1. Organisering av legevaktordningen

Kommunen skal

• tilby en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom og skade hele døgnet, hele året. Ansvaret er overlappende med fastlegenes ansvar for øyeblikkelig hjelp. Legevakten skal være i stand til å:
  • vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp
  • diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen, blant annet fastlege, og eventuelt spesialisthelsetjeneste og
  • ha tilstrekkelig bemanning, kompetanse og beredskapsplaner for økt bemanning og tjenesteytelse ved økt pasientpågang, smitteutbrudd og ulykker mm.
• organisere legevaktsentral for å motta legevakthenvendelser på det nasjonale legevaktnummeret 116 117, jf. akuttmedisinforskriften § 13 (lovdata.no), og eget 8-siffret lokalt legevaktnummer, jf. akuttmedisinforskriften § 12 (lovdata.no). Personell på legevaktene og lege(r) i vaktberedskap skal være tilknyttet det nasjonale nødnettet, jf. akuttmedisinforskriften § 12 (lovdata.no).
• sørge for at personer som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 3 a-c (lovdata.no).

Kommunal legevakt er en integrert del av allmennlegetjenesten og utgjør, sammen med medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenesten, den akuttmedisinske beredskap av helse- og omsorgstjenester utenfor sykehus.

Modeller for organisering av legevakt

1. En-kommune legevakt

En kommune kan velge å organisere legevakt som en kommunal tjeneste for kun sin kommune.

I befolkningsrike kommuner er legevakt organisert enten ved deltakelse av fastleger, eller ved fast ansatte legevaktleger, og de må ha tilstrekkelig tilgang til annet helsepersonell og nødvendig utstyr knyttet til det å utøve en faglig forsvarlig legevakt.

Legevaktsentralen skal hele døgnet ha kunnskap om hvem som er vaktlege(r), hvilket områdeansvar de har og hvordan de kontaktes via nødnettet, eventuelt supplert med annen kommunikasjon.

2. Interkommunalt legevakt

Kommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid, jf. kommuneloven § 17-1 (lovdata.no).

Interkommunalt samarbeid innebærer et samarbeid mellom flere kommuner om drift av legevakt hele døgnet. Flere kommuner, som samarbeider om legevaktordningen, vil utgjøre et legevaktdistrikt. Et legevaktdistrikt kan ha et eller flere legevaktlokaler. Hvert legevaktdistrikt skal være tilknyttet en legevaktsentral (LV-sentral), jf. Rundskriv I-5/15 av 30. april. 2015 Akuttmedisinforskriften (med merknader til enkelte bestemmelser) (regjeringen.no).

Daglegevakt på fastlegekontor

Med daglegevakt menes den legevaktordningen som kommunen har etablert på fastlegekontor i fastlegens åpningstid (08:00-16:00 hverdager).

Kommunen har ansvaret for legevakt døgnet rundt. Organiseringen av legevakt på dagtid kan variere.

I befolkningsrike kommuner er daglegevakt oftest organisert i legevaktlokalet, enten ved deltakelse av fastleger, eller ved fast ansatte legevaktleger og annet helsepersonell.

I mindre befolkningsrike kommuner, er daglegevakt oftest organisert ved at fastlegene fyller legevaktfunksjonen og er legevaktleger på dagtid. Tjenesten skal være avtalefestet mellom kommunen og den enkelte fastlege som inngår i ordningen. Lege ved fastlegekontor som er med i en kommunal daglegevaktordning, er lege i vakt i henhold til akuttmedisinforskriften, uavhengig av hvor legevaktlokalet er plassert, i eller utenfor fastlegekontoret.

For å sikre befolkningens tilgjengelighet til legevakt, bør kommunen ha informasjon om lokalisering av legevakttilbudet dag, kveld, natt og helg.

Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt m.m.

Fastlegen plikter etter fastlegeforskriften § 13 (lovdata.no) å delta i:

• Kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid.
• Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste i fastlegens åpningstid, herunder tilgjengelighet i nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten.

