Kosthold ved dysfagi (tygge- og svelgevansker)

Dysfagi, eller spise-, tygge- og svelgevansker, er en felles betegnelse for nedsatt munn-, tunge- og svelgemuskulatur eller nedsatt nerveforsyning til disse musklene, som påvirker mat- og drikkeinntaket.

Dysfagi kan oppstå som følge av en rekke sykdommer, tilstander eller skader. Eksempler er hjerneslag, hjernesvulst, kreft, strålebehandling, kirurgi, betennelser eller infeksjoner i munn, svelg eller spiserør, nevrologiske sykdommer eller skader som multippel sklerose, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinsons sykdom, cerebral parese eller demens.

Dysfagi kan også forekomme hos eldre eller syke med svekket almenntilstand, hos personer med spiserørsbetennelser, forsnevringer i spiserøret, eller ved munntørrhet.

Et tverrfaglig team bør utrede tygge- og svelgefunksjonen hos pasienten.

Ernæringsbehandling

En normal tygge- og svelgefunksjon kjennetegnes av at en kan håndtere alle mat- og drikkekonsistenser uten vansker.

Dysfagi kan variere fra lett ubehag til alvorlig manglende kontroll i spise-, tygge- og svelgeprosessen. Når svelgevansker oppstår som følge av akutt sykdom eller skade, blir funksjonen oftest gradvis bedre. Svelgevansker som følger fremskridende sykdom, vil ofte gradvis forverres.

Målet med ernæringsbehandlingen er å sikre pasientens ernæringsmessige behov samt at maten og måltidene oppleves behagelige og trygge for pasienten. Det er ofte behov for å endre konsistens både på mat og drikke. Valg av konsistensnivå bør skje med bakgrunn i kartlegging av tygge- og svelgefunksjonen.

Kartlegging

Kartlegging av tygge- og svelgfunksjon kan gjøres gjennom anamnese (samtale), svelgetesting eller måltidsobservasjon. Vurdering og behandling av spise- og svelgfunksjon og tilpasning ved bevegelsesvansker er ofte et tverrfaglig samarbeid, med blant annet lege, helsefagarbeider, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og logoped. Logopeder er eksperter på utredning av kompliserte svelgeproblemer.

Logopeder fokuserer på selve funksjonen i munn og svelg og kan anbefale øvelser eller konsistenstilpasninger. Ved mange sykehus er det mulig å få gjennomført instrumentell svelgefunksjonsvurdering (videofluoroskopisk svelgefunksjonsvurdering) eller fleksibel endoskopisk evaluering av svelgefunksjon (FEES).

Oppfølging

Oppfølging av vekt og ernæringsstatus er viktig hos pasienter med dysfagi for å hindre underernæring. Hvis spising gjennom munnen blir for krevende og ikke dekker pasientens ernæringsmessige behov bør sondemat/gastrostomi vurderes.

Dersom pasientens funksjonsnivå endrer seg over tid, positivt eller negativt, er det viktig å ta ny svelgefunksjonsvurdering slik at tiltak og anbefalinger kan justeres.

Mulige tegn på tygge- og svelgevansker

brekninger, gulping, hoste eller tung pust under eller like etter inntak av mat eller drikke, eller hypping kremting etter svelging
at måltidene tar lang tid (mer enn 30 minutter)
at det er matrester i munnen etter måltidet
uklar eller grøtete stemme under eller rett etter inntak av mat eller drikke
sikling eller søling fra munnen ved inntak av mat eller drikke
små måltider eller dårlig væskeinntak og/eller ensidig matvarevalg
vekttap, underernæring eller dehydrering, eller manglende vektøkning hos barn
ubehag ved svelging, eller klumpfølelse i halsen

Konsistenstilpasset mat og produkter på blå resept

Konsistenstilpasset kosthold er mat og drikke som er tilpasset tygge- og svelgefunksjonen. Mat som er konsistenstilpasset blir ofte mer utspedd i energi- og næringsinnhold. I tillegg til at mange må velge energirike råvarer og bruke energiberikning, kan det være behov for kosttilskudd og spesialprodukter for at maten skal ha tilstrekkelig energi- og næringsinnhold.

