Kosthold ved dysfagi (tygge- og svelgevansker)
Dysfagi, eller tygge- og svelgevansker kan oppstå som følge av en rekke sykdommer og tilstander. Eksempler på sykdommer som kan medføre dysfagi er hjerneslag, hjernesvulst, kreft med misdannelse i munn eller svelg, nevrologiske sykdommer eller skader som multippel sklerose, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), Parkinsons sykdom, cerebral parese eller demens. Dysfagi kan også forekomme hos eldre med svekket almenntilstand. Et tverrfaglig team bør utrede tygge- og svelgefunksjonen hos pasienten.
Ernæringsbehandling
Målet med ernæringsbehandlingen er å sikre pasientens ernæringsmessige behov samt at maten og måltidene oppleves behagelige og trygge for pasienten. Det er ofte behov for å endre konsistens både på mat og drikke. Valg av konsistensnivå bør skje med bakgrunn i kartlegging av spisefunksjonen.
Når svelgevansker oppstår som følge av akutt sykdom eller skade, blir funksjonen oftest gradvis bedre. Svelgevansker som følger av gradvis fremskridende sykdom vil ofte gradvis forverres.
Kartlegging
Kartlegging av tygge- og svelgfunksjon kan gjøres gjennom anamnese (samtale) eller observasjon (måltidsobservasjon). Vurdering og behandling av spise- og svelgfunksjon er ofte et tverrfaglig samarbeid. Logopeder er eksperter på utredning av kompliserte svelgeproblemer.
Ved enkelte sykehus er det mulig å få gjennomført svelgrøntgen (videofluroskopi) eller fiberoptisk endoskopisk undersøkelse (FEES) for å vurdere svelgfunksjon. Dette gjøres spesielt når det er mistanke om alvorlig feilsvelging til lungene (aspirasjon).
Oppfølging
Oppfølging av vekt og ernæringsstatus er viktig hos pasienter med dysfagi for å hindre underernæring. Hvis spising gjennom munnen blir for krevende og ikke dekker pasientens ernæringsmessige behov bør sondemat/gastrostomi vurderes.
Mulige tegn på tygge- og svelgevansker
- at måltidene tar lang tid (mer enn 30 minutter)
- at det er matrester i munnen etter måltidet
- at mat eller drikke kommer ut av munnen i måltidet, eller personen sikler
- hosting eller kremting under/etter måltidene
- uklar stemme under/etter måltidene
- små måltider eller dårlig væskeinntak og/eller ensidig matvarevalg
- vekttap, underernæring eller dehydrering (hos barn: manglende vektøkning)
Konsistenstilpasset mat og produkter på blå resept
Mat som er konsistenstilpasset blir mer utspedd i energi- og næringsinnhold. I tillegg til at mange må velge energirike råvarer og bruke energiberikning, kan det være behov for kosttilskudd og spesialprodukter for at maten skal ha tilstrekkelig energi- og næringsstoffer.
Det finnes ulike energi- og næringstette drikker, supper og puddinger/desserter på apoteket. Ved dysfagi kan slike produkter fås på blå resept, som skrives ut av behandlingsansvarlig lege. Det kan søkes etter Lov om folketrygd (folketrygdloven) § 5-14, jf. blåreseptforskriften § 6. Ved alvorlige spisevansker kan det være nødvendig med ernæring gjennom nesesonde eller gastrostomi. Sondeernæring fås på blå resept.
Konsistenstilpasset kost
Konsistenstilpasset mat kan kategoriseres som i denne tabellen.
| Konsistensnivå | Mat | Drikke | Passer til |
|---|---|---|---|
| 7 | Normal kost | | |
| 5–6 | Mykt/ lettyggelig/finhakket | | Personer med dårlig tannstatus og redusert munnmotorikk, for eksempel noe tyggevansker |
| 4 | Puré/moset | Ekstremt tyktflytende | Personer med dårlig munnmotorikk (tungebevegelighet), og store tyggevansker |
| 3 | Halvflytende kost/geleringskost Denne kosten krever ingen tygging | Tyktflytende | Personer med omfattende munnmotoriske vansker, samt svelgevansker |
| 1–2 | | Mild tyktflytende | Personer med svelgevansker, vansker med å svelge / feilsvelger tyntflytende væske |
| 0 | | Tyntflytende | Personer med normal svelgfunksjon, men har forsnevringer i spiserøret, sår i munn/svelg eller kjevelås |
International Dysphagia Diet Standardisation Initiative, IDDSI, har foreslått nye inndelinger av konsistenser med informasjon om de ulike konsistensnivåene som i 2017 er oversatt til norsk (oslo-universitetssykehus.no).
Utfordringer
- Uten en tverrfaglig utredning er det vanskelig å gi mat med rett konsistensnivå.
- Det kan være krevende for pasienten å spise nok mat, derfor bør vekt og matinntak registreres jevnlig for å sikre at behovene blir møtt.
- Feilsvelging kan gi problemer som gjentagende lungebetennelser og dermed i stor grad påvirke pasientens helse og almenntilstand.
- God sittestilling og eventuelt hjelpemidler som godt bestikk og drikkeredskap er særlig viktig for de som har motoriske vansker.
- Ro rundt måltidet og nok tid til å spise.
- Energi- og næringstett kost.
- Hyppige, appetittvekkende måltider, legg opp hver del av måltidet for seg på tallerken.
- Pass på at pasienten får svelget unna maten og munnen er tom før det tilbys mer mat.
Kilder
- Mahan LK, Escott-Stump S, red. Krause's food and the nutrition care process. 13 utg. Philadelphia; Saunders; 2012.
- Lembo, A, Oropharyngeal dysphagi: Clinical features, diagnosis, and management, updated 2015 (uptodate.com)
- International Dysphagia Diet Standardisation Initiative (IDDSI), Rammeverk . Testmetoder, 2016
Sist faglig oppdatert: 05. oktober 2018
Helsedirektoratet (2018). Kosthold ved dysfagi (tygge- og svelgevansker) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. oktober 2018, lest 29. juli 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kosthold-ved-diagnoser-og-sykdomstilstander/rad-om-kosthold-ved-ulike-diagnoser-og-sykdomstilstander/kosthold-ved-dysfagi-tygge-og-svelgevansker