Det vil være opp til kommunen å vurdere om fastlegen skal delta, eventuelt om fastlegen er fritatt jf. fastlegeforskriften § 13 tredje og fjerde ledd (lovdata.no). Leger i spesialisering har rett til vakt under del 1 av spesialiseringen og under spesialisering i allmennmedisin. Legevaktledelsen har ansvar for å ha oversikt over vakter og eventuelle vaktbytter.

Legevaktens tjenester kan ikke sees isolert fra fastlegeordningen og andre tjenester.

Fastlegen har plikt til å delta i kommunens organiserte øyeblikkelig hjelp-tjeneste for egne listeinnbyggere i åpningstiden. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp-tjeneste for andre enn egne listeinnbyggere i åpningstiden skal være regulert i avtalen som er inngått mellom kommunen og fastlegen og organisert slik at det ikke er tvil om hvem som ivaretar legevaktordningen til enhver tid. Dette gjelder også for utrykning i kontortiden.

Legevaktsentralen kan være samlokalisert med legevakt. Dette kan øke kompetanseutvekslingen mellom legevakt og legevaktsentral, bidra til at operatørene kan jobbe begge steder eller bytte på funksjoner og gi bedre tilrettelegging for samhandling med vaktpersonell.

Legevaktsentralen skal

• Innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle normalt kan besvares innen to minutter
• kommunisere direkte med AMK-sentralen.
• videreformidle eller konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til riktig AMK-sentral.
• videreformidle øyeblikkelig hjelp til andre legevaktsentraler.
• videreformidle henvendelser til helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser.

Operatør i legevaktsentralen bør ha tilgang til folkeregisteret, kjernejournal og fastlegedatabasen. Videre bør det være tilgang til elektronisk beslutningsstøtte- og rådgivningsverktøy som bygger på oppdatert medisinsk kunnskap. Eksempler på verktøy er Legevaktindeks (legevaktindeks.no) og Norwegian Manchester Triage Group (nmtg.no) og RETTS (predicare.com). Det bør tilstrebes at mindre erfarne operatører arbeider sammen med mer erfarne operatører. Det vil for alle operatører være behov for oppfølging/tilsyn tilpasset volum og kompetanse. Operatør må kunne rådføre seg med vaktlege ved behov.

Kravet til at legevaktsentralen skal innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser kan besvares normalt innen to minutter er en nasjonal kvalitetsindikator. Kravet til svartid skal bidra til å sikre god kvalitet og service i legevaktsentralen samt at befolkningen skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner. Alle legevaktsentraler må ha lagt inn beskjed om å ringe 113 ved akutte og tidskritiske hendelser. I svartjenesten for 116 117 er dette allerede lagt inn.

Bruk av video

Det er operatøren som besvarer anropet, som vurderer om video skal benyttes. Hensikten med bruk av video er å øke operatørens situasjonsforståelse og optimalisere muligheten for å gi tilpasset hjelp. Det kan støtte operatørens beslutning om riktig respons, gi mulighet for god veiledning til innringer, skape økt trygghet for innringer og bedre grunnlaget for å gi råd tilpasset den aktuelle hendelsen. Video kan også benyttes til vurdering av operative forhold. Nytteverdien av å bruke video bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kurset «Bruk av video i legevaktsentralen» kan du finne her (oppvakt.no).

Det følger av akuttmedisinforskriften § 13 bokstav e (lovdata.no) at legevaktsentralene skal ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og kvalitetssikring av virksomheten.

Lydloggen skal inkludere både telefoni- og samtaler i nødnettet. Lydopptak er å anse som en del av pasientens journal, og de generelle reglene for pasientjournal gjelder, inkludert reglene for taushetsplikt og pasienters rett til innsyn, jf. helsepersonelloven kap. 5 og kap. 8 (lovdata.no), samt pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 (lovdata.no). Dokumentasjonen skal blant annet ivareta hensynet til etterprøvbarhet.