Det finnes ulike energi- og næringstette drikker, supper og puddinger/desserter på apoteket. Det finnes også flere forskjellige typer fortykningsmidler beregnet for fortykning av mat og drikke. Målet med å bruke disse er å oppnå riktig konsistens tilpasset brukeren. De forskjellige fortykningsmidlene brukes i forskjellig mengde for å oppnå rett konsistens, så det er viktig å lese instruksjoner på middelet man bruker.

Ved dysfagi kan flere slike produkter fås på blå resept, som skrives ut av behandlingsansvarlig lege. Det kan søkes etter Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 5-14, jf. blåreseptforskriften § 6. Ved alvorlige spisevansker kan det være nødvendig med ernæring gjennom nesesonde eller gastrostomi. Sondeernæring fås på blå resept.

Konsistenstilpasset kost

Helsedirektoratet anbefaler å følge The International Dysphagia Diet Standardisation Initiative (IDDSI) sin inndeling av mat og drikke i konsistensnivåer fra Nivå 0 – Tynn drikke til Nivå 7 – Normal kost (se tabell).

For hvert nivå er det beskrevet hvordan maten skal være med hensyn til konsistens, partikkelstørrelse og så videre for å passe i en gitt kategori. IDDSI spesifiserer også enkle, praktiske metoder for å teste hvilket konsistensnivå en mat- eller drikkeprøve ligger på.

Tabellen under gir en rask oversikt over konsistensnivåene. For mer informasjon, testmetoder og eksempler vises til IDDSIs veiledere, se iddsi.org/translations for å hente ned siste norske versjon av disse.

Oversikt over konsistensnivåene
Konsistensnivå	Mat	Drikke	Beskrivelse	Begrunnelse for konsistensnivået
7	Normal kost	-	Normal hverdagsmat i varierende konsistens tilpasset alder og utviklingsnivå. Kan spises ved alle slags metoder	Krever evne til å bite hard og myk mat og tygge lenge nok til å forme maten til en svelgeklar masse. Krever evne til å fjerne bein, brusk, skall og annet som ikke kan svelges trygt fra munnen
7	Lett-tyggelig	-	Normal hverdagsmat med myk/mør konsistens tilpasset alder og utviklingsnivå. Kan spises ved alle slags metoder	Krever evne til å bite hard og myk mat og tygge lenge nok til å forme maten til en svelgeklar masse. Krever ikke nødvendigvis tenner. Krever utholdenhet til å tygge og behandle myk/mør mat i munnen. Kan passe for personer som synes harde eller seige konsistenser er vanskelige å tygge og svelge
6	Myk og oppdelt	-	Kan moses og spises med skje, gaffel eller spisepinner. Myk, mør og fuktig tvers gjennom. Oppdelt i små biter som ikke er harde eller seige	Behøver ikke å bites. Krever tygging. Tungekraft og -kontroll kreves for tygging og svelging. Kan hjelpe ved smerter eller tretthet ved tygging, manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser
5	Farse*	-	Kan spises med gaffel eller skje. Kan formes til en ball på tallerkenen. Kan inneholde små klumper, men disse er myke og kan moses med tungen eller en gaffel	Krever minimalt med tygging. Egnet ved smerte eller tretthet ved tygging, ved manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser
4	Puré*	Ekstremt tykk	Spises vanligvis med skje, kan spises med gaffel. Krever ikke tygging. Kan formes eller legges i lag. Opprettholder sin form. Kan ikke helles eller drikkes. Har ingen klumper. Er ikke klebrig. Væske skiller seg ikke fra fast stoff	Krever ikke tygging. Egnet ved betydelig svekket tungekontroll, risiko for rester i munnen ved for klebrig mat, manglende evne til tygging, forflytting av mat i munnen eller svelging, ved smerte ved tygging eller svelging, manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser
3	Smoothie	Moderat tykk	Kan drikkes fra kopp eller glass. Kan spises med skje/slurpes. Jevn konsistens uten klumper eller artikler. Kan ikke spises med gaffel. Vanskelig å drikke gjennom et vanlig sugerør	Brukes dersom tungekontrollen ikke er tilstrekkelig til å håndtere tynnere væsker. Behøver noen grad av tungeinnsats for forflytning til svelget. Kan brukes ved smerter ved svelging
2		Litt tykk	Kan slurpes, renner raskt av en skje, men saktere enn tynn drikke. Kreves noe anstrengelse for å drikkes gjennom et vanlig sugerør	Hvis tynn drikke renner for raskt til å kontrolleres trygt. Kan være passende hvis tungekontrollen er lett redusert
1		Minimalt tykk	Litt tykkere enn vann, men renner gjennom et sugerør, en sprøyte eller en flaskesmokk	Brukes oftest til spedbarn som behøver tykkere drikke enn normal morsmelk. Hensynet til flyt gjennom flaskesmokk vurderes individuelt fra tilfelle til tilfelle. Kan brukes med voksne der tynn drikke flyter litt for fort til å kontrolleres trygt
0		Tynn	Renner som vann, Kan drikkes gjennom en hvilken som helst slags kopp, sugerør eller smokk ettersom hva som passer for alder og ferdighetsnivå	Krever evne til å håndtere alle typer væske trygt i munn og svelg

* Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «finmost» eller «findelt», sjekk om denne passer med spesifikasjonene til Nivå 5 – Farse, eller om den behøver justering. Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «glatt» eller «geléringskost», sjekk om denne passer med spesifikasjonene av Nivå 4 – Puré.

Valg av konsistensnivå tilpasses den enkeltes behov. En del pasienter kan ha behov for både tilpasset mat og drikke. Betegnelsene over kan med fordel brukes som et spekter – eksempelvis kan en si at pasienten kan spise «Nivå 2 – Litt tykk drikke til Nivå 5 – Farsekost». Dermed inkluderer man alle konsistensene mellom (Nivå 3 og 4), som pasienten også kan spise. Eller «Nivå 0 – Tynn til Nivå 4 – Puré» for å vise at pasienten trenger tilpasset kost, men kan drikke alle drikkekonsistenser.

En tverrfaglig utredning av den enkeltes spise- og svelgevansker bidrar til å sikre at både medisinske, funksjons- og ernæringsmessige aspekter ivaretas.
Individuell tilpasning krever jevnlige faglige vurderinger av pasientens spise- og svelgefunksjon dersom funksjonsnivået stiger eller synker.
Ved bevegelsesvansker (motoriske vansker) eller kognitive vansker kan det være behov for å tilpasse sittestilling (rett eller fremoverlent), bestikk, drikkeredskaper eller å assistere i måltidet.
Registrer vekt og matinntak jevnlig.
Sørg for ro rundt måltidet og nok tid til å spise.
Tilby energi- og næringsrik kost. Personer med spise- og svelgevansker spiser ofte mindre mengde mat enn personer som er normalt fungerende, og bør derfor ha mer næringstett kost for å kompensere for dette.
Tilby små, hyppige og appetittvekkende måltider. Det kan være bedre enn få, store måltider særlig for de som synes det er tungt å tygge, har nedsatt spisetempo eller nedsatt matlyst.
Legg gjerne opp hver del av måltidet for seg på tallerken.
Pass på at pasienten får svelget unna maten og munnen er tom før det tilbys mer mat. Pasienter som har vansker med å tygge eller flytte mat og drikke rundt i munnen kan ha vansker med å rense munnhulen og svelge alt munninnholdet. Matrester som forblir i munnen, utgjør både en kvelningsfare og et betydelig problem for god tann- og munnhelse. Pasienter som har dette problemet må derfor sjekkes i munnen, og eventuelt renses – eller kanskje ha munnstell/tannpuss direkte etter hvert måltid.
Pass på at maten ikke er konsistenstilpasset i større grad enn det som er nødvendig. Ved tilpasning av kost ved mosing eller kverning bør hver del av måltidet moses/kvernes og legges opp for seg. Unngå å mose ulike bestanddeler (for eksempel kjøttkaker og poteter) sammen.
For at pasienter og beboere på institusjoner skal få konsekvent tilpasning til sine behov, er det viktig at kjøkken på slike steder har kunnskap om IDDSI og hvordan det anvendes i praksis.
Lettere tygge- og svelgevansker kan forverres få hvis allmenntilstand faller/ reduseres , for eksempel dersom vedkommende i har fått en vanlig sykdom som for eksempel en infeksjon.

Sist faglig oppdatert: 22. desember 2022 Se tidligere versjoner