Gå til hovedinnhold
ForsidenFysisk aktivitet i forebygging og behandlingSykdommer og tilstanderSvangerskap og etter fødsel

Helsepersonell bør tilby individuell tilpasset veiledning av barselkvinner slik at de gradvis kan komme i gang med fysisk aktivitet og styrke bekkenbunnsmuskulaturen etter fødsel (HØRINGSUTKAST)

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

I tillegg til å være del av de nasjonale faglige rådene for fysisk aktivitet, er dette rådet også en del av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.

Samtale om fysisk aktivitet og bekkenbunnstrening bør skje på sykehuset, på hjemmebesøk av jordmor og ved andre møter med helsepersonell fra rett etter fødsel. Anbefalingen gjelder både etter vaginal fødsel og etter keisersnitt, og for dem som har hatt bekkenleddsmerter i svangerskapet. Anbefalingen gjelder fra fødsel og frem til etterkontrollen hos jordmor eller lege, 4–8 uker etter fødsel.

Kvinner bør i dagene og ukene etter fødsel oppfordres til å være i daglig aktivitet, og få informasjon om at dette har betydning for blant annet å forebygge blodpropp og fødselsrelatert nedstemthet. Aktiviteten bør tilpasses ut ifra en helhetlig vurdering av, kvinnens tilstand og hennes aktivitetsnivå før og i svangerskapet.

Helsepersonell bør informere om

  • hvordan kvinnen kan gjøre bekkenbunnsøvelser for å gjenopprette styrke i bekkenbunnsmuskulatur
  • hvordan kvinnen gradvis bør øke intensiteten på fysisk aktivitet ut ifra styrke i bekkenbunnsmuskulatur og sårtilheling av vaginalrifter, og operasjonssår etter keisersnitt, slik at hun etter hvert kan følge nasjonale råd om å være fysisk aktiv i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet eller minst 75 til 150 minutter med høy intensitet
  • å ta kontakt med lege dersom hun opplever vedvarende smerter eller plager i underlivet etter fødsel, inkludert lekkasjeproblemer, se anbefaling om fødselsrifter og plager i underlivet i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen

Helhetlig vurdering og individuell tilpasning

Tilby veiledning og tilpasset informasjon om fysisk aktivitet basert på en helhetlig vurdering av kvinnens tilstand etter fødsel. Vurderingen kan inkludere helsetilstand hos mor og barn, fysisk, psykisk og sosial funksjon, forløp av fødsel og tidlig barseltid, samt totalsituasjonen rundt nyfødt- og familiesituasjon. Ta også hensyn til søvn, ernæringsstatus, smerter og aktivitetsnivå under graviditet, i tillegg til kulturelle og tidligere erfaringer og preferanser for fysisk aktivitet og trening.

Samtaler om fysisk aktivitet

Avklar eventuelle spørsmål og bekymringer kvinnen har til å være fysisk aktiv rett etter fødsel. Det er særlig viktig for tidligere inaktive kvinner. Opplevelsen av å bli tatt på alvor og akseptert for de vanene man har, er viktig for en god dialog. Snakk om mulighetene for en gradvis økning i aktivitetsnivået og å begrense langvarig stillesitting. Legg vekt på de gunstige effektene fysisk aktivitet har for helse og velvære.

Vurder sammen med kvinnen om det kan være gunstig å involvere partner/ familiemedlemmer i samtaler om fysisk aktivitet, som kan være en støtte for kvinnen til å komme i gang med fysisk aktivitet.

Informer om at fysisk aktivitet også er et samtaletema ved etterkontrollen 4-8 uker etter fødsel. Dersom hun strever med å komme i gang med regelmessig fysisk aktivitet i ukene etter fødsel, kan jordmor/fastlege tilby veiledning og støtte for å komme i gang ved etterkontrollen.

Tilrettelegging og gjennomføring

Gradvis progresjon

Kvinner som har født kan gradvis øke aktivitetsnivået etter fødsel ved å starte med aktivitet gjennom daglige gjøremål, lek og stell av barn, trening av bekkenbunnsmuskulatur og daglige gå- eller trilleturer. Disse turene kan etter hvert økes i lengde og hastighet, avhengig av kvinnens form. Anerkjenn at mangel på søvn og omsorgsoppgaver kan gjøre det vanskelig å følge anbefalingen enkelte dager. Informer om at litt bevegelse er bedre enn ingen, og at rolige aktiviteter som yoga og pilates også kan ha gunstig effekt på helsen og velværet (Poyatos-León et al., 2017).

