3.4. Muskel og skjelett

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ekstern høring:

Høringsfrist 2. feb 2027. Se informasjon på høringssiden.

Osteoporosespesifikk trening bør prioriteres og inngå i den fysiske aktiviteten som er anbefalt generelt for ulike aldersgrupper. Rådet gjelder alle personer med osteoporose over 18 år.

Fysisk aktivitet bør tilpasses personens funksjonsnivå og risiko for brudd og fall. Identifisering av risikofaktorer for fall og fallforebyggende tiltak bør gjøres i tråd med Nasjonale faglige råd for fallforebygging hos eldre.

Personer med osteoporose og høy bruddrisiko, bør få individuelt tilpasset veiledning som fremmer trygghet og mestring under aktivitet og trening. Etter ryggbrudd bør personen få veiledning i hvordan bevegelser og øvelser som innebærer gjentatt eller belastet fleksjon og rotasjon av ryggsøylen kan tilpasses eller erstattes for å redusere bruddrisiko.

Helhetlig vurdering

Veiledning og tilrettelegging av fysisk aktivitet baseres på en individuell, helhetlig og gjerne tverrfaglig vurdering av personens helsetilstand, preferanser og forutsetninger for fysisk aktivitet. [Her kommer det lenke til relevante anbefalinger i retningslinje for osteoporose som er under revisjon, som anbefaling om utredning, andre ikke-medikamentelle tiltak og legemiddelbehandling].

Samtaler og veiledning

I samtale med personer med osteoporose, legg vekt på muligheter for trygg deltakelse i fysisk aktivitet fremfor begrensninger og risiko.

Se faglige råd om «Kort strukturert samtale» og «Veiledende samtale» for hvordan samtaler om fysisk aktivitet kan gjennomføres. [Rådene har vært på ekstern høring og innspill er under bearbeiding].

Tilrettelegging og gjennomføring av fysisk aktivitet og trening

Osteoporosespesifikt treningsprogram

Tilby i samråd med personen, basert på den helhetlige vurderingen, et osteoporosespesifikt treningsprogram med tilpasset vektbærende støtbelastende aktivitet, styrketrening og balanseøvelser som del av en helhetlig oppfølgingsplan. Vurder eventuelt henvisning til fagpersonell med kompetanse og erfaring innen brudd- og fallforebygging og osteoporosetilpasset trening om du selv ikke har denne kompetansen.

Legg til rette for gradvis progresjon. Varier valg av øvelser og tilpass belastning, intensitet og frekvens til personens funksjon og mestringsnivå. Gi veiledning i hvordan øvelser og bevegelser kan tilpasses eller modifiseres. Vis og observer at øvelsene utføres trygt og med korrekt teknikk. Osteoporosespesifikk trening kan gjennomføres både individuelt og i grupper.

Tabell 1. Tilpasning av det osteoporosespesifikke treningsprogrammet kan gjøres ut ifra personens individuelle risiko for brudd (basert på (Brooke-Wavell et al., 2022)
Bruddrisiko	Kliniske kjennetegn
Lavere	Osteoporose uten ryggbrudd eller flere osteoporotiske brudd.
Høy	Osteoporotisk ryggbrudd, flere osteoporotiske brudd eller høy samlet bruddrisiko. Skrøpelighet (høyere enn 5 på skrøpelighetsskalaen) eller betydelig funksjonsnedsettelse.

Faktorer som kan bidra til høy bruddrisiko

Lav bentetthet, høy alder, falltendens, lav kroppsvekt, begrenset treningserfaring, røyking, høyt alkoholforbruk, bruk av glukokortikoider, revmatoid artritt, sekundær osteoporose og utilstrekkelig kalsium- og/eller vitamin D-status.

Vektbærende støtbelastende aktivitet

Vektbærende, støtbelastende aktivitet stimulerer benbygging gjennom mekanisk belastning av skjelettet. Effekten øker med belastningens størrelse og hastighet (Brooke-Wavell et al., 2022; Kistler-Fischbacher et al., 2021).

