Gå til hovedinnhold
  1. Forsiden
  2. Barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger – oppfølging og samarbeid etter utskrivelse fra nyfødtavdeling (HØRINGSUTKAST)
  3. Oppfølging og samarbeid

Helsestasjonen bør gi tilpasset oppfølging av ernæring og vekst til barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Se informasjon på høringssiden.

Helsestasjon bør være oppmerksom på

  • om barnet har behov for hyppigere vekstkontroller, og om foreldrene har behov for tilpasset veiledning, spesielt de første månedene etter utskrivelse fra nyfødtavdelingen
  • om barnet har behov for berikning av morsmelk eller spesialtilpasset morsmelkerstatning og tilskudd av vitaminer/mineraler. Slike vurderinger bør ev. fremgå av epikrisen og skje i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
  • samspillet mellom foreldrene og barnet i spisesituasjonen dersom barnet har ernæringsvansker (se også anbefaling om samspill)
  • å tilpasse råd og veiledning om tidspunkt for introduksjon av fast føde til barnets individuelle utvikling, grad av prematuritet, modenhet og ernæringsmessige behov
  • å tidlig vurdere involvering av fastlege, annen kommunal helsetjeneste og/eller spesialisthelsetjenesten dersom et barn med høy risiko for langvarige og sammensatte spisevansker (se praktisk informasjon) utvikler ernæringsvansker

Spesielt for barn med utilstrekkelig vekst før fødsel og/eller under oppholdet på nyfødtavdelingen:

  • Mindre vektoppgang enn forventet bør utløse raskere oppfølging og tiltak, spesielt de første månedene etter utskrivelse fra nyfødtavdelingen.
  • En stor økning i hodeomkrets kan anses normalt dersom den samsvarer med økning i vekt og lengde (se praktisk informasjon), men dersom andre symptomer eller annen informasjon tilsier det bør henvisning til spesialisthelsetjenesten vurderes.
  • Ved lengde under 3-prosentil ved fødsel og fortsatt høyde under 3-prosentil ved 3-4 års alder bør henvisning til spesialisthelsetjenesten vurderes.
  • Økning i kroppsmasseindeks (KMI) i forhold til kurven etter 2 års alder, samtidig som KMI nærmer seg overvekt (se praktisk informasjon for mer detaljert forklaring), bør føre til at temaet tas opp med foreldrene.

Spesielt for barn født premature:

  • Korrigering for prematuritet bør benyttes ved vurdering av lengde, vekt og hodeomkrets frem til 2 års alder.

Se også anbefalinger om tilrettelegging for tilpasset oppfølging på systemnivå og tjenestenivå.

Ernæring og vekst er sentrale tema i helsestasjonsprogrammet (Helsestasjon 0–5 år). Programmet inkluderer rutinemessige målinger av vekt og lengde og hodeomkrets. I skolehelsetjenesten anbefales det målinger i 1., 3. og 8. trinn, se Vekt og høyde: Skolehelsetjenesten bør måle vekt og høyde på barn og unge.

Med unntak av noen sjeldne medisinske tilstander, anbefales morsmelk til alle barn, og barn i målgruppen for denne retningslinjen kan ha særlig stor nytte av å få morsmelk. Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, og det ikke er særskilte ernæringsmessige behov, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks levemånedene. Se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

For barn som omfattes av denne retningslinjen kan det kreves tilpasninger i oppfølgingen av ernæring og vekst. Dette kan for eksempel inkludere:

  • justering eller tilpasninger av råd og veiledning, i forhold til amming og tidspunkt for introduksjon av fast føde
  • hyppigere vektkontroller ved behov, med mål om tidlig identifisering av avvikende vekst 
  • vurdering av behov for tilskudd eller andre tiltak
  • tverrfaglig samarbeid og/eller veiledning fra spesialisthelsetjenesten
  • henvisning til spesialisthelsetjenesten

Generelt om tilpasset oppfølging av ernæring og vekst

Vær oppmerksom på at barn i målgruppen for denne retningslinjen oftere enn andre barn, kan ha utfordringer som kan påvirke spising og ernæring, og dermed også et særlig behov for veiledning og tilpasset oppfølging. Barnet kan for eksempel ha:

  • medisinske forhold knyttet til lunge- eller hjertefunksjon, der barnet har økt behov for tilpasset ernæring samtidig som barnet har fysiske utfordringer knyttet til det å få i seg føde
  • svake eller utydelige signaler på sult og metthet
  • dårligere regulering av sult og metthet, ofte med små og hyppige måltider
  • vansker med koordinering av suging, svelging og pusting
  • vegring mot oral stimulering knyttet til munn/svelg
  • økt sensitivitet for lyd/lys/stimuli i spisesituasjonen
  • økt søvnbehov, med manglende evne til oppvåkning til måltid, eller innsovning under mating
  • lav oral og generell muskeltonus, med rask utmattelse ved spising
  • umoden mage- og tarmfunksjon, inkludert refluks og forstoppelse
  • sensitivitet for klumper og nye teksturer i mat
  • selektivt eller kresent spisemønster
  • redusert positiv respons i samspill (for eksempel lite smil, lav sosial kontakt)
  • reguleringsvansker med uro og gråt
Behov for vekstkontroller utover det universelle helsestasjonsprogrammet 