Innsyn i lydloggen

En generell henvendelse om innsyn i egen pasientjournal kan ivaretas ved at det gis innsyn i den skriftlige delen av journalen og informasjon til pasienten om at nødvendig informasjon fra lydopptaket er nedtegnet der. Dersom pasienten ber om det, har han eller hun også rett til avspilling av lydopptaket.

Spørsmål om innsyn vurderes etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5–1 (lovdata.no). Når rett til innsyn (og dermed kopi) foreligger etter § 5–1 vil pasienten også ha rett til kopi av lydfil dersom vedkommende ber om det, jf. offentleglova § 30 (lovdata.no). Dette følger av Lovavdelingen sin tolkningsuttalelse fra 23.09.2016 om at lydfil og transkripsjon av lydfilen anses som to forskjellige dokumenter.

Lydlogg for kvalitetssikring og opplæring

Lydlogg er et nyttig hjelpemiddel i opplæring, evaluering og kvalitetsforbedring av tjenesten. Gjennomgang av spesifikke lydlogger er et godt utgangspunkt for å diskutere og reflektere over kommunikasjon, medisinsk kunnskap og holdninger. Bruk av helseopplysninger til opplæringsformål krever samtykke fra pasienten hvis ikke annet unntak fra taushetsplikten foreligger. Tilsvarende gjelder for evaluering som ikke er del av kvalitetssikring av tjenesten. Slik bruk av helseopplysninger må derfor skje i samsvar med reglene om taushetsplikt. Helsepersonelloven § 26 åpner for at helseopplysninger på visse vilkår kan brukes til internt bruk i virksomheten for internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.

Eksempler på hvordan lydloggevaluering kan gjennomføres finnes på nettsidene til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (nklm.norceresearch.no) og Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (kokom.no).

Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.

Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks (legevaktindeks.no). NIMN brukes til å fastsette hastegrad og beslutte tiltak ved de mest tidskritiske henvendelsene og er i bruk ved alle AMK-sentralene i Norge.

Legevaktindeks har hastegradsvurderinger og kriterier som er synkronisert med NIMN.

Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasienten ved å strukturere samtalen via forslag til viktige spørsmål, råd om når pasienten bør tilses av lege, når det kan henvises til fastlege, og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn. Legevaktindeks er tilgjengelig på legevaktindeks.no.

Et annet triagesystem er Manchester Triage System (MTS) (nmtg.no). MTS finnes både for oppmøte- og telefontriage (Telephone Triage and Advice, TTA) og RETTS (predicare.com), som kan gi en fordel ved at sammen system brukes både i legevaktsentralen og ved oppmøte i legevaktlokalet.

Pasienter som får avtale om å møte på legevakten, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er.  Dersom første vurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter. Legevakten bør ha rutiner for å øke bemanningene ved stor pasientpågang slik at ansatte kan gjennomføre og følge opp trigeringen.

Venterommet bør være utformet slik at resepsjonen har god oversikt over alle som venter. Det bør være tilstrekkelig kapasitet med sitteplasser til forventet variasjon i besøkstall og ventetid, også i travle perioder. Det bør finnes egne pasienttoaletter og stellerom for spedbarn. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas, og det bør derfor være god plass til rullestoler og minst ett toalett tilrettelagt for funksjonshemmede.

Pasientmottak eller resepsjon tilrettelegges slik at pasienter og helsepersonell kan kommunisere uten fare for at uvedkommende får tilgang på taushetsbelagt informasjon. Dersom førstevurdering er gjort over telefon, bør pasientmottaket eller resepsjonen være tilrettelagt slik at pasienten kan vurderes på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. På den måten kan det fanges opp om pasientens tilstand har endret seg på en måte som får betydning for videre tiltak.

Det bør være alternativ inngang og tilgang på pårørenderom eller annet rom for pasienter som bør skjermes for egen del eller som de andre ventende bør skjermes fra, på grunn av smitterisiko eller utagerende atferd. Lokalet bør også tilrettelegges for barn som pårørende. Sikkerhet for pasienter i venterommet må også håndteres tilsvarende som sikkerhet for personalet.

