stor belastning, både fysisk, psykisk og økonomisk (5).

Referanser

1. Lov om tannhelsetjenesten. LOV-1983-06-03-54 Tilgjengelig fra www.lovdata.no

2. Rettigheter til tannhelsetjenester. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/tannhelse .

3. Lov om helsepersonell m.v (helsepersonelloven). LOV-1999-07-02-64. Tilgjengelig fra www.lovdata.no .

4. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. FOR-2003-06-27-792. Tilgjengelig fra www.lovdata.no .

5. God klinisk praksis tannhelsetjenesten, en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling. IS-1589, Helsedirektoratet, 2011. Tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no .

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Tannlege eller tannpleier bør fastsette tiden for neste statusundersøkelse etter en vurdering av pasientens risiko for utvikling av karies, periodontitt eller andre orale sykdommer.

Intervallet mellom to statusundersøkelser bør ikke være kortere enn 12 måneder og ikke lenger enn 24 måneder.

Personer med høy oral sykdomsrisiko kan ha behov for ekstra oppfølging utenom statusundersøkelser for å få utført forebyggende tiltak eller ikke-operativ kariesbehandling.

Se praktisk om statusundersøkelser.

Kapittel 1Råd

Voksne pasienter i tannhelsetjenesten bør få kostholdsveiledning

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Voksne bør pusse tennene to ganger daglig med fluortannkrem

Praktisk informasjon

Rengjøring mellom tennene

Begrunnelse

Referanser

Primærforebyggende tannhelsetiltak som behandler bør vurdere

Praktisk informasjon

Vurder ekstra fluortilskudd for personer som

Fluortilskudd til hjemmebruk

Fluortilskudd på tannklinikken

Nedsatt spyttsekresjon (hyposalivasjon)

Årsaker til hyposalivasjon

Tiltak for personer med nedsatt salivaproduksjon og/eller munntørrhet

Tilstander som kan gi tannerosjoner

Ved mistanke om spiseforstyrrelser

Ved mistanke om GØRS (GERD)

Begrunnelse

Referanser

Emaljekaries bør behandles ikke-operativt for å forebygge dentinkaries og unngå fyllingsterapi

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Personer med langvarige helseutfordringer bør få tilrettelagte tjenester og god oppfølging i tannhelsetjenesten

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser

Tannlege eller tannpleier bør fastsette tiden mellom statusundersøkelser etter individuell risikovurdering

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Referanser