Tabell 2. Forslag til aktiviteter med ulik støtbelastende effekt
Støtbelastende effekt	Aktiviteter
Lavere	Hældropp*, tramping, rask gange/marsjering, stavgang, trappegang
Moderat	Hældropp* med mer kraft, dansing, små hopp, hinking, trappeløping, jogging
Høy	Spensthopp, hopp fra høyde, diagonale hopp, sprintintervaller, ball-/racketsport

^{* Hældropp: Personen løfter seg opp på fremre del av foten og slipper hælene kontrollert ned i gulvet slik at det danner et lite, fast støt opp gjennom hæl, ankel, lårhals og hofte.}

Rolig gange, sykling, svømming og roing er eksempler på aktiviteter som til sammenligning er lite støtbelastende, og som har mindre effekt på benbygging.

Tilpasning av vektbærende støtbelastende aktivitet

Veiled personer med lavere risiko for brudd slik at de gjennom gradvis progresjon kan gjøre vektbærende støtbelastende aktivitet med opp til moderat eller høy belastning (se foreslåtte aktiviteter i tabell 2). Trening som inkluderer 3–5 runder av 10 støt, 4–7 dager i uken kan være et mål (Brooke-Wavell et al., 2022; Wong et al., 2025).

Veiled personer med høy bruddrisiko slik at de gjennom gradvis progresjon kan gjøre vektbærende støtbelastende aktivitet med lavere til moderat belastning. Rask gange eller trappegang i 20 minutter de fleste dager i uken, eller hældropp/stamping 3–5 runder av 10 støt, 4–7 dager i uken kan være et mål (Brooke-Wavell et al., 2022; Ponzano et al., 2023).

Veiled personer som er skrøpelige eller har betydelig funksjonsnedsettelse i øvelser med lavere belastning og liten fallrisiko. Sittende marsjering eller stamping kan være et godt alternativ. Vurder om hjelpemidler som rullator, stokk eller staver kan bidra til å øke deltakelse og intensiteten på aktiviteten. Trening av styrke, balanse og funksjon kan være viktigere å prioritere fremfor støtbelastende aktivitet hos denne gruppen (Giangregorio et al., 2015).

Styrketrening

Styrketrening er en sentral del av osteoporosespesifikk trening. Aktuelle muskelgrupper og øvelser er

sete og ben (knebøy, utfall)
hofte (abduksjon/adduksjon)
overkropp (pushups, skulderpress, nedtrekk, roing, ryggøvelser i mageleie)
kjerne (diagonalstrekk, mageøvelser med hele ryggen i gulvet)

Øvelsene gjøres 2–3 ganger i uken, med kroppsvekt, vekter eller strikk. Økt belastning og variasjon i øvelser gir bedre effekt på bentetthet enn høyere antall repetisjoner. Å bruke apparater, en vegg eller en stol kan bidra til riktig tilpasning av belastning, korrekt utførelse av øvelser, at foroverbøyninger unngås og reduserer risiko for fall.

Utholdende styrketrening av ryggstrekkere og kjernemuskulatur (som mageliggende ryggløft eller diagonalstrekk) kan gjerne gjøres daglig. Øvelsene utføres med 15-20 repetisjoner og med økende antall runder etter hvert som personen blir sterkere.

Tilpasning av styrketrening

Veiled personer med lavere risiko for brudd slik at de gjennom gradvis progresjon kan gjennomføre styrketrening opp mot 75–85 % av én estimert repetisjon maksimum (den tyngste motstanden personen klarer å gjennomføre én repetisjon med). Dette tilsvarer vanligvis 5–8 repetisjoner av hver øvelse som ideelt sett gjentas i 2–3 runder (Beck, 2024; Shojaa et al., 2020).

Veiled personer med høy bruddrisiko i styrkeøvelser tilpasset funksjon, smerter, fallrisiko og bruddsted. Belastningen økes gradvis opp til 70–80 % av en estimert repetisjon maksimum, som vanligvis tilsvarer 8–12 repetisjoner av hver øvelse som ideelt sett gjentas i 2-3 (Ponzano et al., 2020). Demonstrer hvordan øvelser kan tilpasses eller endres for å redusere grad av fleksjon og rotasjon i ryggsøylen.

Veiled personer som er skrøpelige eller som har betydelig funksjonsnedsettelse i øvelser som styrker muskulatur som er sentral for å forebygge fall og bidrar til å bevare funksjon og selvstendighet.