Legevakten bør også ha rutiner for hvordan ivareta dekontaminering av pasienter med for eksempel vanndusj for inntak i legevakten så ansatte vernes mot helseskadelige stoffer ved CBRNE-hendelser.

Venterom og lokaler bør videre ha beredskapskapasitet til å ta imot et økt antall pasienter ved skader og ulykker.

Kommunen bør også ha beredskapsplaner for etablering av reservelegevakt i et eller flere av sine fastlegekontorer ved tap av infrastruktur, digitale systemer, se punktet «Kommunen skal utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgtjeneste».

Nødvendig verneutstyr kan være hansker, beskyttelsesfrakk, vernebriller/øyevern og ansiktsvern. P3-maske hører også med til personlig verneutstyr. Se nasjonal faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser (PDF).

Arbeidsgiver må sørge for at personlig verneutstyr som brukes på arbeidsplassen gir fullt forsvarlig vern. Arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å påse at personlig verneutstyr:

• Ikke medfører økt risiko ved bruk.
• Passer eller kan tilpasses arbeidstaker.
• Er tilpasset de aktuelle arbeidsforhold.
• Ikke lett antennes eller smelter der det foreligger slik risiko.

Man skiller vanligvis mellom arbeidstøy og personlig verneutstyr. På legevakt vil arbeidstøy høre inn under personlig verneutstyr.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har mer informasjon om uniformering (nklm.norceresearch.no).

Legen tar beslutningen om å rykke ut på grunnlag av opplysningene om pasientens medisinske tilstand. Nødmeldesentralen sin vurdering av alvorlighet og hastegrad må vektlegges i vurderingen. Utrykning og sykebesøk er viktige legevaktoppgaver, beslutningen om å rykke ut  vil alltid være basert på en konkret vurdering.

En rekke faktorer påvirker beslutningen om å rykke ut umiddelbart eller eventuelt å avvente inntil videre før ny vurdering tas.

Eksempler kan være:

• Kompetanse: lege, ambulansepersonell og sykepleier har ulik kompetanse. Hva som kan forventes å trenges bør vurderes i den enkelte situasjonen.
• Ressurser: Selv om ambulansepersonell kan ha nødvendig kompetanse, kan det være behov for lokal lege på hendelsessted, for eksempel ved hjertestans og ulykker med flere skadde.
• Sannsynlig tilstand der pasienten skal eller kan fraktes til sykehus uten nærmere involvering av legevakten («fast track»).
• Andre og alternative ressurser er tilgjengelige for rask utrykning og rask tilbakemelding om den medisinske alvorlighetsgraden.
• Samtidighetskonflikt: Legen er allerede opptatt med annen nødvendig aktivitet, for eksempel annen rød respons.
• Avstanden til pasienten og andre ressurser, og andre geografiske faktorer. Dette kan være reiserute eller plassering med tanke på enkleste transportrute til sykehus.
• Den mulige nytteeffekten ved at det er lege til stede. Dette kan gjelde behovet for diagnostikk eller hastegradsvurdering på stedet, behandling og monitorering på stedet og underveis til sykehus eller legevakt, usikker diagnose der det kan være risiko for forverring i tilstand eller prognose, ledelsesaspekter på skadested, og en rekke andre forhold. Nyttebegrepet omfatter mye mer enn prognose i medisinsk betydning, som for eksempel betydningen av å ha lege til stede for andre formål enn akuttmedisinsk innsats for den ene aktuelle pasienten og pårørende.
• Selv om luftambulanse er på vei til skadested eller pasient, bør legen vurdere behovet for å rykke ut fordi luftambulansen har en annen kompetanse og kan bli forhindret på grunn av vær, samtidighetskonflikt og flytidsbestemmelser.

Skal legevaktbilen brukes som utrykningskjøretøy, skal den godkjennes som utrykningskjøretøy av Statens vegvesen, jf. forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy § 2 nr. 3 (lovdata.no).

