Klageberettiget
Pasienten og dennes nærmeste pårørende er klageberettiget, jf. phvl. § 4-4 a tredje ledd. Pasienten skal gis melding om vedtaket etter reglene i forvaltningsloven § 27. Underretning skal i utgangspunktet gis skriftlig, det vil i praksis si i form av en kopi av vedtaket. Nærmeste pårørende skal få informasjon om at det er gjort vedtak og kan be om å få begrunnelsen for vedtaket. Det skal også opplyses om klageadgang og klagefrist, jf. forskriften § 29.
Klagefrist og konsekvenser av at klagefristen oversittes
Frist for klage på vedtak om behandling uten eget samtykke er tre uker fra underretningstidspunktet, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Institusjonen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og kan deretter avvise, oppheve eller endre vedtaket, jf. forvaltningsloven § 33. Sakens dokumenter oversendes til statsforvalteren for behandling.
En klage som fremsettes etter klagefristens utløp, bør behandles dersom vedtaket fortsatt er virksomt på klagetidspunktet. Inngrepets alvorlighetsgrad tilsier at det «av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd» til tross for oversittet frist, jf. forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b. Institusjonen må derfor også oversende klager som er fremsatt etter fristen, til statsforvalteren.
Institusjonens vedtak om å avvise en klage kan påklages til statsforvalteren, jf. forvaltningsloven § 2 tredje ledd.
Klagens form
Klage på vedtak om behandling uten eget samtykke kan fremsettes muntlig eller skriftlig for helsepersonell ved institusjonen der vedtaket er fattet, eller direkte til statsforvalteren, jf. forskriften § 30 første ledd. Med helsepersonell menes alt helsepersonell, ikke kun helsepersonell med vedtakskompetanse. Klage kan også fremsettes for eksempel for en sykepleier.
Dersom helsepersonell eller statsforvalteren mottar en muntlig klage fra en pasient, skal mottakeren skrive ned klagen, jf. forskriften § 30 andre ledd.
Det kan være et spørsmål om verbal eller fysisk motstand mot behandlingen alene er å regne som en klage. Motstand kan ikke alene regnes som en klage, men bør alltid føre til at institusjonen spør pasienten om hvorvidt vedkommende ønsker å klage
Av og til kan en pasient som motsetter seg medisinering, samtidig være så syk at vedkommende ikke forstår vedtaket eller klageadgangen. Hvorvidt man i disse situasjonene skal anse motstanden som en klage, bør vurderes konkret av institusjonen og eventuelt i samråd med statsforvalteren.
Institusjonen bør informere pasienten om den praktiske gjennomføringen av klagebehandlingen, herunder at statsforvalteren vil få innsyn i nødvendig informasjon fra pasientjournal.
Advokatbistand eller annen representasjon
Pasienten har rett til å la seg representere ved advokat eller annen fullmektig ved klage til statsforvalteren, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 første ledd. Pasienten har videre krav på fritt rettsråd i form av en stykkpris med fem ganger den offentlige salærsatsen, jf. psykisk helsevernloven § 1-7 tredje ledd jf. rettshjelploven § 11 første ledd nr. 8.
Institusjonen skal informere om retten til å benytte seg av advokat og om retten til fritt rettsråd. Dersom pasienten ønsker å benytte seg av advokat må institusjonen umiddelbart igangsette prosessen med oppnevning av advokat. Institusjonen og kontrollkommisjonen skal i samarbeid bistå pasienten med å finne advokat. Dette kan skje ved at institusjonen henvender seg til kommisjonen, som finner advokat. Det kan også skje ved at kommisjonen utarbeider en oversikt til institusjonen over advokater som er villig til å ta slike oppdrag, slik at institusjonen selv bistår pasienten med å finne advokat. Den enkelte institusjon avtaler med sin kommisjon hvilken rutine man vil følge. Dersom pasienten allerede har advokat i forbindelse med klage til kontrollkommisjonen, kan institusjonen eller statsforvalteren foreslå at pasienten tar kontakt med denne advokaten. Det er ikke nødvendig med formell oppnevning av advokat. Det er tilstrekkelig at advokaten søker til statsforvalteren om dekning etter stykkprisforskriften.
Det må, så vidt mulig, sikres at pasienten kan konsultere advokat innen 48 timer etter at han eller hun ble kjent med vedtaket, da innlevering av klage innen denne fristen er en forutsetning for at klagen skal gis oppsettende virkning, jf. forskriften § 30 fjerde ledd.
Institusjonen må om nødvendig bistå pasienten med å kontakte advokaten. Institusjonen må videre legge til rette for møte mellom pasient og advokat, slik at klage kan utformes. Dersom advokat ønsker det, må institusjonen også legge til rette for samtale mellom advokat og helsepersonell. Når klagen deretter har nådd statsforvalteren, må statsforvalteren ta initiativ til å finne møtetidspunkter som passer for institusjon, pasient og advokat. Institusjonen må bidra til å tilrettelegge for møtetidspunkt og møtested.