Eksempler på øvelser som kan gjennomføres daglig og med gradvis økende vanskelighetsgrad og intensitet kan være å sitte og reise seg, knebøy til stol, trappegang, step-up på lav kasse, tåhev, hofteabduksjon og -ekstensjon, sittende eller stående roing og brystpress med strikk og aktiv holdningskontroll i oppreist stilling.

Øvelsene kan gjøres med eller uten støtte og tilpasses personens styrke, koordinasjon, balanse, mobilitet og funksjon. En gradvis økning i treningsbelastningen er særlig viktig ved sarkopeni (en tilstand med redusert muskelmasse, styrke og funksjon).

Balanseøvelser

Fall er hovedårsak til osteoporotiske brudd og øvelser som utfordrer balansen er aktuelt for alle personer med osteoporose (Sherrington et al., 2019). Veiled personen til å starte med statiske øvelser og gradvis avansere til dynamiske balanseøvelser og balanseøvelser som trener gjenvinning av balanse etter balanseforstyrrelser.

Eksempler på aktuelle øvelser som anbefales å gjøre minst to dager i uken er (Morin et al., 2023):

gange på ujevnt underlag eller i trapper
stå på ett bein
gå på tærne/hælene og flytte kroppsvekten mot grensene for egen stabilitet
reagere på ting som forstyrrer balansen (å kaste og ta imot en ball)
bevegelse i ulike retninger i rommet (gå slalåm mellom kjegler eller over lave hindringer)

Kort- eller langvarig opphold på institusjon

Gi personer med osteoporose i institusjon mulighet til å være i regelmessig fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål som å gå fra og til spisestua, delta i stell, være aktiv under av- og påkledning, dekke bord, brette klær, vanne blomster osv. Tilby gruppebasert eller individuell trening i balanse- og styrkeøvelser, og øvelser som bedrer funksjon tilpasset personens helsetilstand, behov, preferanser og risiko for fall. Legg til rette for justering av aktivitetsnivå etter hvert som den fysiske formen endres (Papaioannou et al., 2015).

Fysisk aktivitet i tiden rett etter et brudd

Veiled personer med nylig brudd i hvordan de kan forflytte seg og utføre daglige aktiviteter på en trygg måte som reduserer smerter og risiko for fall og nye brudd. Legg vekt på mobilitets- og balanseøvelser. Hjelp personer som er bekymret for å falle med å identifisere årsaken til bekymringen, og tilby informasjon om hva som reduserer fallrisiko. Bekymring for å falle kan eventuelt undersøkes på en strukturert måte med for eksempel Falls Efficacy Scale (FES-1) eller short FES1 (sites.manchester.ac.uk).

Informer om forventet smerte under aktivitet, varighet, hvordan den kan håndteres, og vis øvelser som kan virke smertelindrende. Hjelp personen med å få tilgang til hjelpemidler for å kunne være i aktivitet, som rullator, stokk eller staver, og veiled i bruken av disse. Svømming og trening i vann kan være en god måte å trene på ved smerter (Brooke-Wavell et al., 2022).

Vektbærende støtbelastende trening og styrketrening kan gjenopptas så snart eventuelle brudd har helet, vanligvis etter 6–12 uker.

Vurder om personens energi- og proteininntak er tilstrekkelig for at treningen skal ha ønsket effekt, fremme funksjonsbedring og redusere risikoen for komplikasjoner (Pinto et al., 2022).

Fysisk aktivitet ved økt kyfotisk feilstilling

Osteoporotiske ryggbrudd kan gi økt kyfotisk feilstilling, en tilstand der ryggsøylen får en økende eller unormal krumning fremover, og som gir en rundrygget holdning. Tilstanden kan påvirke respirasjon, balanse og evnen til å gjøre daglige aktiviteter (Jenkins et al., 2021). Veiled i øvelser som styrker ryggstrekkere, skulderstabiliserende muskulatur og kjernemuskulatur (Brooke-Wavell et al., 2022; Jenkins et al., 2021). Under ryggliggende øvelser kan en pute under hodet bidra til å oppnå en nøytral kurve i rygg og nakke.

Forsiktighetshensyn

For personer med høy risiko for brudd, inkludert personer med ryggbrudd, bør bevegelser, treningsøvelser og daglige aktiviteter som innebærer vedvarende, gjentatt, belastet eller ytterstilling av fleksjon av ryggsøylen, tilpasses, modifiseres eller unngås (Morin et al., 2023).