Vurder om det er informasjon i epikrisen eller annen dokumentasjon som tilsier behov for hyppigere vekstkontroller, særlig de første månedene etter utskrivelse fra nyfødtavdeling. Slik informasjon kan for eksempel være at barnet

  • har tilstander som gir økt energibehov
  • hadde utilstrekkelig vekst før fødsel, i nyfødtperioden eller senere i forløpet
  • har økt risiko for ernæringsvansker, for eksempel relatert til generell umodenhet, utfordringer med samspill, motorikk, eller store ernæringsvansker i nyfødtperioden
  • er anbefalt ekstra kontroller av andre årsaker

Behovet vil variere avhengig av alder. Det kan for eksempel innebære ukentlig eller oftere vekstkontroller de første ukene etter utskrivelse fra nyfødtavdeling, med deretter gradvis nedtrapping etter behov. Dersom det ikke foreligger informasjon som tilsier noe annet vurderes behovet ut ifra utviklingen på kurven og det helhetlige kliniske bildet.

Tilskudd av energi og næringsstoffer

Generelle anbefalinger om vitamin- og mineraltilskudd, inkludert tilskudd av vitamin D til alle ammede barn, gjelder også for barn som omfattes av denne retningslinjen. I tillegg kan noen barn ha behov for ekstra tilskudd av energi og næringsstoffer, enten i form av beriket morsmelk, spesialtilpasset morsmelkerstatning eller spesifikke vitamin- eller mineraltilskudd. Behovet for og varigheten av slike tilskudd vurderes individuelt basert på barnets helsetilstand og vekstutvikling. Slike vurderinger kan være kompliserte og bør skje i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Beskrivelse av ulike typer berikning, morsmelkerstatninger og tilskudd finnes i Barnelegeforeningens Nyfødtveileder, punktene 14.4 og 14.5 (helsebiblioteket.no) og Foreldreinformasjon i Barnelegeforeningens Nyfødtveileder, pkt. 14.9 (helsebiblioteket.no).

Vurdering av samspill i spisesituasjon 

Samspillvansker og spisevansker kan ofte henge tett sammen. Vurdering av samspillet mellom foreldrene og barnet i spisesituasjonen er en forutsetning for å kunne gi målrettet veiledning. Det kan spesielt gjelde veiledning knyttet til å tolke barnets signaler, for eksempel interesse, nysgjerrighet og eventuelt vegring. Se også anbefaling om samspill.

Tidspunkt for introduksjon av fast føde

Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring anbefaler at barn bør få annen mat enn morsmelk når det er seks måneder gammelt. Fast føde kan startes i tillegg til amming eller morsmelkerstatning fra 4 måneders alder, dersom det er behov for annen mat enn melk. Det forutsetter at barnet er fysisk modent til det. Generelt gjelder dessuten at annen mat introduseres gradvis, og mengden økes forsiktig i takt med barnets behov og signaler. For modenhetstegn se Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring.

For barn i målgruppen kan det være nødvendig med tilpasninger i rådene, både for å unngå for tidlig og for sen introduksjon av fast føde. Dersom det er høy risiko for spisevansker (se punkt under), eller det er motoriske eller andre medisinske utfordringer, er det særlig viktig at introduksjonen starter forsiktig og skjer gradvis. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten kan være nødvendig. Se også begrunnelse.

Ved ernæringsvansker hos barn med høy risiko for langvarige og sammensatte spisevansker 

Vurder om det er informasjon i epikrise eller fra annen kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten om forhold som kan tilsi særlig økt risiko for mer langvarige og komplekse spisevansker, for eksempel:

  • ekstremt prematur fødsel
  • ekstremt lav fødselsvekt
  • cerebrale skader i nyfødtperioden
  • store spise/ernæringsvansker i nyfødtperioden eller første leveår

Ved ernæringsvansker, ha lav terskel for å involvere fastlege eller annen kommunal helsetjeneste. Vurder om det er aktuelt å ha direkte dialog med relevant helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Hvilken tjeneste det er aktuelt å involvere først vil variere med barnets alder, type vanske, om det samtidig er avvikende vekst og av kompleksiteten av ernæringsvanskene.