Å gå tur med barnevogn i et tempo som gjør en litt andpusten er et godt eksempel på kondisjonstrening, og å dytte barnevognen oppover en bakke kan gi både kondisjons- og styrketrening (Davenport et al., 2025). Informer om å vente med aktiviteter av høyere intensitet som gir press på bekkenbunnsmuskulaturen eller tyngdefølelse i underlivet, slik som hopping, løping og hardere styrketrening, til hevelse og ømhet har gått tilbake, og sårtilheling av vaginalrifter er godt i gang. Hvor lang tid det tar før kvinnen kan gjenoppta allsidig kondisjons- og styrketrening med høyere intensitet som før graviditeten, er individuelt. Det kan ta 4-6 måneder før ligamenter og bindevev er tilbake til normal funksjon, men kvinner som har trent mye før og/eller under svangerskapet kan ofte gjenoppta tidligere aktivitetsnivå raskere.

Gi ammende kvinner råd om å bruke en støttende BH under aktiviteten og å innta tilstrekkelig med væske for å unngå dehydrering. Informer om at fysisk aktivitet ikke påvirker mengden på morsmelken (Davenport et al., 2025).

Etter keisersnitt

Gi kvinner som har hatt et ukomplisert keisersnitt råd om å være i daglig lett aktivitet gjennom daglige gjøremål og gåturer og til å gradvis øke aktivitetsnivået, så sant hun ikke opplever økende smerter i operasjonssåret. Daglige gåturer kan virke smertelindrende. Langvarig stillesitting bør unngås. Økning av aktiviteten opp til høy intensitet og aktivitet som gir press nedover på buk og bekkenbunn, inkludert hopping, løping og tyngre løft (som eldre søsken), er først aktuelt når operasjonssåret er grodd, som vanligvis tar opp til seks uker (Davenport et al., 2025).

Bekkenbunnstrening

Gi kvinner som har født, både vaginalt og med keisersnitt, veiledning i hvordan de kan trene opp igjen bekkenbunnsmuskulaturen for å unngå vedvarende problemer med lekkasje. Dette kan for eksempel innebære et daglig program hvor hun gjentar 3 serier med 10 sammentrekninger av 6-8 sekunders varighet. Hun bør ta pause mellom hver sammentrekning der hun slapper godt av i muskulaturen som trenes. Det er ofte nødvendig å følge programmet i 4-6 måneder etter fødsel for å gjenopprette styrke og funksjon. Mage-, sete- og lårmuskulatur skal være avslappet under sammentrekningen. Det kan være vanskelig å finne og bruke riktig muskulatur i de første dagene etter fødsel fordi vevet er hovent og ømt. Rådgi kvinnen om at hun kan gradvis øke kraften og lengden på sammentrekningen etter hvert som disse symptomene avtar.

Bekkenleddssmerter og delte magemuskler

Kvinner som har hatt bekkenleddssmerter i svangerskapet blir som oftest gradvis bedre etter fødsel. Fysisk aktivitet med fokus på kontakt med kjernemuskulatur, riktig løfteteknikk og gradvis å opparbeide stabilitet og styrke i muskulatur rundt bekkenet kan gjøre at denne prosessen går fortere (Vleeming et al., 2008). Informer om at hvis smertene ikke avtar i løpet av de første ukene etter fødsel, kan hun ta kontakt med fysioterapeut eller autorisert helsepersonell med kompetanse på bekkenleddsmerter (Health & Excellence, 2021).

Informer om at det er normalt å ha delte magemuskler (abdominis recti diastase) i månedene etter fødsel, og at det er trygt å trene og å gjøre mageøvelser til tross for dette (Beamish et al., 2025). Hos en del vil diastasen vedvare over ett år etter fødsel (Sperstad et al., 2016).

Forsiktighetsregler

Gi kvinnen råd om å

  • redusere intensiteten dersom hun opplever økt vaginal blødning, smerter etter keisersnitt eller fra vaginalrifter/episiotomi under aktivitet (Davenport et al., 2025)
  • utvise forsiktighet og eventuelt avbryte fysisk aktivitet ved svimmelhet, samt undersøke bakgrunnen for svimmelheten hos lege dersom den vedvarer
  • vente med svømming og andre vannaktiviteter til renselsen har opphørt for å forebygge infeksjon. Det skjer vanligvis innen 6 uker.