Søknad sendes til politimesteren om anbefaling, som inneholder en begrunnelse for behovet, opplysninger om hvor kjøretøyet skal benyttes, grunnleggende opplysninger om kjøretøyet, eier og lignende. Det anbefales å kontakte helseforetaket man tilhører for veiledning når søknaden skal skrives.

Når anbefaling fra politimester foreligger, kan man søke om utrykningsstatus hos Statens Vegvesen via det regionale helseforetaket.

Enhver som skal kjøre et utrykningskjøretøy, skal ha kompetansebevis for utrykningskjøring, kode 160 på førerkortet. Et slikt kompetansebevis er vanligvis gyldig i 5 år. Kjøring av legevaktbil uten bruk av utrykningssignal kan gjennomføres med vanlig førerkort for kjøretøyklassen.

Sykebesøk er primært et tilbud om diagnostikk, behandling og vurdering av pasienter som på bakgrunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne ikke bør eller bare med stort besvær og belastning kan møte frem i legevaktlokalet, eller når legen vurderer at sykebesøk er nødvendig eller best for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Legevakten må ha nødvendig transportmiddel og utstyr for å utføre sykebesøk på en forsvarlig måte. 

Beslutning om sykebesøk må skje etter en samlet vurdering av den medisinske problem-stillingen, pasientens funksjonsnivå og omsorgssituasjon, samt alternative transportmåter. En hovedregel kan være at dersom pasienten trenger ambulansetransport for å komme til legevakten, men det ikke er sannsynlig at pasienten skal legges inn i sykehus, bør det vurderes om sykebesøk er mer hensiktsmessig. 

Ved noen tilfeller av psykisk sykdom kan en vurdering i pasientens vante omgivelser og med pårørende eller omsorgspersonell til stede, ha mange fordeler. Spesielt bør sykebesøk vurderes som beste handlingsvalg hvis alternativet er transport mot pasientens vilje, ved vurdering av tvungen legeundersøkelse, for innsatte i fengsel og arrest eller der vurdering av hjemme- eller omsorgssituasjonen anses som viktig.

Tilgjengelig medisinsk utstyr må inneholde det man trenger for å oppfylle grunnleggende krav til forsvarlig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no). Det vises også til akuttmedisinforskriftens krav og forskriftens formål om å bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

Med utstyr menes her diagnostisk utstyr for medisinsk undersøkelse, overvåkning av vitale funksjoner, laboratorieutstyr og elektromedisinsk utstyr.

Regelverket gir ingen detaljert liste over hva som er nødvendig utstyr for legevakten. Legevakten må derfor selv vurdere hva som er nødvendig utstyr.

Følgende forhold kan være av betydning for vurdering av hva legevakten bør ha av nødvendig utstyr:

• Avstand og reisetid til sykehus med døgnkontinuerlig akuttmedisinsk beredskap
• Avstand og reisetid til nærmeste sykehus/poliklinikk med røntgen for diagnose og behandling av bruddskader
• Avstand til traumesenter eller akuttsykehus med traumefunksjon
• Avstand til nærmeste apotek og åpningstidene til apoteket
• Spesielle forhold ved legevaktdistriktet, som sesongvariasjon i antall besøkende, turisme med spesielt særpreg som skiturisme med mange bruddskader, andre behov for akuttmedisinsk beredskap hele døgnet.

Hvilke tester som bør være tilgjengelige, må vurderes ut fra:

• Lokale forhold
• Ved hvilke indikasjoner er det tenkt at analysen skal brukes?
• Hva er forventet volum av analysen på legevakten?
• Hva er antatt nytteverdi og diagnostisk avkastning av analysen?
• Er analysekvaliteten god nok, og kan den dokumenteres?

Noklus (noklus.no) tilbyr program for kvalitetssikring av analyser, laboratorieprosedyrer og opplæringstilbud for ansatte ved legevakter i laboratoriearbeid. Noklus har, i samarbeid med NKLM, utarbeidet en anbefaling for hvilket laboratorietilbud som bør være tilgjengelig i legevakt. Realistisk utprøving av instrumenter og testsett gjøres av Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering (SKUP) (skup.org), som er ledet av Noklus. Senteret kommer jevnlig med rapporter om brukervennlighet og analysekvalitet, og gir råd om valg av utstyr. Rapportene kan danne grunnlag for de vurderingene man gjør lokalt i den enkelte legevakt når det for eksempel gjelder nyanskaffelser.

Nasjonale anbefalinger for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten anbefaler tilgang til noen enkle diagnostiske tester for å unngå unødig bruk av antibiotika. NKLM har laget forslagslisten for laboratorieutstyr for legevakt (nklm.norceresearch.no).

Legevakten bør vurdere hvilke legemidler som må være tilgjengelig i legevakten for at den skal oppfylle sin funksjon. Utover de akuttmedisinske tilstandene, som krever et basis-sortiment, vil utvalget av legemidler bestemmes av faktorer som avstand til apotek, åpningstider på apotek, nærhet til ambulansetjenesten, overgrepsmottak og sykehus. Det bør sørges for at legemiddelutvalget og legemiddelformer på legevakt også er tilpasset bruk til barn (f.eks. miksturer, dråper og oppløselige tabletter). Virksomhetsleder skal sørge for at legemiddelhåndteringen i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

Det vises til rundskriv om legemiddelhåndtering

Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.

Unntak kan gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner eller i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig.

Ved språkbarrierer har helse- og omsorgspersonell plikt til å vurdere behovet for tolk, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Legevakten skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av kvalifisert tolk, jf. tolkeloven § 9 første ledd (lovdata.no) og tolkeforskriften § 2 (lovdata.no).

Helsepersonell på legevakten skal informere pasienten/brukeren om mulighet for bruk av tolk og forklare hvorfor det kan være nødvendig å bruke tolk, se brosjyre som er tilgjengelig på flere språk: «Tolk for deg som er pasient i helsetjenesten – Rett til informasjon på ditt språk».

Helsepersonell har plikt til å vurdere behovet for og å bestille tolk med nødvendige kvalifikasjoner, samt ansvar for å:

• informere pasienter og brukere om muligheten og plikten til å bruke tolk for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
• forklare pasienten eller brukeren hvorfor tolk er nødvendig, selv om vedkommende ikke ønsker å bruke tolk, når det vurderes som nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.
• informere pasient eller bruker om klagemulighet når tolkingen ikke har vært tilfredsstillende.

Legevakten skal ha nødvendig utstyr tilgjengelig for gjennomføring av tolkeoppdrag, i tråd med kravene i tolkeloven § 8 (lovdata.no).

Legevakten bør ha avtale om tolketjeneste, herunder telefon- eller skjermtolking, for å sikre rask tilgang til tolk.

Virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap og kompetanse. Opplæring i tolkebruk, fra vurdering av tolkebehov til bestilling av tolk og gjennomføring av tolket samtale, inngår i dette ansvaret, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Her finnes hjelp til å utarbeide retningslinjer:

• Hvordan lage egne retningslinjer for bruk av tolk i din virksomhet? (imdi.no)
• Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk (imdi.no) 

Kommunen skal dekke alle utgifter til tolk på legevakten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 (lovdata.no).

Tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på legevakt er en nasjonal kvalitetsindikator for legevakt.

Legevakten kan inngå samarbeid om et felles journalsystem med andre virksomheter, som for eksempel samlokaliserte legekontor, sykehjem eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). Det må fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar legevakten har ved inngåelse av en felles journal med annen virksomhet. Systemet skal oppfylle de alminnelige kravene til blant annet taushetsplikt, tilgangskontroll og logg, jf. pasientjournalloven § 7 (lovdata.no).

Legevaktslege skal dokumentere helsehjelpen i legevaktens pasientjournalsystem, og leder ved legevakten skal organisere virksomheten slik at legene har tilgang til legevaktens pasientjournalsystem når de er på vakt. Legevaktslege skal ikke dokumentere helsehjelpen i EPJ-systemet i egen fastlegevirksomhet, men i legevaktens pasiententjournalsystem.

Dersom legevaktslegen henviser en pasient fra legevakten til sykehus, skal epikrisen sendes fra sykehuset til legevakten som henvisende instans i tillegg til pasientens faste lege. Dette gjelder også når fastlege fungerer som legevaktslege. Elektroniske meldinger skal sendes fra virksomheten «legevakt» og mottas av virksomheten «legevakt» og adresseres ikke til spesifikke leger i vakt (tjenestebasert adressering).

Vurderinger, undersøkelser og behandlinger gjort av annet helsepersonell enn lege og resultater av prøver og triagering, skal også journalføres. Når legevakten yter helsehjelp eller bistår ambulansepersonell i helsehjelpen, vil det også være relevant å nedtegne dette i journalen. 

Virksomheten skal sørge for at helsepersonell kan utføre sin plikt til å dokumentere, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Det bør foreligge rutiner for hva legevaktsentralen skal dokumentere fra telefonsamtaler i tillegg til lagringen i lydlogg.

Det skal som hovedregel føres en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Dette gjelder også når legevaktsentralen er fysisk adskilt fra selve legevaktlokalet.

Journalføring ved utrykning og sykebesøk

Etter utrykning eller sykebesøk skal journalføring i legevaktens journalsystem skje så raskt som mulig, under forutsetning av at personalia er kjent og journalføring derfor er mulig. Tilgang til elektronisk pasientjournal i legevaktbil anbefales.

Bakvakt og journalføring

Ved bruk av bakvakt skal behandlende helsepersonell (forvakt) journalføre kontakter og rådgiving mottatt i forbindelse med helsehjelpen, herunder kontakt med bakvakt. Den som har bakvakt kan ha tilgang til elektronisk pasientjournal for tilgang til helseopplysninger, støtte i beslutninger og økt pasientsikkerhet.

Skadedokumentasjon ved volds- og overgrepssaker

Ved dokumentasjon av vold og overgrep bør rutinene være mer omfattende enn ved vanlig journalføring.

Nettkurset «Volds- og overgrepshåndtering», utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, beskriver sporsikring og skadedokumentasjon. Se mer på NKLMs nettsider (nklm.norceresearch.no) eller i Legevakthåndboken (lvh.no).

Deling av helseopplysninger

Helseopplysninger kan tilgjengeliggjøres for samarbeidende helsepersonell i egen eller andre virksomheter når det er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp til pasienten, jf. helsepersonelloven §§ 25 og 45 (lovdata.no). Også journalopplysninger fra legevaktsentralen kan det være nødvendig å sende til helsepersonell som skal følge opp behandlingen, som fastlege, hjemmesykepleie, kommunal psykisk helsetjeneste eller sykehjem.

For å sikre god oppfølging av pasienten bør legevakten/legevaktlegen sende kopi av legevaktnotat/epikrise til pasientens fastlege så snart som mulig, med mindre pasienten motsetter seg dette. Notatet bør være sendt til fastlegen før neste virkedag. Det kan også være nødvendig at opplysninger sendes til fastlege fra helsepersonell i legevaktsentralen selv om ikke lege har vært involvert.

Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes henvisende eller innleggende lege, i tillegg til det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning og pasientens faste lege. Med helseinstitusjon menes institusjon i spesialisthelsetjenesten (som sykehus og poliklinikker), og i kommunale helse- og omsorgstjenester menes tjenester med døgnplasser. Denne plikten gjelder derfor i utgangspunktet ikke for legevakt, med mindre pasienten har vært innlagt til et øyeblikkelig-hjelp døgnopphold (ØHD-døgn).

Ved elektronisk sending av epikrise må det brukes gjeldende standard for epikrise (HIS 80226) som angitt i forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten § 6 første ledd nr. 3 (lovdata.no).