Spesielt om tilpasninger i oppfølging av ernæring og vekst for barn som hadde utilstrekkelig vekst før fødsel eller i nyfødtperioden 

Informasjon om eventuell utilstrekkelig vekst i fosterlivet (intrauterin veksthemming/født liten for svangerskapsalder) eller under oppholdet på nyfødtavdelingen (ekstrauterin veksthemming) bør framgå av epikrise og ev. annen informasjon fra spesialisthelsetjenesten, se anbefaling om tilpasset oppfølging. Det inkluderer både vekt, lengde og hodeomkrets.

For helsestasjonen er det relevant å gjøre noen tilpasninger i oppfølgingen for denne gruppen barn. Dette kan for eksempel være:

1. Raskere oppfølging og tiltak ved bekymring for utilstrekkelig vekst

Ved langsom eller manglende vektoppgang, som innebærer fall i prosentiler, er det behov for raskere oppfølging og tiltak enn hos andre barn. Dette gjelder særlig første leveår og er blant annet knyttet til at disse barna:

  • kan ha mindre ernæringsmessige reserver og tåler næringsunderskudd dårligere
  • på grunn av tidligere ernærings- og veksthistorie har særlig behov for tilstrekkelig ernæring de første leveårene for å forebyggende negative helseeffekter på lang sikt

Relevante tiltak ved fall i prosentiler kan være

  • hyppigere vekstkontroller
  • forsterket veiledning om amming, spising og/eller samspill
  • justering av ernæring (f.eks. energiberikning, tillegg eller introduksjon av fast føde)
  • tverrfaglig vurdering og/eller veiledning fra spesialisthelsetjenesten

Vær oppmerksom på at det noen ganger forventes at barnet skal ha «innhentingsvekst». Innhentingsvekst innebærer at barnet har en raskere vekst enn vanlig, for å hente inn den veksthemmingen som har skjedd tidligere, fram til barnet finner "sin kurve". Ved vurdering av innhentingsvekst etter de første levemånedene vil lengdevekst være særlig viktig å følge med på. Det er normalt at innhentingsvekst tar tid, og kan vare i 2 år avhengig av grad av prematuritet og veksthemming.

2. Vurdering ved rask innhentingsvekst av hodeomkrets

Hos barn med utilstrekkelig vekst i fosterlivet er det vanlig med innhentingsvekst også for hodeomkrets. En økning i hodeomkrets som krysser flere prosentilkanaler opp fra en lav verdi, og som samsvarer med en økning i vekt og lengde, anses som normalt. En henvisning til spesialisthelsetjenesten er derfor ikke nødvendig med mindre andre alarmsymptomer eller annen informasjon tilsier det.

Ved vurdering av hodeomkrets hos barn med tidligere veksthemming er det derfor relevant å

  • se utviklingen i sammenheng med utviklingen av vekt og lengde
  • vurdere barnets totale kliniske bilde
  • være oppmerksom på eventuelle tilleggssymptomer som likevel kan tilsi behov for videre utredning
3. Manglende innhentingsvekst for lengde/høyde

Barn som ved fødsel hadde lengde under 3 prosentil (korrigert for eventuell prematuritet), og som ved 3–4 års alder fortsatt ligger under 3-prosentilen for høyde (dvs. ikke har hatt forventet høyde-innhentingsvekst), bør henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering med mindre det er avklart at dette ikke er nødvendig. Videre utredning og eventuell behandling vurderes av spesialisthelsetjenesten. Vanlige rutiner for henvisning følges dersom det er avflatende tilvekst og/eller mistanke om underliggende sykdom (se Veiing og måling i retningslinje for helsestasjonen).

4. Forebygging av overvekt/fedme og metabolske langtidseffekter hos barn som er født små for svangerskapsalder og/eller som har hatt store ernæringsutfordringer i nyfødtperioden eller de første 1-2 leveårene

Disse barna kan vise innhentingsvekst i flere år etter fødsel, og en økning i kroppsmasseindeks (KMI), fra en lav verdi, er oftest en del av en normal korrigering. Dersom KMI senere i barne- og ungdomsalder nærmer seg grensen for overvekt, og særlig dersom KMI tydelig øker i forhold til kurven, kan det være riktig å:

  • ta opp temaet overvekt tidlig. Det betyr at det noen ganger er naturlig å ta opp temaet før KMI har krysset grensen for overvekt. Det kan for eksempel være i forbindelse med en konsultasjon der man uansett ser på barnets vekst på kurven sammen med foreldrene.
  • vurdere om det foreligger informasjon om sykdommer eller tilstander hos barnet som kan bidra til utvikling av overvekt. Slik informasjon kan ha betydning for vurderingen av hvilke tiltak som vil være mest effektive. Eksempler kan være hjerte- eller lungesykdom, motoriske vansker og kognitive eller sosiale utfordringer.

