Barn og unge kan bruke tanntråd daglig for å forebygge eller behandle oral sykdom
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "forslår".
Barn og unge kan bruke tanntråd daglig i tillegg til tannpuss med fluortannkrem:
- som forebyggende tiltak ved økt risiko for å utvikle karies, for eksempel ved trangstilte tenner
- der tannpuss alene ikke er nok til å fjerne gingivitt approksimalt
- som en del av behandlingen av approksimal initialkaries
- som en del av et helhetlig renholdsregime
Effekten av tanntråd er avhengig av at pasienten er motivert og lærer seg teknikken.
Når tanntråd er indisert eller pasienten ønsker det, er det aktuelt å motivere og gi tilpasset opplæring i praktisk bruk inntil pasienten eller foresatte behersker teknikken. Vurder om pasienten er motivert for å bruke tanntråd og om riktig bruk av tanntråd er oppnåelig for den enkelte.
Foresatte bør hjelpe barnet eller overvåke bruk av tanntråd til barnet har motoriske ferdigheter til å klare dette selv. Det varierer fra barn til barn.
Det er rapportert bivirkninger i form av skader i gingiva ved bruk av tanntråd. Effekten av tanntråd er avhengig av god instruksjon, pasientens motivasjon og grad av utviklet finmotorikk.
For barn og unge med store mellomrom kan det være aktuelt å bruke andre hjelpemidler enn tanntråd, for eksempel tannstikker eller interdentalbørster.
Forskningen viser svak evidens for at bruk av tanntråd i tillegg til tannpuss hos voksne reduserer gingivitt sammenliknet med kun tannpuss. Den kliniske effekten er liten. Forskningsgrunnlaget for tanntråd som ikke-operativ behandling av initial approksimalkaries er motstridende.
Det er veldokumentert at plakk på emaljeoverflaten kan føre til karies, og eneste måten å fjerne plakk approksimalt i et tannsett med gode kontaktforhold er tanntråd. I studier der en har profesjonell bruk av tanntråd finner en effekt på karies. Pasienter som er motivert for å bruke tanntråd og villig til å lære seg teknikken, kan oppnå god effekt. Interdentalt renhold ved bruk av tanntråd eller andre hjelpemidler kan være en del av regelmessig munnhygiene, spesielt ved trangstilte tenner eller andre forhold der tannbørsting ikke er tilstrekkelig.
På dette grunnlaget foreslås det at opplæring i bruk av tanntråd gjøres etter individuell vurdering og ikke som et universelt forebyggende tiltak.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
- kan redusere gingivitt
- kan bidra til å behandle initilkaries
- gir bedre renhold approksimalt
Ulemper:
- skader i gingiva ved feil teknikk
- tar tid å lære
Kvalitet på dokumentasjonen
Lav.
Verdi og preferanser
Det kan være usikkerhet eller variasjon med hensyn til hvordan folk verdsetter de viktigste utfallene.
Ressurshensyn
Anbefalingen innebærer en begrensning i bruk av tanntråd i forhold til nåværende råd, som antas å gi besparelser i tidsbruk for tannhelsetjenesten og pasienter. I en norsk studie (Widström et al 2016) rapporte 60 % av respondentene (tannleger og tannpleiere) at de instruerte alle barn og unge i bruk av tanntråd.
Effekt på gingivitt
Et enkelt søk etter systematiske oversikter for effekt av tanntråd på gingivitt hos barn og unge ble utført. Ingen systematiske oversikter ble funnet.
Det ble imidlertid funnet tre systematiske oversikter på tema hos voksne (Berchier et al. 2008, Sambunjak 2011, Sälzer et al. 2015), hvor den nyeste oversikten (Sälzer et al. 2015) oppsummerer de to andre. Oversikten konkluderte med det er svak evidens for at bruk av tanntråd i tillegg til tannpuss reduserer gingivitt sammenliknet med kun tannpuss. Den kliniske effekten var liten.
Noen av de inkluderte studiene rapporterte om bivirkninger i form av skader i gingiva/bløtvev ved bruk av tanntråd. Effekten av tanntråd vil være avhengig god instruksjon, pasientens motivasjon og godt utviklet finmotorikk.
Effekt på initialkaries
I de få studiene som er gjort om effekten av tanntråd på initialkaries, er konklusjonene motstridende (SBU 2002). En av forklaringene kan være at effekten er avhengig av om de aktuelle lesjonene har klinisk kavitet eller ikke, noe som påvirker mulighetene for at tanntråden effektivt fjerner plakket. Om lesjonene har kavitet kan ikke avgjøres på basis av røntgenbildene (SBU 2007).
53. D. Sambunjak, J. W. Nickerson, T. Poklepovic, T. M. Johnson, P. Imai, P. Tugwell, H. V. Worthington. Flossing for the management of periodontal diseases and dental caries in adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2011. 12. Cd008829. 10.1002/14651858.CD008829.pub2.
54. S. Salzer, D. E. Slot, F. A. Van der Weijden, C. E. Dorfer. Efficacy of inter-dental mechanical plaque control in managing gingivitis--a meta-review. Journal of clinical periodontology. 2015. 42 Suppl 16. S92-105. 10.1111/jcpe.12363.
149. C. E. Berchier, D. E. Slot, S. Haps, G. A. Van der Weijden. The efficacy of dental floss in addition to a toothbrush on plaque and parameters of gingival inflammation: a systematic review. International journal of dental hygiene. 2008. 6. 4. 265-79. 10.1111/j.1601-5037.2008.00336.x.
182. Att förebygga karies. En systematisk litteraturoversikt. Statens beredning for medisinsk utvardering . 2002.
183. Karies – diagnostik, riskbedömning och icke-invasiv behandling. Statens beredning for medisinsk utvardering. 2007.