For kvinner med urin- og avføringslekkasje etter fødsel, se anbefaling om fødselsrifter og plager i underlivet.

Informasjon, aktuelle tilbud og verktøy

Informasjon til helsepersonell
  • Helsedirektoratets temaside om fysisk aktivitet
  • Helsedirektoratets nasjonale råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling
Informasjon til pasienter og pårørende
  • Fysisk aktivitet etter fødsel (helsenorge.no)
  • Fysisk aktivitet etter keisersnitt (helsenorge.no)
  • Fysisk aktivitet for den voksne befolkningen (helsenorge.no)
  • Film om styrking av bekkenbunnsmuskulatur fra St. Olavs hospital (youtube.no)
  • Brosjyre om bekkenbunnen og bekkenbunnstrening fra Norsk fysioterapeutforbund (PDF)
  • Brosjyre om bekkenleddsmerter fra Norsk fysioterapeutforbund (PDF)
  • Filmer om bekkenleddsmerter fra Landsforeningen kvinnelig bekkenhelse (bekkenleddhelse.no)
Aktuelle tilbud om fysisk aktivitet etter fødsel
  • Barseltrening – sjekk helsestasjonen for aktuelle barseltreningstilbud i kommunen. Det finnes også mange private tilbydere som tilrettelegger for trening med barn.
  • Enkelte kommunale frisklivssentraler tilbyr barseltrening og de har vanligvis god oversikt over tilbud om fysisk aktivtet og trening i regi av kommunen, frivillige og private aktører. Frisklivsentralen tilbyr også støtte til et sunnere kosthold, snus- og røykeslutt, bedre søvn, og mestring av helseutfordringer. Helsepersonell kan henvise til frisklivssentralen, eller den enkelte kan selv ta kontakt.
  • Ergo- og fysioterapitjenester. Se den aktuelle kommunens egne nettsider.
Selvhjelpsmateriell
  • På Lev (helsenorge.no) finnes kunnskapsbaserte verktøy for de som vil endre vaner og informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å bedre egen helse.
  • Starthjelp til å endre livsstil finnes i verktøy (helsenorge.no)
  • Få betre kondisjon og uthaldenhet (helsenorge.no)

Det er gunstig å komme raskt i gang med fysisk aktivitet etter fødsel

Selv om perioden rett etter fødsel og frem til etterkontrollen 4–8 uker etter fødsel kan oppleves overveldende, er det av flere grunner viktig å hjelpe kvinnen med å komme raskt og gradvis i gang med fysisk aktivitet. De fremste årsakene er for å redusere risiko for blodpropp (venøs tromboembolisme (VTE)), postpartum depresjon og angst, forebygge forstoppelse/hemoroider og å styrke bekkenbunnen (Lutsey & Zakai, 2023; Poyatos-León et al., 2017; Woodley et al., 2017). I tillegg kan det gi mulighet for egentid, økt velvære og mestringsfølelse (Harrison et al., 2016).

Fysisk aktivitet kan forebygge blodpropp og nedstemthet etter fødsel

Gravide kvinner har fire til seks ganger økt risiko for VTE grunnet venøs stase, økt blodviskositet og eventuell endotelskade ved hypertensjon (Devis & Knuttinen, 2017). Forekomst av VTE i Norge er 1:1000 svangerskap, og likt fordelt i alle tre trimester, men høyest de første seks ukene postpartum (Jacobsen et al., 2008). Langvarig sengeleie under og etter fødsel vil senke blodgjennomstrømmingen i bena og øke stase og dermed risiko for trombose (Chen et al., 2021). Risikoen er ytterligere økt etter keisersnitt og ved dehydrering (Maughan et al., 2022). Tidlig mobilisering og fysisk aktivitet reduserer risiko for VTE (Gould et al., 2012).

Man antar at omkring 10 % av kvinner opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel (Woody et al., 2017). Det er god evidens for at fysisk aktivitet reduserer nedstemthet og symptomer på depresjon postpartum (Committee, 2018; Dipietro et al., 2019).