Spesielt om tilpasninger i oppfølging av ernæring og vekst for barn født premature

Korrigering for svangerskapsalder fram til 2 års alder

Hos barn født premature vurderes vekst ut fra korrigert alder frem til barnet er to år gammelt. Dette innebærer at de samme vekstkurvene som for andre barn benyttes, men målingene tolkes ut fra korrigert alder. Noen EPJ-systemer kan beregne og vise både korrigerte og ukorrigerte verdier i de vanlige kurvene. Dersom systemet ikke støtter dette, kan korrigeringen gjøres manuelt og vurderingen dokumenteres. Se også helsestasjonsprogrammet Veiing og måling.

Tilpasset oppfølging av ernæring og vekst

Ernæring tidlig i livet har stor betydning for barns vekst, utvikling og helse – både på kort og lang sikt. Oppfølging av ernæring og vekst er derfor en sentral del av det generelle helsestasjonsprogrammet.

Barn i målgruppen for denne retningslinjen er særlig sårbare for å få utfordringer knyttet til ernæring og vekst, både med tanke på forekomst, kompleksitet og alvorlighetsgrad av utfordringene (Arora et al., 2022; Embleton et al., 2023; Norman et al., 2022; Pados et al., 2021; Purwandari et al., 2023; Walton et al., 2022). Dette ligger til grunn for anbefalingen om tilpasset oppfølging. Verken forskning (Mohandas et al., 2023; Rana et al., 2020), klinisk erfaring eller internasjonale anbefalinger. WHO recommendations for care of the preterm or low-birth-weight infant (who.int) gir imidlertid grunnlag for å anbefale spesifikke oppfølgingsprogrammer knyttet til ernæring og vekst rettet mot målgruppen.

Derfor anbefales det ikke et fast, utvidet helsestasjonsprogram for barn i målgruppen, men at tiltak bygger på generelle prinsipper i det universelle helsestasjonsprogrammet, og tilpasses det enkelte barn og families behov. Helsedirektoratets anbefalinger er primært en konkretisering av hvordan tilpasset oppfølging av ernæring og vekst kan foregå i en norsk kontekst, og er dermed også i stor grad basert på klinisk erfaring og bruker- og pårørendeerfaring.

Av de som er født premature har særlig barn født svært- og ekstremt premature økt risiko for utfordringer med spising, både på kort og lang sikt (Fucile et al., 2022). Forskning og klinisk erfaring tilsier imidlertid at også barn født moderat premature uten komplikasjoner, og med kortvarig opphold på nyfødtavdelingen, kan ha økt behov for støtte og oppfølging av ernæring og vekst på helsestasjonen – særlig i den første tiden etter utskrivelse fra nyfødtavdeling (Lapillonne et al., 2019).

Se også anbefaling om tilpasset oppfølging, for informasjon om generelle vurderinger og tiltak.

Følgende gjelder for hele målgruppen som omfattes av retningslinjen

Hyppighet av vekstkontroller

Hyppigere vekstkontroller kan, som tillegg til den kliniske helhetsvurdering, være et verktøy for å støtte opp under vurderinger knyttet til ernæring og vekst ved å bidra til

  • tidlig identifisering av avvikende vekst
  • rask igangsetting av tiltak ved behov
  • bedre tilpasning av ernæringsråd og oppfølging
Berikning av morsmelk/morsmelkerstatning og andre næringstilskudd

Med unntak av noen sjeldne medisinske tilstander, anbefales morsmelk til alle barn, jf. Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring, herunder barn født premature og/eller med veksthemming før fødsel eller i nyfødtperioden (Embleton et al., 2023; Lapillonne et al., 2019; WHO recommendations for care of the preterm or low birth weight infant, 2022).

En del barn i målgruppen kan imidlertid ha behov for energi og næringsstoffer utover det som dekkes av morsmelk eller standard morsmelkerstatning, for eksempel på grunn av økt energibehov ved hjerte- og lungeproblemer eller veksthemming før fødsel og/eller under innleggelsen på nyfødtavdelingen. Kompleksiteten i disse vurderingene tilsier at det ligger til spesialisthelsetjenesten å gi individuelle anbefalinger om dette, som helsestasjonen kan følge opp i samarbeid med foreldre.

Tilskudd av mineralet jern

Barn født premature og/eller med lav fødselsvekt av annen årsak har lavere jernlagre, har oftere raskere tilvekst og høyere jernbehov enn barn med normal fødselsvekt. De har derfor høyere risiko for jernmangelanemi. Uten tilskudd skjer tidlig uttømming av jernlagre ofte allerede ved 1–2 måneders alder hos de minste barna, og noe senere (4–6 måneder) hos barn født moderat premature eller med moderat veksthemming.