Når pasienten benytter advokat (eller annen fullmektig), skal korrespondansen med pasienten i form av fremsettelse av klage og formidling av klageresultatet, skje via advokaten. Pasienten kan også underrettes direkte dersom dette er mer hensiktsmessig, for eksempel dersom underretning via advokaten vil medføre forsinkelser i underretningen. Dersom pasienten krever det, skal pasienten også bli underrettet ved siden av eller i stedet for advokaten. Det vises til forvaltningsloven § 12.
Det fremgår av kapittel om tidsbruk at statsforvalteren bør bestrebe seg på å behandle klagen på fem-syv virkedager. Når pasienten benytter advokat kan dette medføre noe forlenget saksbehandlingstid. Det må forutsettes at advokat som påtar seg å bistå i klager, stiller opp raskt, slik at vedkommende kan bistå i klageutformingen og i møte mellom statsforvalteren og pasienten. Se nærmere omtale i brev om forsinket saksbehandling grunnet bruk av advokat m.m.(lenke kommer)
Pasient som får medhold i klagen sin, kan velge om han/hun vil søke dekning av eventuelle advokatutgifter etter ordningen med fritt rettsråd (inntil 5 timer, se innledningsvis i dette kapitlet) eller søke dekning av utgiftene etter forvaltningesloven § 36 om dekning av kostnader ved omgjøring av vedtak til gunst for klager. Det samme gjelder dersom statsforvalteren har opphevet vedtaket.
Institusjonens mottakelse og oversendelse av klage til statsforvalteren
Dersom klager sender klagen direkte til statsforvalteren (typisk ved tvang uten døgnopphold), må institusjonen få klagen til vurdering, jf. forvaltningsloven § 32. Tidshensyn tilsier at statsforvalteren da muntlig opplyser institusjonen om klagen.
Institusjonen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, jf. forvaltningsloven § 33 andre ledd. Det innebærer først og fremst at institusjonen må ta stilling til nye opplysninger og de anførsler som gjøres i klagen, og om nødvendig supplere vedtakets begrunnelse. Dette er nødvendig for at institusjonen skal kunne vurdere eventuell omgjøring av vedtaket, så vel som for å effektivisere klagebehandlingen hos statsforvalteren.
Forskriften § 31 første ledd gir uttrykk for at klagen skal behandles raskt, da statsforvalteren skal behandle klagen “uten ugrunnet opphold”. Dette tilsier at også institusjonen må prioritere å ta hurtig stilling til opplysningene og anførslene i klagen og gjøre nødvendige undersøkelser som følge av disse ganske umiddelbart, men det tilsier også at mer inngående undersøkelser ikke kan forventes. Dette synspunktet må ses i sammenheng med at statsforvalteren som hovedregel skal ta personlig kontakt med pasienten, jf. rundskriv til psykisk helsevernforskriften § 31 første ledd, og ved behov også har samtaler med faglig ansvarlig/behandlende helsepersonell, slik at anførslene kan belyses nærmere i den forbindelse.
Institusjonen kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom institusjonen ikke finner grunnlag for å oppheve eller endre vedtaket, skal sakens dokumenter sendes statsforvalteren snarest, jf. forvaltningsloven § 33 fjerde ledd. Det vil være hensiktsmessig at institusjonen oversender:
- klagen
- faglig ansvarliges kommentarer til klagen
- kopi av vedtaket om behandling uten eget samtykke (phvl. § 4-4a)
- kopi av vedtak om tvungent vern (phvl. § 3-3a) eller siste kontrollundersøkelse/dom til tvungent vern og ev. siste statusrapport
- eventuelt kopi av relevante deler av pasientjournal fra det aktuelle oppholdet
I tillegg må navn og kontaktinformasjon til advokaten fremgå klart av oversendelsen, alternativt opplysning om at klager ikke vil bruke advokat.
Det er også viktig at institusjonen ved oversendelse sikrer tilstrekkelige kontaktopplysninger til pasienten. Det vil for pasienter som er innlagt på døgninstitusjon si opplysninger om hvilken post/avdeling pasienten oppholder seg på og eventuelt hvor pasienten er planlagt overført eller utskrevet til. For pasienter som er på tvungent vern uten døgn (TUD) må det fremgå hvilke DPS som er ansvarlig, samt kontaktinformasjon til klager dersom pasienten ikke bruker advokat.
Hvorvidt dette er tilstrekkelig dokumentasjon, må statsforvalteren vurdere i den enkelte sak.
Statsforvalternes fellestjenester har laget et skjema til bruk i Altinn hvor det fremgår hva institusjonen skal oversende til statsforvalteren. Lenke til skjemaet "Klage på vedtak om behandling uten eget samtykke – psykisk helsevernloven §4-4" ligger i skjemaoversikten på statsforvalteren.no .