Disse tipsene ved aktiviteter som innebærer bøying, vridning og løfting (PDF) kan være nyttig å gi personer med osteoporose.

Mer informasjon

[Lenke til retningslinje for osteoporose- kommer]
BASIS (basis-fallforebygging.no) består av ulike e-læringsprogrammer om fallforebyggende trening for ansatte som jobber med eldre.

Aktuelle tilbud

Aktivitetskontakt/fritidskontakt gjennom kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
Kommunale frisklivssentraler tilbyr blant annet individuelle helsesamtaler og gruppebasert fysisk aktivitet. De har ofte oversikt over andre kommunale tilbud.
Fysio- og ergoterapitjenesten i kommunene – se kommunens nettsider

Selvhjelpsmateriell

Fysisk aktivitet ved osteoporose (Helsenorge) – [tekst under arbeid]
Generell informasjon om fysisk aktivitet til eldre personer over 65 år (helsenorge.no)
Osteoporose (helsenorge.no)
BASIS – Hjemmetrening for eldre
Norsk Revmatiker Forbunds nettside om osteoporose og trening.
En aktivitetsdagbok kan være til hjelp i planlegging og gjennomføring av fysisk aktivitet.
Råd om gode helsevalg og vaner (helsenorge.no)

De nasjonale anbefalingene om fysisk aktivitet har som mål å fremme generell helse, funksjon og livskvalitet, samt forebygge sykdom og for tidlig død (Bull et al., 2020). For personer med osteoporose anbefales det at aktiviteter som stimulerer skjelettet, muskelstyrke og balanse prioriteres (Brooke-Wavell et al., 2022; Giangregorio et al., 2015; Wong et al., 2025). For eksempel vil aktiviteter med lav belastning, som turgåing, sykling og svømming kunne bidra til å oppfylle de generelle anbefalingene om fysisk aktivitet og gi viktige helsegevinster, men de har begrenset effekt på bentetthet sammenlignet med progressiv støtbelastende aktivitet og styrketrening (Beck et al., 2017; Kistler-Fischbacher et al., 2021). Osteoporose og osteoporotiske brudd er ofte forbundet med redusert fysisk funksjon, balanse og muskelstyrke. Målrettet og tilpasset fysisk aktivitet som tar hensyn til fall- og bruddrisiko kan gi økt selvstendighet og helserelatert livskvalitet, og er derfor en viktig del av behandlingen for personer med osteoporose (Beck et al., 2017; Brooke-Wavell et al., 2022).

Effekt av osteoporosespesifikk trening

Bentetthet og skjelett

Regelmessig vektbærende støtbelastende aktivitet i kombinasjon med progressiv styrketrening med moderat til høy belastning kan bremse tap av bentetthet og i noen tilfeller bidra til å øke bentettheten (Cui et al., 2023; Kistler-Fischbacher et al., 2021; Shojaa et al., 2020). En økning i bentetthet på om lag 3–5 prosent er rapportert i oppsummert forskning og anses å være klinisk relevant (Cui et al., 2023). Det kan ta opptil ett år før endringer i bentetthet kan måles, og treningsprogrammet bør derfor være langsiktig og progresjonen vedvarende (Benedetti et al., 2018).

Fysisk aktivitet kan også bidra til gunstige endringer i benets struktur, geometri og belastningsfordeling, selv når endringer i bentetthet ikke kan måles (Beck et al., 2017; Brooke-Wavell et al., 2022).

Fysisk funksjon og livskvalitet

Regelmessig styrketrening kan bidra til mindre smerter og bedre fysisk funksjon hos personer med osteoporose (Ponzano et al., 2020). Trening som styrker ryggstrekkere og holdningsmuskulatur kan i tillegg bidra til bedre kroppsholdning og redusert grad av kyfotisk feilstilling (Giangregorio et al., 2015; Jenkins et al., 2021). Positive effekter på bentetthet, fysisk funksjon og livskvalitet er vist i ulike aldersgrupper og hos både kvinner og menn med osteoporose eller økt risiko for osteoporose (Alnasser et al., 2025; Geng et al., 2025).

Fallrisiko

Balanseøvelser og funksjonell trening kan gi bedre kroppskontroll, redusere fallrisiko, redusere bekymring for fall og bidra til å forebygge brudd (Johari et al., 2026; Kemmler et al., 2026). Effekten ser ut til å være størst når øvelsene inngår i kombinerte treningsprogrammer som inkluderer styrketrening (Sherrington et al., 2020). Den største effekten er rapportert for programmer som inkluderer minst tre timer trening av denne typen per uke og som varer i mer enn 12 uker (Huang et al., 2026).

Etter osteoporotiske brudd

Etter hoftebrudd kan trening av gangfunksjon, balanse og funksjonelle styrkeøvelser gi forbedret mobilitet og fysisk funksjon (Fairhall et al., 2022). For personer med osteoporotiske ryggbrudd er dokumentasjonen mer begrenset, men oppsummert forskning og internasjonale konsensusanbefalinger tyder på at trening kan bidra til redusert smerte, bedre fysisk funksjon og evne til å utføre daglige aktiviteter (Bolton et al., 2022; Gibbs et al., 2019; Ponzano et al., 2023).

Sikkerhet

De fleste av studiene som rapporterer uønskede hendelser under trening blant personer med osteoporose, beskriver hovedsakelig forbigående muskel- og leddsmerter. Treningsrelaterte brudd rapporteres sjelden, også ved støtbelastende aktivitet og progressiv styrketrening med høy belastning (Kunutsor et al., 2018; Sherrington et al., 2020). Enkelte studier blant kvinner med osteopeni eller osteoporose indikerer at styrketrening med svært høy belastning (over 85 % av 1 RM) kan føre til økt bentetthet, samtidig som forekomsten av uønskede hendelser er lav (Watson et al., 2018). Samlet vurderes fordelene ved tilpasset fysisk aktivitet å være vesentlig større enn den mulige risikoen for skader eller brudd under aktivitet for de fleste personer med osteoporose (Brooke-Wavell et al., 2022; Morin et al., 2023).

Begrensninger i kunnskapsgrunnlaget

Det er godt dokumentert at trening forebygger fall hos eldre, og oppsummert forskning tyder på at fysisk aktivitet også kan redusere risikoen for osteoporotiske brudd (Bolton et al., 2022). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvilke treningsformer, belastninger og doser som gir størst effekt på bruddrisiko (Hoffmann et al., 2023). Denne usikkerheten skyldes blant annet stor variasjon i hvilke øvelser og treningsprogrammer som er undersøkt, forskjeller i studiedesign, oppfølgingstid og deltakerpopulasjoner, samt få studier som direkte sammenligner ulike typer aktivitet (Caristia et al., 2021; Hoffmann et al., 2023; Shojaa et al., 2020; Varahra et al., 2018). Flere studier har også metodiske begrensninger, blant annet lav eller ikke oppgitt etterlevelse av treningsintervensjonene og risiko for informasjonsbias som følge av selvrapportering (Caristia et al., 2021; Sherrington et al., 2020). De fleste treningsintervensjonene har involvert trening med lav til moderat belasting, en belastning som antagelig er for lav til å stimulere benbygging (Kistler-Fischbacher et al., 2021). Det store flertallet av intervensjonsstudiene er gjennomført blant postmenopausale kvinner, og dokumentasjonen for menn er mer begrenset (Ralston et al., 2021).

Til tross for disse begrensningene viser den samlede forskningen gjennomgående positive effekter av fysisk aktivitet på bentetthet, fysisk funksjon, fallrisiko og livskvalitet hos personer med osteoporose.

Metode og prosess

Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet er beskrevet på helsedirektoratet.no

Målgruppe

Rådet retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med eller behandler personer med osteoporose.

Kunnskapsbasert tilnærming

Helsedirektoratet har benyttet en kunnskapsbasert tilnærming i utarbeiding av råd om fysisk aktivitet ved osteoporose. Dette innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte er vurdert opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av rådene som gis. Rådet er basert på et oppdatert, systematisk gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Hovedsakelig bygger evidensen på oversiktsartikler og relevante internasjonale retningslinjer fra England, Canada, Australia og USA, de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og begrenset stillesitting, samt praksis i norsk helsetjeneste.