Bekkenbunnstrening

Svangerskap og fødsel er den viktigste faktoren for utvikling av urin- og fekal lekkasje blant kvinner. En antar at omtrent en tredjedel av kvinner opplever urinlekkasje de tre første månedene etter fødsel (Dumoulin et al., 2014). Å oppleve lekkasje kan være en barriere for å gjenoppta fysisk aktivitet og for noen forårsake nedstemthet og misnøye med egen kropp etter fødsel (Felde et al., 2017). Flere risikofaktorer for lekkasje er økende i fødepopulasjonen (Folkehelseinstituttet, 2024). Disse inkluderer blant annet høy alder, forhøyet BMI og forløsning med vakuum (Health & Excellence, 2021). Helsedirektoratet anbefaler derfor at alle kvinner får veiledning i bekkenbunnstrening under svangerskapet og etter fødsel. Det finnes få studier på effekten av å starte bekkenbunnstrening etter graviditeten hos kvinner som opplever lekkasje. Fordi daglig bekkenbunnstrening under graviditeten kan forebygge inkontinens etter fødsel og fordi bekkenbunnstrening blant eldre kvinner forebygger aldersrelatert inkontinens (Dumoulin et al., 2014), er det sannsynlig at bekkenbunnstrening har effekt også dersom treningen startes etter fødsel og etter at lekkasjen har oppstått (Davenport et al., 2025; Woodley et al., 2017). Daglig trening av bekkenbunnsmuskulatur kan i tillegg forebygge organprolaps (Health & Excellence, 2021) og ha positiv effekt på livskvalitet (Radzimińska et al., 2018).

Gradvis økning i aktivitetsnivå etter keisersnitt

Evidensgrunnlaget for å gi egne anbefalinger om fysisk aktivitet etter keisersnitt er begrenset (Davenport et al., 2025), men det er sannsynlig at tidlig mobilisering bidrar til redusert tromboserisiko, kortere sykehusopphold og at mage- tarmfunksjonen raskere gjenopprettes (Macones et al., 2019). Tidlig mobilisering etter keisersnitt er en av de foreslåtte intervensjonene i tilnærmingen "enhanced recovery after surgery» (ERAS) eller rask rekonvalesens etter kirurgi (Ciechanowicz et al., 2023). I ukene etter hjemreise anbefales en gradvis økning i aktivitetens intensitet, og å unngå tyngre løft for ikke å forsinke sårtilhelingen.

Veiledning i levevaner i tiden etter fødsel

Anbefalingen har også et folkehelseperspektiv (Helsedirektoratet, 2024). Det er naturlig at aktivitetsnivået synker under graviditeten. Kvinner som var aktive før graviditeten kan streve med å gjenoppta gamle vaner, og tidligere inaktive kvinner kan trenge ekstra motivasjon for å komme i gang med fysisk aktivitet etter fødsel. Tall fra 2022 viser at 40 % av kvinner som blir gravide, har overvekt eller fedme like før svangerskapet. Andelen øker for hvert barn kvinnen føder (MFR, 2022). Møter med helsepersonell i forbindelse med fødsel både på sykehus, ved hjemmebesøk og ved etterkontroll kan være en god anledning til å snakke om levevaner. Fysisk aktivitet bør inngå i disse samtalene fordi det både på kort og lang sikt har en rekke gunstige helseeffekter uavhengig av vekttap. Som den generelle delen av befolkningen vil fysisk aktivitet ha positiv forebyggende effekt på diabetes type 2, høyt blodtrykk, depresjon, angst, muskel- og skjelettplager og søvn  (Helsedirektoratet, 2024).  I tillegg kan kvinner i fertil alder som er overvektige og/eller har polycystisk ovariesyndrom øke sjansen for å bli gravid på nytt, samt øke sannsynligheten for et ukomplisert svangerskap og fødsel dersom de er regelmessig fysisk aktive (Hakimi & Cameron, 2017; Mussawar et al., 2023).  

Metode og prosess

Målgruppe

Dette faglige rådet retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med kvinner som har født.

Kunnskapsbasert tilnærming

Helsedirektoratet startet arbeidet med anbefalingen i høsten 2023. Det er gjort usystematiske søk etter oppsummert litteratur og nylig oppdaterte retningslinjer fra andre land, samt internasjonale organisasjoner. Referanselister i nøkkelpublikasjoner er gjennomgått. Anbefalingen bygger på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, internasjonale retningslinjer, samt oversiktsartikler og nøkkelreferanser.

Se beskrivelse av metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Prosess

En tverrfaglig arbeidsgruppe med fageksperter ble nedsatt. På bakgrunn av identifisert litteratur har Helsedirektoratet utarbeidet utkast til anbefalingstekst som arbeidsgruppen har gitt muntlige og skriftlige innspill til. I tillegg har referansegruppen som ble nedsatt i forbindelse med revidering av Nasjonal retningslinje for barselomsorgen gitt innspill til teksten.

