Helsestasjon for ungdom: Alle kommuner skal ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom opp til 20 år
Alle kommuner skal ha et helsestasjonstilbud for ungdom opp til 20 år, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b.
Helsestasjonstilbudet til ungdom bør organiseres slik at det:
- Er tilpasset ungdommenes behov
- Gis på ungdommenes premisser
- Oppleves tilgjengelig for ungdommene, også for dem som ikke går på skole
Helsestasjon for ungdom (HFU) skal være et supplement til og ikke komme i stedet for skolehelsetjenesten.
I mindre kommuner og bydeler kan det være et alternativ å etablere HFU på tvers av kommune- og bydelsgrenser for å få en hensiktsmessig drift og et større faglig miljø.
Tilgjengelighet
Helsestasjon for ungdom bør oppleves tilgjengelig og attraktivt for ungdommer i nærmiljøet. Dette innebærer blant annet at HFU:
- Har drop-in-tilbud, slik at ungdommene ikke behøver å bestille time
- Har åpningstider som gjør at ungdom ikke trenger å være borte fra skole eller arbeid for å oppsøke tjenesten, for eksempel på ettermiddager
- Sikrer ungdommens behov for anonymitet
- Har ansatte som har kunnskap om ungdomshelse og hvordan man kommuniserer med ungdom
- Gir informasjon som når alle, både gutter og jenter og ungdom med spesielle behov
- Har oversikt over aktuelle tilbud og tjenester for ungdom. Se anbefalingen Oversikt over tilbud
- Er tilgjengelig for ungdom som av ulike grunner ikke går på skolen
I noen kommuner er HFU etablert gjennom interkommunalt samarbeid. Ved etablering av interkommunale løsninger bør det gjøres en konkret vurdering av tilgjengelighet for målgruppene.
En styrke ved HFU er at den kan være en «døråpner» til andre hjelpetjenester og nettsteder. Se anbefalingen Oversikt over tilbud.
Innholdet i tjenesten
Helsestasjon for ungdom skal ha særlig fokus på å:
- Fremme trivsel og mestring
- Forebygge uønskede svangerskap
- Forebygge og behandle seksuelt overførbare infeksjoner
- Forebygge og avdekke psykiske plager og lidelser
Tjenesten bør utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker, se anbefalingen Brukermedvirkning, og forhold i ungdomspopulasjonen, se anbefalingen Oversikt over helsetilstand.
HFU bør samarbeide med skolehelsetjenesten og svangerskapsomsorgen, og vektlegge et tverrfaglig samarbeid med ulike instanser for å kvalitetssikre og sikre helhetlige tilbud på hjelpen som ungdommene tilbys. Se kapittelet Fellesdel: Samhandling og samarbeid.
Alder
Helsestasjon for ungdom bør selv vurdere om det er behov for en nedre aldersgrense for bruk av tjenesten.
Helsestasjonstilbudet skal gjelde for ungdom opp til 20 år. I noen kommuner kan det være ønskelig å utvide tilbudet til å omfatte ungdom opp til 25 år. Dette kan for eksempel gjelde i:
- større byer
- kommuner med høgskoler, folkehøgskoler eller andre studiesteder
- kommuner som av andre grunner har mange tilflyttende unge
Det er opp til kommunen selv å vurdere om de vil utvide tilbudet til ungdom utover 20 år.
Samtykkekompetanse
Ungdommer over 16 år kan som hovedregel samtykke til helsehjelp selv, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b[9].
Ungdom mellom 12 og 16 år kan samtykke til helsehjelp når foreldrene ikke er informert eller når det følger av tiltakets art, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav c. Dersom ungdommen er mellom 12 og 16 år skal det ikke gis opplysninger til foreldrene når ungdommen ikke ønsker det av grunner som bør respekteres, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4[9].
Innholdet i anbefalingen bygger på forskrift og konsensus i arbeidsgruppa.
Kommunen skal tilby helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 3 første ledd bokstav b[5]. Alle ungdommer opp til 20 år skal ha et tilbud i helsestasjonstjenesten. Tilbudet til ungdom bør organiseres som en helsestasjon for ungdom, som innebærer åpningstider etter skoletid, mulighet for drop-in-konsultasjoner og ansatte med gode kommunikasjonsferdigheter og god kunnskap om ungdomshelse.
De siste årene har det vært økende internasjonalt fokus på om helsetjenestene er godt nok tilrettelagt til å håndtere ungdoms helsebehov. WHO har utarbeidet kriterier for ungdomsvennlige helsetjenester (WHO, 2012). Helsetjenestene må i følge WHO være:
- Tilgjengelige og til å stole på
- Akseptable slik at ungdommen er villig til å bruke tjenesten
- Rettferdige og gi et tilbud til alle – ikke bare til utvalgte grupper
- Passende til ungdommenes behov
- Effektive slik at tjenesten blir gitt på riktig måte
En undersøkelse fra TNS Gallup fra 2009 viste at 79,3 % av landets kommuner hadde tilbud om helsestasjon for ungdom. Tilbudet er ofte organisert med egen lokalisering, åpningstider etter skoletid og mulighet til å kontakte helsepersonell på SMS eller e-post (Helsedirektoratet, 2012[312]). Undersøkelser fra to ulike kommuner i Norge har vist at ungdom henvender seg til helsestasjon for ungdom med spørsmål innenfor et bredt spekter av temaer. Mange henvender seg til tjenesten med spørsmål knyttet til seksuell helse, prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner, men tjenesten benyttes også av ungdom som har behov for å snakke med en voksen om eksempelvis kjærlighetssorg, spiseforstyrrelser, selvbilde, mobbing samt tobakk, alkohol og andre rusmidler (Helsedirektoratet, 2012[312]).
En organisering av helsestasjonstilbudet til ungdom i tråd med dette vil være viktig for å sikre et godt tilbud som appellerer til ungdom.
Ungdata-undersøkelsen fra 2015 viste at det er små sosioøkonomiske forskjeller i bruk av helsetjenester blant ungdom. Besøk hos helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten og psykolog/psykiater er derimot vanligst blant ungdom i familier med lav sosioøkonomisk status, og da særlig blant jenter (NOVA, 2016)[181]. Helsestasjon for ungdom kan derfor oppfattes som et viktig tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse blant ungdom.
Enkelte helseproblemer rammer ungdom i særlig grad: spiseforstyrrelser, psykiske helseplager, stress og press, selvskading og selvmordsatferd, ulykker, seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter (FHI, 2015)[41]. I et folkehelseperspektiv kan derfor helsestasjon for ungdom bli en bidragsyter og pådriver i arbeidet for å nå nasjonale mål for prioriterte innsatsområder overfor ungdom.
312. Helsetilbudet til ungdom og unge voksne. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS. 2012.
5. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. FOR-2018-10-19-1584. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-03-450. https://lovdata.no/SF/forskrift/2018-10-19-1584.
9. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). LOV-1999-07-02-63. Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63.
41. Folkehelserapporten 2014: helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt; 2014. Rapport 2014:4. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf. http://www.fhi.no/dokumenter/4313e1cf39.pdf.
181. A. Bakken, L.R. Frøyland, M.AA. Sletten. Sosiale forskjeller i unges liv: hva sier Ungdata-undersøkelsene?. Oslo: NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2016. Rapport nr. 3/16. Tilgjengelig fra: http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf. http://www.hioa.no/content/download/123772/3198955/file/Sosiale-forskjeller-i-unges-liv-NOVA-Rapport-3-2016-18-april-.pdf.
Sist faglig oppdatert: 11. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Helsestasjon for ungdom: Alle kommuner skal ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom opp til 20 år [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. november 2019, lest 26. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/helsestasjon-for-ungdom/helsestasjon-for-ungdom-alle-kommuner-skal-ha-et-gratis-helsestasjonstilbud-til-ungdom-opp-til-20-ar