WHO (WHO recommendations for care of the preterm or low-birth-weight infant, 2022 (who.int)) og The European Society for Paediatric Gastroenterology Hepatology and Nutrition (ESPGHAN) (Embleton et al., 2023) anbefaler derfor jerntilskudd til barn født premature og/eller med lav fødselsvekt, da dette reduserer risikoen for jernmangelanemi. Denne vurderingen bør gjøres av spesialisthelsetjenesten før utskrivelse fra nyfødtavdelingen og framgå av epikrisen.

Vitamin D

I tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring og internasjonale anbefalinger (Embleton et al., 2023; Lapillonne et al., 2019; WHO recommendations for care of the preterm or low birth weight infant, 2022) anbefales vitamin D – tilskudd til alle ammede barn.

Andre tilskudd

Helsedirektoratet anbefaler, i tråd med anbefalinger fra WHO WHO recommendations for care of the preterm or low-birth-weight infant fra 2022 og ESPGHAN (Embleton et al., 2023) at andre tilskudd til barnet vurderes individuelt. Klinisk erfaring tilsier at dette er komplekse vurderinger, som bør gjøres  av spesialisthelsetjenesten.

Vurdering av samspill i spisesituasjon

Samspillvansker og spisevansker kan ofte henge tett sammen. For å sikre en målrettet veiledning, bør eventuelle utfordringer knyttet til spising ses i sammenheng med foreldrenes samspill med barnet i spisesituasjonen. Dette underbygges av forskning (Vizzari et al., 2023; Walton et al., 2022) og klinisk erfaring. Se også anbefaling om samspill.

Tidspunkt for introduksjon av fast føde

De tidligste tegn til at et barn er modent for most mat kan observeres fra ca. 3 måneders alder (for premature 3 måneder korrigert alder) (Appropriate age range for introduction of complementary feeding into an infant's diet - - 2019 - EFSA Journal - Wiley Online Library). Klinisk erfaring er dessuten at både for rask, men også sen introduksjon av nye smaker og konsistenser, kan øke risikoen for spisevegring i målgruppen. Dette tilsier en forsiktig og gradvis introduksjon.

WHO anbefaler generelt at alle barn, også barn født premature, når mulig, bør fullammes til 6 måneders alder, og har ikke gitt spesifikke anbefalinger for tidspunkt for introduksjon av fast føde hos barn født premature. Dette er grunnet i manglende forskningskunnskap for denne gruppen (WHO Guideline for complementary feeding of infants and young children 6–23 months of age (who.int)). Det er også svært begrenset kunnskapsgrunnlag knyttet til introduksjon av allergene matvarer og gluten til barn født premature (Chiale et al., 2021). Det manglende kunnskapsgrunnlaget viser seg også i form av at praksis varierer betydelig mellom land og innad i land, knyttet til hvilke råd som gis (Liotto et al., 2020).

Det er per 2025 ikke identifisert sikre forskningsbaserte holdepunkter for at det foreligger en nedre aldersgrense for når barn født premature kan introduseres for annen mat enn melk.  Forskningskunnskapen om hva som forårsaker utvikling av atypisk spiseadferd er dessuten generelt begrenset, utover at en rekke ulike faktorer kan være involvert (Mudholkar et al., 2023). Helsedirektoratet har derfor ikke funnet vitenskapelig grunnlag for å gi helt spesifikke anbefalinger om tiltak på dette området. Den store variasjonen mellom barn som omfattes av denne retningslinjen tilsier dessuten at tidspunktet og tiltakene må tilpasses individuelt, blant annet basert på generelle modenhetstegn, nevrologiske funksjon og barnets vekst. I en klinisk setting kan det særlig oppstå usikkerhet knyttet til de aller mest premature barna og barn som har en forsinket motorisk utvikling, og for disse barna vil informasjon og råd fra - og samarbeid med spesialisthelsetjenesten være særlig aktuelt.

Ved ernæringsvansker hos barn med høy risiko for langvarige og sammensatte spisevansker

Noen barn som omfattes av denne retningslinjen, vil ha særlig økt risiko for mer langvarige og komplekse spisevansker. Informasjon om forhold som kan tilsi særlig økt risiko, og dermed behov for ekstra årvåkenhet bør derfor framgå av epikrise eller ev. senere journalnotater som formidles fra spesialisthelsetjenesten. Klinisk erfaring tilsier at i slike tilfeller bør tverrfaglig samarbeid vurderes tidlig, fortrinnsvis før spisevanskene oppstår. Det kan både innebære samarbeid innad i kommunal helse- og omsorgstjeneste og eventuelt med spesialisthelsetjenesten. Se også forskningsgrunnlaget knyttet til senfølger, langvarige spisevansker, i anbefalingen om tilrettelegging for tilpasset oppfølging på tjenestenivå.