Kunstig intelligens har vært brukt som støtte i arbeidet med gjennomgang av litteratursøk og i bearbeiding av informasjon og språk. Alle faglige vurderinger, kildeutvelgelse, tolkninger av forskningsgrunnlaget og endelige anbefalinger er vurdert, verifisert og kvalitetssikret av Helsedirektoratet i tråd med etablerte metoder for utarbeidelse av normerende produkter.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:

Elisabeth Antone Olsen, Norsk Revmatikerforbund
Marit Svendsen, Koordinator i Norsk Revmatikerforbunds diagnosegruppe for osteoporose
Tove Tveitan Borgen, Revmatolog, Drammen sykehus
Brita Stanghelle, Førsteamanuensis, OsloMet
Nina-Margrethe Tennebekk Theodorsen, Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Marita Fløtre, Fastlege, leder av Norsk forening for allmennmedisins faggruppe for fysisk aktivitet og kosthold som medisin

Fra Helsedirektoratet:

Monica Sørensen, seniorrådgiver, avdeling for folkesykdommer
Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver, avdeling for folkesykdommer

Habilitet

Helsedirektoratet har i arbeid med rådet fulgt Forvaltningsloven §6–10 om habilitet. Arbeidsgruppemedlemmene har vurdert og rapportert sine økonomiske og ikke-økonomiske forhold som potensielt kan påvirke deres meninger eller gjøre de inhabile. Helsedirektoratet har ikke identiﬁsert interesser som kan svekke tilliten til deres deltakelse i arbeidet.

Referanser

Alnasser, S. M., Babakair, R. A., Al Mukhlid, A. F., Al hassan, S. S. S., Nuhmani, S., & Muaidi, Q. (2025). Effectiveness of Exercise Loading on Bone Mineral Density and Quality of Life Among People Diagnosed with Osteoporosis, Osteopenia, and at Risk of Osteoporosis—A Systematic Review and Meta-Analysis. Journal of Clinical Medicine, 14(12), 4109.

Beck, B. (2024). Exercise Prescription to Support the Management of Osteoporosis: For Physiotherapists and Exercise Physiologists. Australia: Healthy Bones Australia. Hentet fra https://healthybonesaustralia.org.au/wp-content/uploads/2024/02/hba-ex-presc-final-compressed.pdf

Beck, B. R., Daly, R. M., Singh, M. A., & Taaffe, D. R. (2017). Exercise and Sports Science Australia (ESSA) position statement on exercise prescription for the prevention and management of osteoporosis. J Sci Med Sport, 20(5), 438-445. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2016.10.001

Benedetti, M. G., Furlini, G., Zati, A., & Letizia Mauro, G. (2018). The Effectiveness of Physical Exercise on Bone Density in Osteoporotic Patients. BioMed Research International, 2018(1), 4840531. https://doi.org/https://doi.org/10.1155/2018/4840531

Bolton, K., Wallis, J. A., & Taylor, N. F. (2022). Benefits and harms of non-surgical and non-pharmacological management of osteoporotic vertebral fractures: A systematic review and meta-analysis. Braz J Phys Ther, 26(1), 100383. https://doi.org/10.1016/j.bjpt.2021.100383

Brooke-Wavell, K., Skelton, D. A., Barker, K. L., Clark, E. M., De Biase, S., Arnold, S., . . . Leyland, S. (2022). Strong, steady and straight: UK consensus statement on physical activity and exercise for osteoporosis. Br J Sports Med, 56(15), 837-846. https://doi.org/10.1136/bjsports-2021-104634

Bull, F. C., Al-Ansari, S. S., Biddle, S., Borodulin, K., Buman, M. P., Cardon, G., . . . Willumsen, J. F. (2020). World Health Organization 2020 guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Br J Sports Med, 54(24), 1451-1462. https://doi.org/10.1136/bjsports-2020-102955

Caristia, S., Campani, D., Cannici, C., Frontera, E., Giarda, G., Pisterzi, S., . . . Dal Molin, A. (2021). Physical exercise and fall prevention: A systematic review and meta-analysis of experimental studies included in Cochrane reviews. Geriatr Nurs, 42(6), 1275-1286. https://doi.org/10.1016/j.gerinurse.2021.06.001

Cui, W., Li, D., Jiang, Y., & Gao, Y. (2023). Effects of exercise based on ACSM recommendations on bone mineral density in individuals with osteoporosis: a systematic review and meta-analyses of randomized controlled trials. Frontiers in Physiology, Volume 14 - 2023. https://doi.org/10.3389/fphys.2023.1181327

Fairhall, N. J., Dyer, S. M., Mak, J. C. S., Diong, J., Kwok, W. S., & Sherrington, C. (2022). Interventions for improving mobility after hip fracture surgery in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9). https://doi.org/10.1002/14651858.CD001704.pub5

Geng, D., Li, X., & Shi, Y. (2025). Effect of exercise intervention on health-related quality of life in middle-aged and older people with osteoporosis: a systematic review and meta-analysis. PeerJ, 13, e18889. https://doi.org/10.7717/peerj.18889

Giangregorio, L. M., McGill, S., Wark, J. D., Laprade, J., Heinonen, A., Ashe, M. C., . . . Papaioannou, A. (2015). Too Fit To Fracture: outcomes of a Delphi consensus process on physical activity and exercise recommendations for adults with osteoporosis with or without vertebral fractures. Osteoporos Int, 26(3), 891-910. https://doi.org/10.1007/s00198-014-2881-4

Gibbs, J. C., MacIntyre, N. J., Ponzano, M., Templeton, J. A., Thabane, L., Papaioannou, A., & Giangregorio, L. M. (2019). Exercise for improving outcomes after osteoporotic vertebral fracture. Cochrane Database Syst Rev, 7(7), Cd008618. https://doi.org/10.1002/14651858.CD008618.pub3

Hoffmann, I., Kohl, M., von Stengel, S., Jakob, F., Kerschan-Schindl, K., Lange, U., . . . Kemmler, W. (2023). Exercise and the prevention of major osteoporotic fractures in adults: a systematic review and meta-analysis with special emphasis on intensity progression and study duration. Osteoporos Int, 34(1), 15-28. https://doi.org/10.1007/s00198-022-06592-8

Huang, X., Chen, K., Tang, Y., Chen, Y., He, L., Lv, Y., & Yu, L. (2026). Effects of exercise on balance function in people with osteoporosis: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Public Health, 259, 106452. https://doi.org/10.1016/j.puhe.2026.106452

Jenkins, H. J., Downie, A. S., Fernandez, M., & Hancock, M. J. (2021). Decreasing thoracic hyperkyphosis – Which treatments are most effective? A systematic literature review and meta-analysis. Musculoskeletal Science and Practice, 56, 102438. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.msksp.2021.102438

Johari, S., MacDermid, J., Graham, L. J., Ziebart, C. T., & Shafiee, E. (2026). A Systematic Review and Meta-Analysis to Examine the Effectiveness of Exercise Training in People With Osteoporosis or Osteopenia Compared to Other Rehabilitation Interventions on Fear of Falling and the Number of Falls. J Geriatr Phys Ther, 49(1), E1-e12. https://doi.org/10.1519/jpt.0000000000000457

Kemmler, W., Schoene, D., Kohl, M., Thomasius, F., Jakob, F., Kerschan-Schindl, K., . . . Stengel, S. v. (2026). Exercise for fracture prevention - evidence and consensus-based practice guideline of the osteology umbrella association (DVO). BMC Endocrine Disorders, 26(1), 98. https://doi.org/10.1186/s12902-026-02194-1

Kistler-Fischbacher, M., Weeks, B. K., & Beck, B. R. (2021). The effect of exercise intensity on bone in postmenopausal women (part 1): A systematic review. Bone, 143, 115696. https://doi.org/10.1016/j.bone.2020.115696

Kunutsor, S. K., Leyland, S., Skelton, D. A., James, L., Cox, M., Gibbons, N., . . . Clark, E. M. (2018). Adverse events and safety issues associated with physical activity and exercise for adults with osteoporosis and osteopenia: A systematic review of observational studies and an updated review of interventional studies. J Frailty Sarcopenia Falls, 3(4), 155-178. https://doi.org/10.22540/jfsf-03-155

Morin, S. N., Feldman, S., Funnell, L., Giangregorio, L., Kim, S., McDonald-Blumer, H., . . . Wark, J. D. (2023). Clinical practice guideline for management of osteoporosis and fracture prevention in Canada: 2023 update. CMAJ, 195(39), E1333-1348. https://doi.org/10.1503/cmaj.221647

