Legevaktens beredskapsplaner skal samordnes med kommunens planverk, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 annet punktum (lovdata.no). Oppdatert og godkjent beredskapsplanverk, som beskriver samhandlingen mellom legevaktsentralen og kommunens beredskapsledelse, samt samhandling mellom kommunens og helseforetakets ledelse, skal være implementert og kjent i legevaktsentralen og for lege i vakt.
Interne hendelser som legevakten skal følge opp i beredskapsplanen kan være
- IKT-svikt i journalsystem, utfall av telefonsystemer, tap ev energi med behov for å flytte legevakten til hensiktsmessige lokaler i kommunen, mangel av kvalifisert personell mm.
Eksterne hendelser som legevakten skal følge opp i beredskapsplanen kan være
- større ulykker med masseskade, støtte smitteutbrudd og pandemi, CBRNE-hendelser, ekstremvær og hvordan legevakten skal fungere i krig
Beredskapsplanen skal være oppdatert, ha tiltak for scenarioer som ny pandemi, mottak av smitte, sammensatte trusler og tap av infrastruktur mm. Sentralt er at legevakten har planer for omstilling til nye oppgaver og raskt kan oppskalere sine kapasiteter i kriser. Det bør utvikles planverk for samarbeid mellom sivil og militær helsetjeneste for avklaring av legevaktens rolle, ansvar og myndighet i krise og krig. Dette for å sikre en felles situasjonsforståelse, og sørge for en helhetlig evakuerings- – og behandlingskjede, og for å utnytte ressursene innen helseberedskap effektivt.
Med hensyn til sivilt-militært samarbeid og endring av oppgavefordeling i helsetjenesten ved krig, bør både kommune og legevaktordningen sammen med helseforetaket, ha samordnet planverk og avtaler med militæret.
Beredskapsplanen skal bygge på planforutsetninger fra departementet, overordnet virksomhet, eier, eller fra virksomhet som er ansvarlig for samordning av beredskapsplaner. Meld. St. 5 (2023) om «En motstandsdyktig helseberedskap» (regjeringen.no) har konkrete forventninger til hva som forventes av kommunal helseberedskap, se vedlagte utdrag av meldingen.
For helsepersonell i vakt vil enkle, kortfattede og tydelige tiltakskort være et godt verktøy for å håndtere beredskapshendelser. Det bør minimum være etablert delplaner og tiltakskort for følgende områder:
- Alvorlige og større ulykker – rutiner for varsling, innkalling, organisering av legevaktens innsats ved ulykker med flere involverte, eller mindre ulykker med kritisk skadde og ev. omkomne, herunder helsetjenestens organisering på skadested hvor lege i vakt bør ta rollen som medisinsk leder helse.
- CBRNE – hvordan legevakten innretter sin innsats og ledelse ved ulykker med skadde og syke mennesker relatert til hendelser med kjemikalier, biologiske agens, radioaktive og kjernefysiske reaksjoner og eksplosjoner, herunder bruk av vernebekledning og dekontaminering av involverte pasienter og personell.
- Egnede lokaler med tilstrekkelig medisinsk utstyr og materiell ved mange skadde og selvevakuerte.
- Ekstremvær – bortfall av infrastruktur, vanskelige kommunikasjonsforhold, behov for desentralisert helsetjeneste.
- Vold og trusler mot eget personell.
- Evakuerte- og pårørendesenter koordinert sammen med helseforetak og politi.
- IKT-beredskap – reserveløsninger for datasystem og kommunikasjonsløsninger, herunder telefoni.
- Kommunikasjonsrutiner for nødnett med definert bruk av talegrupper til bruk ved hendelser der legevakten skal medvirke.
- Legemiddelberedskap – tilstrekkelig volum og forsyningsavtaler for kritiske medikament.
- Legevaktsentralene er ofte organisert interkommunalt, og det er viktig med beredskapsplaner som ivaretar varsling til beredskapsledelsen i den eller de kommuner de utfører tjeneste for.
- Pandemi – system for håndtering av mange syke samtidig og sikring av tilstrekkelig helsepersonell tilgjengelig i legevakten ved sykefravær.
- PLIVO – legevaktens håndtering av situasjoner med Pågående LIvstruende VOldhendelser.
- Psykososial støttetjeneste - til innsats ved kritiske og akutte hendelser som krever oppfølging av større grupperinger samtidig.
- Strømforsyning – reservekraft og evt. UPS for sentrale IKT -system, medisinsk teknisk utstyr, samt varme og lys i lokalene.