Spesielt for barn med utilstrekkelig vekst før fødsel og/eller i nyfødtperioden

Mindre vekstoppgang enn forventet

Tidlig identifisering av vekstavvik, slik at tiltak kan igangsettes, er avgjørende for å støtte barnets vekst og utvikling – både på kort og lang sikt. Barn som er født små for svangerskapsalder (SGA), og/eller som har hatt utilstrekkelig vekst under innleggelsen i nyfødtavdelingen, vil ha mindre energireserver. De vil dermed ha mindre evne til å tåle perioder med utilstrekkelig næringsinntak. Helsedirektoratet anbefaler derfor at en mindre vektoppgang enn forventet, som innebærer et fall i prosentiler, hos disse barna bør utløse raskere oppfølging og tiltak, spesielt de første månedene etter utskrivelse fra nyfødtavdelingen.

Disse barna kan i tillegg ofte forventes å ha en periode med innhentingsvekst (Fenton et al., 2024). En avflatning eller nedadgående krysning i kurven hos et barn som forventes å ha rask vekst, vil dermed kunne representere et større avvik fra det forventede enn hos andre barn.

Barn født ekstremt premature og/eller med alvorlig veksthemming i svangerskapet eller nyfødtperioden, kan erfaringsmessig ha innhentingsvekst i 2 år, noen ganger enda lengre. Premature barn født mellom 28-32 uker av svangerskapet eller som har opplevd veksthemming av mindre alvorlig karakter, kan oftere ha oppnådd innhenting allerede etter 7-9 måneder etter fødsel. Innhenting av lengdevekst tar ofte lengre tid enn innhenting av vekt.

Økning i hodeomkrets som følger utvikling i vekt og lengde

I den generelle retningslinjen for helsestasjon 0–5 år anbefales det at barn som krysser flere prosentilkanaler oppover i hodeomkrets, vurderes nærmere, og ved kryssing av 3 prosentiler henvises til spesialisthelsetjenesten med spørsmål om hydrocephalusutvikling. Barn som har hatt veksthemming før fødsel eller i nyfødtperioden, vil ofte vise innhentingsvekst i både vekt, lengde og hodeomkrets i løpet av det første leveåret. Et sånt vekstmønster, hos et ellers friskt barn, vil derfor vanligvis representere forventet innhentingsvekst og ikke være uttrykk for utvikling av “vannhode” (hydrocephalus).

Manglende innhentingsvekst for lengde/høyde

Barn født ekstremt premature og/eller med veksthemming før fødsel eller i løpet av første leveår, oppnår i gjennomsnitt noe lavere slutthøyde enn terminfødte barn. Likevel vil de fleste oppnå høyde innenfor normalområdet ved voksen alder. En undergruppe av barn født små for svangerskapsalder (SGA) oppnår ikke forventet innhentingsvekst (Elmrayed et al., 2023). I tråd med nasjonal og internasjonal klinisk praksis (Barnelegeforeningens Generelle veileder i pediatri,, pkt. 2.2 Kortvoksthet og vekstretardasjon (helsebiblioteket.no)), anbefaler Helsedirektoratet at barn som ved fødsel hadde lengde <2SD korrigert for svangerskapsalder og som ved 3–4 års alder fortsatt ligger <2SD for høyde, bør henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering med mindre noe annet er avklart. Noen av disse barna kan ha nytte av behandling med veksthormon. Dette vurderes av spesialisthelsetjenesten etter grundig utredning.

Forebygging av overvekt og metabolske langtidseffekter

Barn født premature og/eller med lav fødselsvekt eller med utilstrekkelig vekst i nyfødtperioden har i gjennomsnitt lavere kroppsmasseindeks (KMI) enn terminfødte i barnealder (Elmrayed et al., 2023; Martinez-Jimenez et al., 2020). Generelt for barn født premature er det ikke dokumentert økt forekomst av overvekt, men enkelte studier viser en tendens til økt forekomst av overvekt hos ungdommer (Jamaluddine et al., 2023; Vinther et al., 2023).

Det er kjent at personer som opplevde underernæring med veksthemming tidlig i livet, inkludert før fødsel, dersom de som senere utvikler overvekt, har økt risiko for blant annet hjerte-kar sykdom, type 2 diabetes og høyt kolesterol. Årsaken er trolig sekvensiell: dvs. at utilstrekkelig tilførsel av energi og næringsstoffer tidlig i livet påvirker både organutvikling, samt funksjonen, og forholdet mellom fett og fettfri masse i kroppen. Dette kan igjen påvirke kroppens toleranse for overvekt og derav risiko for utvikling av overvektrelaterte sykdommer (Wells et al., 2020).

Dersom barn eller ungdom som opplevde betydelig veksthemming tidlig i livet viser tydelige tegn til utvikling mot overvekt bør temaet overvekt derfor tas opp tidlig og sees i et helhetlig perspektiv for å kunne sette inn forebyggende tiltak tidlig.