Anbefalingen har vært på intern høring i Helsedirektoratet og høres nå i et bredt eksternt fagmiljø.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet. En tverrfaglig arbeidsgruppe har gitt innspill til utkast til tekst. Følgende personer har bidratt i arbeidet:

  • Monica Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
  • Tonje Vråle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse
  • Signe Stafne, fysioterapeut, St. Olavs Hospital HF
  • Yvonne Sollied, jordmor, Tromsø kommune
  • Cecilia Ingulstad, brukerrepresentant, Barselopprøret

Deltakere i referansegruppen som ble nedsatt for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen finnes i retningslinjens metodekapittel.

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

  • Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
  • Inger M. Skarpaas, seniorrådgiver i helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
  • Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
  • Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Referanser

Beamish, N. F., Davenport, M. H., Ali, M. U., Gervais, M. J., Sjwed, T. N., Bains, G., Sivak, A., Deering, R. E., & Ruchat, S.-M. (2025). Impact of postpartum exercise on pelvic floor disorders and diastasis recti abdominis: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 562-575. https://doi.org/10.1136/bjsports-2024-108619

Chen, J., Guo, L., Li, S., & Shi, Y. (2021). Efficacy and safety of postural intervention on prevention of deep venous thrombosis of lower extremity in postpartum women with pregnancy-induced hypertension: A protocol for systematic review and meta-analysis. Medicine (Baltimore), 100(12), e24959. https://doi.org/10.1097/md.0000000000024959

Ciechanowicz, S., Ke, J. X. C., Sharawi, N., & Sultan, P. (2023). Measuring enhanced recovery in obstetrics: a narrative review. AJOG Glob Rep, 3(1), 100152. https://doi.org/10.1016/j.xagr.2022.100152

Committee, P. A. G. A. (2018). 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. In: US Department of Health and Human Services.

Davenport, M. H., Ruchat, S.-M., Jaramillo Garcia, A., Ali, M. U., Forte, M., Beamish, N., Fleming, K., Adamo, K. B., Brunet-Pagé, É., Chari, R., Lane, K. N., Mottola, M. F., & Neil-Sztramko, S. E. (2025). 2025 Canadian guideline for physical activity, sedentary behaviour and sleep throughout the first year post partum. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 515-526. https://doi.org/10.1136/bjsports-2025-109785

Devis, P., & Knuttinen, M. G. (2017). Deep venous thrombosis in pregnancy: incidence, pathogenesis and endovascular management. Cardiovasc Diagn Ther, 7(Suppl 3), S309-s319. https://doi.org/10.21037/cdt.2017.10.08

Dipietro, L., Evenson, K. R., Bloodgood, B., Sprow, K., Troiano, R. P., Piercy, K. L., Vaux-Bjerke, A., & Powell, K. E. (2019). Benefits of Physical Activity during Pregnancy and Postpartum: An Umbrella Review. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1292-1302. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000001941

Dumoulin, C., Hay‐Smith, E. J. C., & Mac Habée‐Séguin, G. (2014). Pelvic floor muscle training versus no treatment, or inactive control treatments, for urinary incontinence in women. Cochrane Database of Systematic Reviews(5). https://doi.org/10.1002/14651858.CD005654.pub3

Felde, G., Ebbesen, M. H., & Hunskaar, S. (2017). Anxiety and depression associated with urinary incontinence. A 10-year follow-up study from the Norwegian HUNT study (EPINCONT). Neurourol Urodyn, 36(2), 322-328. https://doi.org/10.1002/nau.22921

Folkehelseinstituttet. (2024). Helse under svangerskap og fødsel. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/

Gould, M. K., Garcia, D. A., Wren, S. M., Karanicolas, P. J., Arcelus, J. I., Heit, J. A., & Samama, C. M. (2012). Prevention of VTE in Nonorthopedic Surgical Patients: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. CHEST, 141(2), e227S-e277S. https://doi.org/10.1378/chest.11-2297

Hakimi, O., & Cameron, L.-C. (2017). Effect of Exercise on Ovulation: A Systematic Review. Sports Medicine, 47(8), 1555-1567. https://doi.org/10.1007/s40279-016-0669-8

Harrison, C. L., Brown, W. J., Hayman, M., Moran, L. J., & Redman, L. M. (2016). The Role of Physical Activity in Preconception, Pregnancy and Postpartum Health. Semin Reprod Med, 34(2), e28-37. https://doi.org/10.1055/s-0036-1583530