Papaioannou, A., Santesso, N., Morin, S. N., Feldman, S., Adachi, J. D., Crilly, R., . . . Cheung, A. M. (2015). Recommendations for preventing fracture in long-term care. Canadian Medical Association Journal, 187(15), 1135-1144. https://doi.org/10.1503/cmaj.141331

Pinto, D., Alshahrani, M., Chapurlat, R., Chevalley, T., Dennison, E., Camargos, B. M., . . . on behalf of the Rehabilitation Working Group of, I. O. F. C. o. S. A. (2022). The global approach to rehabilitation following an osteoporotic fragility fracture: A review of the rehabilitation working group of the International Osteoporosis Foundation (IOF) committee of scientific advisors. Osteoporosis International, 33(3), 527-540. https://doi.org/10.1007/s00198-021-06240-7

Ponzano, M., Rodrigues, I. B., Hosseini, Z., Ashe, M. C., Butt, D. A., Chilibeck, P. D., . . . Giangregorio, L. M. (2020). Progressive Resistance Training for Improving Health-Related Outcomes in People at Risk of Fracture: A Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Physical Therapy, 101(2). https://doi.org/10.1093/ptj/pzaa221

Ponzano, M., Tibert, N., Brien, S., Funnell, L., Gibbs, J. C., Keller, H., . . . Giangregorio, L. M. (2023). International consensus on the non-pharmacological and non-surgical management of osteoporotic vertebral fractures. Osteoporos Int, 34(6), 1065-1074. https://doi.org/10.1007/s00198-023-06688-9

Ralston, S., Fraser, J., Gallacher, S., Hannaford, P., Hislop, J. M., Hollick, R., . . . Yates, M. (2021). Management of osteoporosis and the prevention of fragility fractures (SIGN 142). Edinburgh: Healthcare Improvement Scotland. Hentet fra https://www.sign.ac.uk/media/1812/sign-142-osteoporosis-v3.pdf

Sherrington, C., Fairhall, N., Kwok, W., Wallbank, G., Tiedemann, A., Michaleff, Z. A., . . . Bauman, A. (2020). Evidence on physical activity and falls prevention for people aged 65+ years: systematic review to inform the WHO guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Int J Behav Nutr Phys Act, 17(1), 144. https://doi.org/10.1186/s12966-020-01041-3

Sherrington, C., Fairhall, N. J., Wallbank, G. K., Tiedemann, A., Michaleff, Z. A., Howard, K., . . . Lamb, S. E. (2019). Exercise for preventing falls in older people living in the community. Cochrane Database Syst Rev, 1(1), Cd012424. https://doi.org/10.1002/14651858.CD012424.pub2

Shojaa, M., von Stengel, S., Kohl, M., Schoene, D., & Kemmler, W. (2020). Effects of dynamic resistance exercise on bone mineral density in postmenopausal women: a systematic review and meta-analysis with special emphasis on exercise parameters. Osteoporos Int, 31(8), 1427-1444. https://doi.org/10.1007/s00198-020-05441-w

Varahra, A., Rodrigues, I. B., MacDermid, J. C., Bryant, D., & Birmingham, T. (2018). Exercise to improve functional outcomes in persons with osteoporosis: a systematic review and meta-analysis. Osteoporosis International, 29(2), 265-286. https://doi.org/10.1007/s00198-017-4339-y

Watson, S. L., Weeks, B. K., Weis, L. J., Harding, A. T., Horan, S. A., & Beck, B. R. (2018). High-Intensity Resistance and Impact Training Improves Bone Mineral Density and Physical Function in Postmenopausal Women With Osteopenia and Osteoporosis: The LIFTMOR Randomized Controlled Trial. Journal of Bone and Mineral Research, 33(2), 211-220. https://doi.org/https://doi.org/10.1002/jbmr.3284

Wong, P., Chen, W., Ewald, D., Girgis, C., Rawlin, M., Tsingos, J., & Waters, J. (2025). 2024 Royal Australian College of General Practitioners and Healthy Bones Australia guideline for osteoporosis management and fracture prevention in postmenopausal women and men over 50 years of age. Med J Aust, 222(9), 472-480. https://doi.org/10.5694/mja2.52637

Siste faglige endring: 03. november 2026

Til toppen