Spesielt for barn født premature

Korrigering for svangerskapsalder

Det er etablert praksis både nasjonalt og internasjonalt å korrigere for prematuritet ved vurdering av vekst hos premature barn. Korrigert alder beregnes ut fra forventet termin, og benyttes for å unngå feilaktige forventninger til vekstutvikling. Se også helsestasjonsprogrammet Veiing og måling.

Et barn født til termin forventes for eksempel å vokse raskere mellom 1-2 måneders- enn mellom 5-6 måneders alder, og ved å korrigere sammenligner man veksten hos et barn født prematurt med barn på samme utviklingsstadium.

Korrigering er særlig viktig hos de mest premature barna, som ofte også har hatt veksthemming før eller etter fødsel. Disse barna kan bruke opptil to år på å finne sin stabile prosentilkanal i vekstkurven. Barn født moderat premature har ofte raskere innhentingsvekst og stabiliserer seg tidligere i vekstkurven (Lindstrom et al., 2019).

Referanser

Arora, I., Bhandekar, H., Lakra, A., Lakra, M. S., & Khadse, S. S. (2022). Filling the Gaps for Feeding Difficulties in Neonates With Hypoxic-Ischemic Encephalopathy. Cureus, 14(8), e28564.

Chiale, F., Maggiora, E., Aceti, A., Liotto, N., Coscia, A., Peila, C., . . . Cresi, F. (2021). Complementary Feeding: Recommendations for the Introduction of Allergenic Foods and Gluten in the Preterm Infant. Nutrients, 13(7).

Elmrayed, S., Pinto, J., Tough, S. C., McDonald, S. W., Scime, N. V., Wollny, K., . . . Fenton, T. R. (2023). Small for gestational age preterm infants and later adiposity and height: A systematic review and meta-analysis. Paediatr Perinat Epidemiol, 37(7), 652-668.

Embleton, N. D., Jennifer Moltu, S., Lapillonne, A., van den Akker, C. H. P., Carnielli, V., Fusch, C., . . . Domellof, M. (2023). Enteral Nutrition in Preterm Infants (2022): A Position Paper From the ESPGHAN Committee on Nutrition and Invited Experts. J Pediatr Gastroenterol Nutr, 76(2), 248-268.

Fenton, T. R., Merlino Barr, S., Elmrayed, S., & Alshaikh, B. (2024). Expected and Desirable Preterm and Small Infant Growth Patterns. Adv Nutr, 15(6), 100220.

Fucile, S., Samdup, D., MacFarlane, V., & Sinclair, M. A. (2022). Risk Factors Associated With Long-term Feeding Problems in Preterm Infants: A Scoping Review. Adv Neonatal Care, 22(2), 161-169.

Jamaluddine, Z., Sharara, E., Helou, V., El Rashidi, N., Safadi, G., El-Helou, N., . . . Campbell, O. M. R. (2023). Effects of size at birth on health, growth and developmental outcomes in children up to age 18: an umbrella review. Arch Dis Child, 108(12), 956-969.

Lapillonne, A., Bronsky, J., Campoy, C., Embleton, N., Fewtrell, M., Fidler Mis, N., . . . Nutrition, E. C. o. (2019). Feeding the Late and Moderately Preterm Infant: A Position Paper of the European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology and Nutrition Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr, 69(2), 259-270.

Lindstrom, L., Ahlsson, F., Lundgren, M., Bergman, E., Lampa, E., & Wikstrom, A. K. (2019). Growth patterns during early childhood in children born small for gestational age and moderate preterm. Sci Rep, 9(1), 11578.

Liotto, N., Cresi, F., Beghetti, I., Roggero, P., Menis, C., Corvaglia, L., . . . Gastroenterology-Italian Society Of, N. (2020). Complementary Feeding in Preterm Infants: A Systematic Review. Nutrients, 12(6).

Martinez-Jimenez, M. D., Gomez-Garcia, F. J., Gil-Campos, M., & Perez-Navero, J. L. (2020). Comorbidities in childhood associated with extrauterine growth restriction in preterm infants: a scoping review. Eur J Pediatr, 179(8), 1255-1265.

Mohandas, S., Rana, R., Sirwani, B., Kirubakaran, R., & Puthussery, S. (2023). Effectiveness of Interventions to Manage Difficulties with Breastfeeding for Mothers of Infants under Six Months with Growth Faltering: A Systematic Review Update. Nutrients, 15(4).

Mudholkar, A., Korostenski, L., Blackwell, D., & Lane, A. E. (2023). Factors associated with the early emergence of atypical feeding behaviours in infants and young children: A scoping review. Child Care Health Dev, 49(1), 1-19.

Norman, V., Zuhlke, L., Murray, K., & Morrow, B. (2022). Prevalence of Feeding and Swallowing Disorders in Congenital Heart Disease: A Scoping Review. Front Pediatr, 10, 843023.

Pados, B. F., Hill, R. R., Yamasaki, J. T., Litt, J. S., & Lee, C. S. (2021). Prevalence of problematic feeding in young children born prematurely: a meta-analysis. BMC Pediatr, 21(1), 110.

Purwandari, H., Purnamasari, M. D., Mulyono, W. A., & Huang, M. C. (2023). Preterm infant cues during breastfeeding and its measurement: A scoping review. Belitung Nurs J, 9(3), 209-217.

Rana, R., McGrath, M., Gupta, P., Thakur, E., & Kerac, M. (2020). Feeding Interventions for Infants with Growth Failure in the First Six Months of Life: A Systematic Review. Nutrients, 12(7).

Vinther, J. L., Cadman, T., Avraam, D., Ekstrom, C. T., Sorensen, T. I. A., Elhakeem, A., . . . Nybo Andersen, A. M. (2023). Gestational age at birth and body size from infancy through adolescence: An individual participant data meta-analysis on 253,810 singletons in 16 birth cohort studies. PLoS Med, 20(1), e1004036.

Vizzari, G., Morniroli, D., D'Auria, A., Travella, P., Bezze, E., Sannino, P., . . . Gianni, M. L. (2023). Feeding Difficulties in Late Preterm Infants and Their Impact on Maternal Mental Health and the Mother-Infant Relationship: A Literature Review. Nutrients, 15(9).

Walton, K., Daniel, A. I., Mahood, Q., Vaz, S., Law, N., Unger, S. L., & O'Connor, D. L. (2022). Eating Behaviors, Caregiver Feeding Interactions, and Dietary Patterns of Children Born Preterm: A Systematic Review and Meta-Analysis. Adv Nutr, 13(3), 875-912.

Wells, J. C., Sawaya, A. L., Wibaek, R., Mwangome, M., Poullas, M. S., Yajnik, C. S., & Demaio, A. (2020). The double burden of malnutrition: aetiological pathways and consequences for health. Lancet, 395(10217), 75-88.

WHO recommendations for care of the preterm or low birth weight infant. (2022). Geneva: World Health Organization. Hentet fra https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/363697/9789240058262-eng.pdf?sequence=1

Problemstilling

Barn født premature eller med økt risiko for nevrologiske senfølger kan ha behov for tilpasninger i oppfølgingen av ernæring som går ut over Helsestasjonens generelle oppfølging og veiledning. Kan det identifiseres noen områder knyttet til ernæring og spising for denne gruppen som skiller seg fra andre barn?

Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingene understøttes av anbefalinger og tilhørende kunnskapsgrunnlag fra WHO og The European Society for Paediatric Gastroenterology Hepatology and Nutrition (ESPGHAN).

I tillegg ble det utført et systematisk søk knyttet til tema ernæring og spisevansker for hele målgruppen for retningslinjen.

Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematiske litteratursøk etter systematiske oversikter og/eller meta-analyser, inkludert individual participant data (IPD) meta-analyser. Søkene var brede og identifiserte dermed også forskningslitteratur som beskriver tiltak rettet mot ernærings- og spisevansker hos barn i målgruppen. Disse artiklene belyser generelle prinsipper knyttet til veiledning om ernæring og bidrar dermed til å understøtte anbefalingene.

Søket ble utført 22. april 2024, og inkluderte artikler publisert fra 1. januar 2019 og framover. Se vedlagt søkestreng og dokumentasjonsark (PDF). Gjennomgang av relevante artikler fra det systematiske søket ble utført av Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har i tillegg utført frihåndssøk i PubMed etter oversiktsartikler knyttet til tema 

  • vekst hos barn født premature
  • konsekvenser av dårlig ernæring og vekst tidlig i livet for vekst og helse senere i livet
  • systematiske oversiktsartikler som omhandlet ernæringsvansker hos barn med komplekse, medfødte hjertefeil med økt risiko for nevrologiske senfølger. Søk ble gjennomført i juni 2025, etter at også denne gruppen ble omfattet av retningslinjen. Det ble der brukt et bredt søkeord ("congenital heart disease") for å sikre at relevante studier kom med.

Medlemmer av den eksterne referansegruppa og interne fagpersoner med kompetanse på spebarnsernæring har også bidratt med relevante artikler.

Helsedirektoratet (2026). Helsestasjonen bør gi tilpasset oppfølging av ernæring og vekst til barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 09. juni 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-fodt-premature-og-andre-nyfodte-med-okt-risiko-for-nevrologiske-senfolger-horingsutkast/oppfolging-og-samarbeid/helsestasjonen-bor-gi-tilpasset-oppfolging-av-ernaering-og-vekst-til-barn-fodt-premature-og-andre-nyfodte-med-okt-risiko-for-nevrologiske-senfolger

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: