Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4. Familieplanlegging, graviditet og amming og legemidler ved multippel sklerose (MS)

Multippel sklerose (MS) kan ramme kvinner i fertil alder. Sykdommen påvirker ikke fertiliteten. Familieplanlegging, graviditet og amming bør vektlegges ved terapivalg. Risikoen for attakk synker under graviditeten, særlig i tredje trimester, men er økt de første månedene etter fødselen [31]. Man har tidligere vist at svangerskap ikke påvirker langtidsprognosen [31]. Dette er ikke nødvendigvis riktig dersom graviditetsønske medfører avbrudd av immunmodulerende behandling hos kvinner med høy sykdomsaktivitet før behandlingsoppstart [32].

Kvinner og menn med MS kan vanligvis bruke samme prevensjonsmetoder som andre [33]. Spastisitet og immobilitet kan teoretisk gi økt risiko for tromboemboliske bivirkninger av p-piller. Teriflunomid har interaksjon med p-piller ved å øke serumkonsentrasjonen av etinyløstradiol og levonorgestrel med om lag 50 % [33] [34]. Dette reduserer ikke effekten av prevensjonsmiddelet, men kan teoretisk gi økt tromboserisiko.

Som hovedregel bør sykdomsmodulerende legemidler ikke brukes under graviditet [31][33]. For flere legemidler er det imidlertid tilstrekkelig kunnskap til at man på individuelt grunnlag kan vurdere å bruke dem fram til graviditet, og i enkelte tilfeller også under graviditeten samt i ammeperioden [31]. Dette er best dokumentert for interferon-beta og glatirameracetat [31][33][35][36]. Egenskaper som er relevante ved graviditet og amming for legemidler mot MS er vist i henholdsvis tabell 1 graviditet og tabell 2 amming. Det er også utarbeidet en tabell 3 som oppsummerer behandlingsprinsippene basert på et bakgrunnsdokument for kapitlet. Teriflunomid og fingolimod er i motsetning til de andre legemidlene mistenkt å være teratogene, og bør ikke brukes under graviditet. Teriflunomid har svært lang halveringstid og må vaskes aktivt ut før planlagt svangerskap eller ved utilsiktet graviditet [33]. Fingolimod må seponeres to måneder før planlagt graviditet. Se tabell 1 for utvaskingstid for de ulike legemidlene.

Gjennomgått behandling med alemtuzumab gir beskyttelse mot sykdomsaktivitet før, under og etter graviditet uten at fosteret eller spebarnet eksponeres. En vanlig bivirkning av alemtuzumab er tyreoideasykdom, og TSH, FT4, antiTPO og TRAS bør måles månedlig gjennom svangerskapet. Kvinner som avbryter behandling med natalizumab eller fingolimod kan få sykdomsforverring. Særlig etter avbrudd i behandling med natallizumab er det observert svært alvorlige attakker. Glatirameracetat og interferon-beta ser ikke ut til å beskytte nevneverdig mot dette [37]. Kvinner som hadde høy sykdomsaktivitet før oppstart av natalizumab eller fingolimod bør derfor oppfordres til å gjenoppta samme behandlingen raskt etter fødsel [31].

Attakk kan behandles med metylprednisolon i vanlig regime i alle deler av svangerskapet. Noe forsiktighet bør utvises i første trimester [31][33].

For mange kvinner med MS er amming gjennomførbart, og det er mulig at fullamming gir noe beskyttelse mot sykdomsaktivitet [33][38]. Den beskyttende effekten av amming er imidlertid for usikker til at kvinner med høy-aktiv sykdom bør prioritere amming på bekostning av legemiddelbehandling [31]. Det er også begrensete holdepunkter for at månedlige infusjoner med intravenøst immunglobulin beskytter mot attakker etter fødsel [39][40].

Fingolimod og teriflunomid er kontraindiserte ved amming, mens glatirameracetat og interferon-beta regnes som relativt trygge [31][33]. For de øvrige legemidlene bør det gjøres en individuell vurdering der det tas hensyn til kvinnens og barnets helse og kvinnens ønske om å amme.

Attakk i ammeperioden kan behandles etter vanlige retningslinjer. Konsentrasjonen av metylprednisolon i morsmelken synker raskt etter infusjon og sannsynligvis også etter oral behandling. Ved prematuritet eller alvorlig sykdom hos barnet anbefales ammepause 4-8 timer etter infusjon. Ammepause er ellers ikke påkrevd, men kan vurderes (se også bakgrunnsdokument).

Behandlingsråd kan søkes hos:

RELIS, Nasjonal kompetansetjeneste for amming eller Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose.

Referanser
31. Hellwig K. :  Multiple sclerosis and family planning. Neurodegenerative disease management 2015;5 39-42.
32. Holmøy T., Torkildsen Ø. :  Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskrift for den Norske legeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke 2016;136 1726-1729.
33. Coyle PK :  Management of women with multiple sclerosis through pregnancy and after childbirth. Therapeutic advances in neurological disorders 2016;9 198-210.
34. Statens legemiddelverk :  Preparatomtale (SPC) Aubagio. http://www.legemiddelsok.no/ (Markedsført: 26. august 2013).
35. Thiel S., Langer-Gould A., Rockhoff M. et al :  Interferon-beta exposure during first trimester is safe in women with multiple sclerosis-A prospective cohort study from the German Multiple Sclerosis and Pregnancy Registry. Multiple sclerosis (Houndmills, Basingstoke, England) 2016;22 801-9.
36. Herbstritt S., Langer-Gould A., Rockhoff M. et al :  Glatiramer acetate during early pregnancy: A prospective cohort study. Multiple sclerosis (Houndmills, Basingstoke, England) 2016;22 810-6.
37. Rasenack M., Derfuss T. :  Disease activity return after natalizumab cessation in multiple sclerosis. Expert review of neurotherapeutics 2016;16 587-94.
38. Hellwig K., Rockhoff M., Herbstritt S. et al :  Exclusive Breastfeeding and the Effect on Postpartum Multiple Sclerosis Relapses. JAMA neurology 2015;72 1132-8.
39. Brandt-Wouters E., Gerlach OH, Hupperts RM :  The effect of postpartum intravenous immunoglobulins on the relapse rate among patients with multiple sclerosis. International journal of gynaecology and obstetrics: the official organ of the International Federation of Gynaecology and Obstetrics 2016;134 194-6.
40. Olyaeemanesh A., Rahmani M., Goudarzi R. et al :  Safety and effectiveness assessment of intravenous immunoglobulin in the treatment of relapsing-remitting multiple sclerosis: A meta-analysis. Medical journal of the Islamic Republic of Iran 2016;30 336.

Sist faglig oppdatert: 30. mai 2017