Health, N. I. f., & Excellence, C. (2021). Pelvic floor dysfunction: prevention and non-surgical management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng210/resources/pelvic-floor-dysfunction-prevention-and-nonsurgical-management-pdf-66143768482501

Helsedirektoratet. (2024). Voksne bør være fysisk aktive ukentlig i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, eller minst 75 til 150 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre/voksne-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet-150-300-minutter-per-uke

Jacobsen, A. F., Skjeldestad, F. E., & Sandset, P. M. (2008). Incidence and risk patterns of venous thromboembolism in pregnancy and puerperium—a register-based case-control study. American Journal of Obstetrics & Gynecology, 198(2), 233.e231-233.e237. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2007.08.041

Lutsey, P. L., & Zakai, N. A. (2023). Epidemiology and prevention of venous thromboembolism. Nat Rev Cardiol, 20(4), 248-262. https://doi.org/10.1038/s41569-022-00787-6

Macones, G. A., Caughey, A. B., Wood, S. L., Wrench, I. J., Huang, J., Norman, M., Pettersson, K., Fawcett, W. J., Shalabi, M. M., Metcalfe, A., Gramlich, L., Nelson, G., & Wilson, R. D. (2019). Guidelines for postoperative care in cesarean delivery: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) Society recommendations (part 3). Am J Obstet Gynecol, 221(3), 247.e241-247.e249. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2019.04.012

Maughan, B. C., Marin, M., Han, J., Gibbins, K. J., Brixey, A. G., Caughey, A. B., Kline, J. A., & Jarman, A. F. (2022). Venous Thromboembolism During Pregnancy and the Postpartum Period: Risk Factors, Diagnostic Testing, and Treatment. Obstet Gynecol Surv, 77(7), 433-444. https://doi.org/10.1097/ogx.0000000000001043

Mussawar, M., Balsom, A. A., Totosy de Zepetnek, J. O., & Gordon, J. L. (2023). The effect of physical activity on fertility: a mini-review. F S Rep, 4(2), 150-158. https://doi.org/10.1016/j.xfre.2023.04.005

Poyatos-León, R., García-Hermoso, A., Sanabria-Martínez, G., Álvarez-Bueno, C., Cavero-Redondo, I., & Martínez-Vizcaíno, V. (2017). Effects of exercise-based interventions on postpartum depression: A meta-analysis of randomized controlled trials. Birth, 44(3), 200-208. https://doi.org/10.1111/birt.12294

Radzimińska, A., Strączyńska, A., Weber-Rajek, M., Styczyńska, H., Strojek, K., & Piekorz, Z. (2018). The impact of pelvic floor muscle training on the quality of life of women with urinary incontinence: a systematic literature review. Clin Interv Aging, 13, 957-965. https://doi.org/10.2147/cia.S160057

Sperstad, J. B., Tennfjord, M. K., Hilde, G., Ellström-Engh, M., & Bø, K. (2016). Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. Br J Sports Med, 50(17), 1092-1096. https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096065

Vleeming, A., Albert, H. B., Östgaard, H. C., Sturesson, B., & Stuge, B. (2008). European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. European Spine Journal, 17(6), 794-819. https://doi.org/10.1007/s00586-008-0602-4

Woodley, S. J., Boyle, R., Cody, J. D., Mørkved, S., & Hay-Smith, E. J. C. (2017). Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev, 12(12), Cd007471. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007471.pub3

Woody, C. A., Ferrari, A. J., Siskind, D. J., Whiteford, H. A., & Harris, M. G. (2017). A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. J Affect Disord, 219, 86-92. https://doi.org/10.1016/j.jad.2017.05.003

Siste faglige endring: 25. november 2025 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2025). Helsepersonell bør tilby individuell tilpasset veiledning av barselkvinner slik at de gradvis kan komme i gang med fysisk aktivitet og styrke bekkenbunnsmuskulaturen etter fødsel (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. november 2025, lest 04. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/sykdommer-og-tilstander/svangerskap-og-etter-fodsel/helsepersonell-bor-tilby-individuell-tilpasset-veiledning-av-barselkvinner-slik-at-de-gradvis-kan-komme-i-gang-med-fysisk-aktivitet-og-styrke-bekkenbunnsmuskulaturen-etter-fodsel-horingsutkast

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: